Innspill fra Utdanningsforbundet til høring av Prop. 1 S (2025-2026) Statsbudsjettet 2026

Gode og solide rammevilkår i barnehagene og skolene, er avhengig av en robust kommuneøkonomi og det er velkjent at den økonomiske situasjonen er krevende for kommunene og fylkeskommune. Justert for utgiftene til befolkningsendringer gir regjeringens forslag til kommuneopplegget et samlet økt handlingsrom på 1,3 mrd. kr. Med dette forslaget, vil det fortsatt kuttes i budsjettene til velferdstjenestene i kommunene. Svak lovregulering av barnehagene og skolene, gjør at disse er særlig utsatt for fortsatt reduserte økonomiske rammer. Med denne bakgrunnen gir Utdanningsforbundet innspill på følgende programkategorier:

• Programkategori 07.20 Grunnopplæring
• Programkategori 07.30 Barnehager

 Bemanningskrisen i barnehagen må løses

Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett for 2026 videreført en ordning med 200 øremerkede millioner til toppet bemanning i barnehagene over Kap. 231 post 60. Samtidig står barnehagene i Norge i en situasjon hvor hele 71 prosent av barnehagestyrerne enten har måttet stenge avdelinger, redusere åpningstiden eller vurdert å gjøre dette det siste året. Dette skyldes at grunnbemanningen er for lav og en del styrere mener også at bemanningssituasjon er så dårlig at det har vært utrygt eller uforsvarlig for barna å være der det siste året.

Utdanningsforbundet mener derfor at bevilgningen til toppet bemanning økes med 1 mrd. kr over kapitel 231 post 60. Den samlede bevillingen for 2026 på denne posten blir dermed på 1,2 mrd. kr.

Regjeringen har gjennom ulike poster på statsbudsjettet bevilget ekstra midler til økt bemanning og flere barnehagelærere. Blant annet ble det for årets budsjett bevilget 800 mill. kr over kommunenes frie inntekter med en føring om at disse skulle brukes til økt bemanning i barnehagene. Lite av disse pengene er nådd fram til barnehagene. Regjeringen har også foreslått å bevilge 217 mill. kr til økt pedagogtetthet og grunnbemanning i levekårsutsatte områder. Samlet sett er det avsatt om lag 1,2 mrd. kr for å styrke bemanningen og økt pedagogtetthet i barnehagene for 2026.

Utdanningsforbundet mener det haster med å ta tak i bemanningskrisen i barnehagen og at de statlige bevilgningene i større grad enn i dag må målrettes. Vi mener at det bør sikres minst én ekstra barnehagelærer i alle landets barnehager, og en styrket barnehagelærernorm. Dette har en kostnad på 5,7 mrd. kr og vil kreve drøyt 10 000 flere barnehagelærere. Ved å øke bevilgningen på kap. 231 post 60 med 1 mrd. kr, er om lag halvparten av denne kostnaden dekket inn allerede gjennom de ulike bevilgningene som er gjort på ulike poster i budsjettet og kan nås innen få år om det er politisk vilje til dette. 

Pensjon i private barnehager

Et bredt flertall i Stortinget har lagt til grunn at pensjonstilskuddet for private barnehager skal utformes slik at ansatte i private barnehager kan få pensjonsvilkår som er likeverdige med vilkårene for ansatte i kommunale barnehager. Dette ble ytterligere understreket gjennom anmodningsvedtaket i trontaledebatten.

I høringen om nye forskrifter påpeker departementet at dersom det skal etableres en ordning som fullt ut ivaretar Stortingets forutsetninger, vil dette kreve økte bevilgninger. Utdanningsforbundet ber derfor Stortinget om å bevilge tilstrekkelige midler slik at pensjonstilskuddet for private barnehager kan utformes i tråd med Stortingets intensjoner.

Lite forpliktende lesesatsing

Regjeringen foreslår å bevilge 206 mill. kr til en lesesatsing i skolen. Dette ble varslet allerede i sommer. 120 mill. kr av disse skal gå til innkjøp av fysiske lærebøker. Utdanningsforbundet har dessverre altfor ofte sett at midlene som settes av til spesielle oppgaver ikke blir brukt slik de er ment. Derfor er det svært viktig at lærebokmidlene faktisk blir brukt til innkjøp av fysiske lærebøker, og at kommunene nå faktisk søker og satser på dette.

Utdanningsforbundet viser til at utvidelsen av veiledningsordning for nyutdannede lærere i barnehage og på videregående som ble innført høsten 2025, gjennom dette budsjettforslaget nå er finansiert for hele året. De første årene som lærer er den mest kritiske fasen. Svært mange har dessverre sluttet tidlig i jobben, og mange har følt seg overlatt til seg selv. Derfor er dette et viktig at det fortsatt satses på veilederordning for nyansatte lærere, blant annet gjennom å lovfeste ordningen for å gjøre den mer forpliktende for arbeidsgiver. Dette kan bidra til at flere fortsetter i den viktige jobben. Det er likevel skuffende at regjeringen reduserer midlene til videreutdanning for å finansiere videreføring av veiledningsordning for nyutdannede. Utdanningsforbundet ser på dette som en svekkelse av innsatsen for å øke kompetansen til de som er ansatt i undervisningsstillinger i skolen. 

Med vennlig hilsen

Geir Røsvoll 

leder