Høringsinnspill til Utdannings- og forskningskomiteen - Statsbudsjettet 2026

Juristforbundet er interesse- og arbeidstakerorganisasjonen for mer enn 24.000 jurister, advokater og juridiske studenter. Vi ønsker å komme med innspill til seks av budsjettpostene som skal på høring i Utdannings- og forskningskomiteen. 

Kap. 260, post 50/70: Lovgivning og rettsanvendelse som utvikles i takt med samfunnet 

Regjeringen har de siste fem årene ikke styrket universitets- og høyskolesektoren. Årets bevilgning på om lag 0,1 prosent innebærer i praksis nullvekst i institusjonenes kjøpekraft – i en tid der behovet for kompetanse og forskning øker. 

Juridisk kompetanse og rettsvitenskapelig forskning spiller en nøkkelrolle i flere av de største samfunnsutfordringene Norge møter nå og i de kommende årene. Noen eksempler på disse er digitalisering, KI og personvern, beredskap, rettssikkerhet og det grønne skiftet.  

Skal lovgivning og rettsanvendelse unngå å halse etter samfunnsutviklingen, krever dette sterke vitenskapelige miljøer. Uten reell vekst i basisfinansieringen svekkes ressurser til undervisning, og kvaliteten på utdanningen faller. Dette vil i sin tur føre til dårligere kvalitet i lovarbeid, digitalisering, veiledning og rettssikkerhet.  

Det vil bli færre fagstillinger, mindre metodeutvikling, og forskningen taper innovasjons- og konkurransekraft. Videre svekkes kunnskapsgrunnlag for Storting, domstoler og direktorater. Slik vil forvaltningen og rettsstatens kapasitet undergraves, og de samfunnsmessige kostnadene i etterkant vil øke. 

Reell styrking av basisfinansiering er det rimeligste grepet for bedre studiekvalitet, robust forskning og rettssikker forvaltning. 

• Juristforbundet ber om at basisfinansieringen av UH-sektoren styrkes betydelig, herunder at det skjer en fornyet og særskilt evaluering av finansieringen av rettsvitenskapelige studier. 

Kap. 201, post 70: For å nå samfunnets mål trengs rettslige virkemidler som virker 

Juristforbundet støtter at post 70 skal bidra til et solid kunnskapsgrunnlag for kunnskapspolitikken. Likevel er det i liten grad avsatt midler til forskning som belyser hvordan lover, forvaltningspraksis og virkemidler påvirker måloppnåelsen i sektoren. 

Skal Norge lykkes med grønn og digital omstilling, beredskap og effektiv forvaltning, må retten som virkemiddel fungere i praksis. Disse samfunnsområdene styres av komplekse lover og forskrifter, og uten forskning som viser hvordan de faktisk virker, risikerer vi at virkemidlene ikke får ønsket effekt. Dette kan bare sikres gjennom målrettet satsing på rettsvitenskapelig forskning. 

• Juristforbundet ber derfor om at post 70 også omfatter øremerkede midler til forskning på rettslige virkemidler og sektorlover som grunnlag for kunnskapspolitikken. 

Kap. 285, post 71/72: Et regelverk som virker etter hensikten 

Juristforbundet støtter regjeringens forslag om å styrke Forskningsrådets rammer for sikkerhet og beredskap. Samtidig vil vi understreke at grønn omstilling, digitalisering og samfunnssikkerhet forutsetter regelverk som virker etter hensikten. 

Forskningsrådet bør få rom til å utlyse flerårige rettsvitenskapelige forskningsprogrammer som dokumenterer hvordan rettsregler, forvaltningsstruktur og virkemidler faktisk fungerer i praksis – og hvordan de kan forbedres. Uten et slikt kunnskapsgrunnlag risikerer vi uhensiktsmessig regelverk, lavere tillit og svakere beredskap. 

• Juristforbundet ber om at post 71/72 styrkes med øremerkede midler til flerårig rettsvitenskapelig forskning på lovkvalitet, virkemiddeleffekt, digitalisering/KI i forvaltning og domstoler, samt rettssikkerhet i beredskap og offentlig styring. 

Kap. 2410, post 1: Studiestøtten knyttes til Grunnbeløpet og foreslås satt til 1,5 G 

Stortinget har vedtatt å knytte studiestøtten til Grunnbeløpet i løpet av neste stortingsperiode. Regjeringen foreslår å justere satsene for lån og stipend i Lånekassen med 2,1 prosent fra studieåret 2026–2027. Dette er i all hovedsak en prisregulering, og følger ikke opp stortingsvedtaket. Uten G-indeksering risikerer studenter fortsatt svekket kjøpekraft.  

Hovedtrekkene i låne- og stipendordningen har stått uendret i over 20 år. Samtidig viser en rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse fra april 2024 at studenter i dag har betydelig dårligere råd enn for 20 år siden. Tall fra både SSB og SIFOs referansebudsjett viser at dagens studiestøtte ikke dekker nøkterne levekostnader. Deltidsjobb ved siden av studier kan gå utover studiekvalitet og gjennomføring, og studenter kan være avhengig av økonomisk støtte fra foreldre. Vi risikerer at færre har økonomisk mulighet til å ta høyere utdanning, og sosiale forskjeller øker.  

Høyere utdanning er ikke bare en demokratisk rettighet. Det er også kritisk for verdiskaping og produktivitet i samfunnet at vi har kvalifisert arbeidskraft. En styrket studiestøtte er et investeringstiltak for rekruttering, gjennomføring og sosial mobilitet. 

• Juristforbundet ber om at regjeringen følger opp Stortingets vedtak om å knytte studiestøtten til Grunnbeløpet, og den foreslås satt til 1,5 G.