Om PKI - Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens

PKI - Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens er Norges største pasientorganisasjon for transpersoner og Norges nest største organisasjon på LHBT+-feltet. Vi er en organisasjon av, for og med transpersoner. PKI arbeider for et helhetlig, forsvarlig og tilgjengelig helsetilbud for alle med kjønnsinkongruens.

Kap. 440 Politiet

PKI ber komiteen sette av midler til etterforskning av konverteringsterapi og bistand til ofre for konverteringsterapi.

Konverteringsterapi er å krenke en annen ved å bruke psykoterapeutisk, medisinsk, alternativmedisinsk eller religiøst baserte metoder eller lignende systematiske fremgangsmåter for å påvirke noen til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet (straffelovens § 270). Dersom den fornærmede er under 18 år er det ikke krav om at fremgangsmåten må være krenkende for at den skal defineres som konverteringsterapi.

Konverteringsterapi har alvorlige konsekvenser for den enkeltes psykiske helse og livskvalitet (1). Det finnes ingen vitenskapelige bevis for at konverteringsterapi fungerer. 

Konverteringsterapi har vært forbudt gjennom straffeloven siden 1. januar 2024. Imidlertid har det vært svært lite oppfølging av vedtaket i ettertid. Politiet mottar svært få anmeldelser om konverteringsterapi, og de antar at mørketallene er store (2). 

PKI har gjennomført en undersøkelse blant flere hundre transpersoner som har blitt utredet i helsevesenet. 147 av respondentene som har vært utredet for kjønnsinkongruens ved Oslo universitetssykehus de siste årene har opplevd krenkelser og påvirkning til å endre, undertrykke eller fornekte sin kjønnsidentitet. 58 av disse har blitt utredet etter at forbudet mot konverteringsterapi trådde i kraft (3). Det er et rystende høyt tall, og det gjør oss svært bekymret for om disse pasientene kan ha blitt utsatt for konverteringsterapi slik dette defineres i straffelovens § 270.

Vi blir også kontaktet direkte av personer som forteller at de har opplevd krenkende forsøk på å påvirke dem til å endre, undertrykke eller fornekte sin kjønnsidentitet i møte med helsepersonell og terapeuter. Vi oppfordrer alle til å politianmelde slike forhold, men få er villige til å risikere en straffesak. Transpersoner og skeive for øvrig har lav tillit til politiet (4). Mange frykter å bli møtt av kunnskapsmangel og diskriminering dersom de anmelder. I tillegg er mange av disse personene fortsatt i en pasient-behandler-relasjon med den som kan ha utsatt dem for konverteringsterapi, og frykter å permanent miste tilgangen på kjønnsbekreftende helsehjelp dersom de går til anmeldelse. Det finnes heller ikke noe hjelpeapparat for disse ofrene. 

Det foreligger etter PKIs vurdering en alvorlig risiko for at pasienter med kjønnsinkongruens møter konverteringsterapi i behandlingsrommet, også i offentlige helsetjenester. Med tanke på hvor stor skade dette gjør på den enkeltes psykiske helse, er det helt nødvendig å sette av ressurser til at politiet kan følge opp disse tilfellene og sikre at ofre for konverteringsterapi får hjelp og støtte.

PKI ber komiteen øremerke midler til etterforskning av konverteringsterapi og bistand til ofre for konverteringsterapi.

 

(1) https://www.regjeringen.no/contentassets/db8ef806b27c41178be98831009e2c00/horingsnotat-om-forbud-mot-konverteringsterapi.pdf

(2) https://www.blikk.no/konverteringsterapi-krim-oslo-pride/politiet-om-konverteringsterapi-vi-vet-det-skjer/273987

(3) https://pkinorge.no/nyheter/rapport-konverteringsterapi

(4) https://www.politiet.no/globalassets/dokumenter-strategier-og-horinger/pod/rapporter/pod-rapport-09-2023-resultater-fra-lhbtiq-undersokelsen-pa-pride-2022.pdf