Rettshjelpstiltakene må styrkes

Rettshjelpstiltakene må styrkes

Regjeringen foreslår en dramatisk reduksjon i støtten til rettshjelpstiltakene. Leieboerforeningen rammes ikke direkte av kuttene, men det gjør leieboerne. I en tid der konfliktnivået i leiesektoren har økt betraktelig, trengs det mer støtte til fri rettshjelp, ikke mindre. Resultatet av kuttforslagene kan bli at leieboere benytter seg av dårlige KI-løsninger, eller at leieboere aksepterer urimelige og ulovlige krav. Blir regjeringens kuttforslag stående, kan flere leieboere miste sine hjem, eller måtte akseptere å betale ulovlig høye husleier.

Om Leieboerforeningen

Leieboerforeningen er landets eneste interesse- og medlemsorganisasjon for leieboere. Foreningen ble stiftet i 1933 og har 6500 medlemmer over hele landet. I 2024 behandlet Leieboerforeningen 2400 saker på vegne av våre medlemmer. Foreningen arrangerer husleierettslige fagdager og gir gratis rådgivning til flere organisasjoner som bistår vanskeligstilte leieboere; Jussbuss, JURK, Caritas og Kirkens Bymisjon sine rettshjelpstiltak Gatejuristen, Ung Rettshjelp m.fl. 
Leieboerforeningen har høy kunnskap om leiesektoren og er bekymret over utviklingen vi har sett de siste årene, med stadig økende press på markedet. Leieboerforeningen har siden 2019 hatt en samarbeidsavtale med Kommunal- og distriktsdepartementet. Som en del av denne avtalen melder foreningen inn kunnskapsbehov om leiesektoren til departementet, og vi har de siste årene produsert flere kunnskapsrapporter og utredninger på oppdrag fra departementet.

Å være medlem i Leieboerforeningen koster mellom 250 og 440 kroner årlig. For å holde en lav medlemskontingent, er foreningen avhengig av offentlig støtte. Leieboerforeningen får årlig driftstilskudd fra Husbanken og Oslo kommune gjennom søkbare tilskuddsordninger, for å sikre at foreningen klarer å holde medlemskontingenten lav. Likevel vet vi at ikke alle leieboere har anledning til å betale for juridisk rådgivning. Derfor er det avgjørende med et bredt tilbud av fri rettshjelps-tiltak. Dette fordrer en stabil og god finansiering av fri rettshjelp. Regjeringens forslag til statsbudsjettet vil dramatisk svekke dette tilbudet. En av gruppene som vil rammes, er leieboerne.

Konfliktnivået i leiesektoren har økt

Konfliktnivået i leiesektoren har økt dramatisk de senere årene. I 2024 måtte Leieboerforeningen stenge for nye medlemmer i hele tre uker, grunnet den store pågangen av nye medlemmer, og lang ventetid for å få bistand. I 2025 har foreningen budsjettert med et underskudd for å styrke bemanningen. De stundentdrevne og frivillige rettshjelpstiltakene har også hatt en økning i husleiesaker. Det samme har Husleietvistutvalget (HTU). Regjeringen har foreslått å styrke HTU fra 2026 – et direkte resultat av det økte konfliktnivået mellom leieboere og utleiere.

Opplevelser av å leie bolig

Å være leieboer er for mange en stressende tilværelse der botryggheten er lav.  Mange må flytte ufrivillig eller betale mer enn de har råd til, for boliger med lav standard. Sju av ti leieboere svarer i vår medlemsundersøkelse at de har funnet feil og mangler i boligen etter innflytning. Mange velger å ikke si ifra til utleier, av frykt for å bli sagt opp. Andre velger å gå i konflikt med sin utleier, med varierende hell. Juridisk veiledning er ofte avgjørende for at leieboere skal få gjennomslag for sine krav, eller klare å stå imot urimelige krav fra utleier. Leieboerforeningen har hatt en økning i utkastelsessaker på 50 prosent, og på oppsigelser på 40 prosent. Mange av oppsigelsene kommer etter at leieboer har protestert på husleieøkning, og vi ser en klar tendens til at utleier sier opp leieboer på urettmessig grunnlag – for eksempel at utleier skal benytte boligen selv – for deretter å leie ut boligen på nytt til en høyere pris, uten selv å benytte boligen. Leieboere opplever lav botrygghet og har høyere boutgiftsbelastning enn boligeiere. En million nordmenn leier bolig. Halvparten av disse er langtidsleieboere.

Bruken av KI som juridisk rådgiver

Leieboerforeningen har registrert at leieboere i økende grad benytter seg av kunstig intelligens for å finne ut av sine rettigheter. Dette kan delvis forklares med den lange ventetiden for å juridisk bistand. Som en del av samarbeidsavtalen med Kommunal- og distriktsdepartementet tester Leieboerforeningen i år bruken av KI i juridisk saksbehandling.

Prosjektet har to hovedformål:

• Å undersøke om KI kan håndtere enkle og ofte gjentatte juridiske problemstillinger, slik at saksbehandlingen blir mer effektiv og ressursene kan brukes på mer komplekse saker.
• Å redusere feilinformasjon blant medlemmer, ettersom mange allerede benytter åpne KI-løsninger som ofte gir misvisende eller feil svar, noe som skaper ekstraarbeid og kan svekke rettssikkerheten.

Så langt har vi ikke lykkes med å få KI til å levere pålitelige svar, selv på svært enkle problemstillinger. Eksisterende åpne og kommersielle KI-løsninger vurderes som uegnede for juridisk rådgivning innen husleierett, og kan svekke brukernes rettssikkerhet.

Leieboerforeningen ber Stortinget om å reversere kuttforslagene fra regjeringen.
Studentdrevne og frivillige rettshjelpstiltak er avgjørende for leieboeres rettsikkerhet, og i en tid med urovekkende utvikling på leiemarkedet, trenger leieboere mer kvalifisert rådgivning – ikke mindre.

 Med vennlig hilsen Leieboerforeningen
 v/ Anne-Rita Andal
daglig leder