Hva gjør en dommerfullmektig?

En dommerfullmektig er en midlertidig dommer i tingretten, ansatt av domstolleder i den enkelte tingrett for en periode på inntil tre år. Oslo tingrett har en særordning der dommerfullmektiger kan ansettes for en periode på inntil fem år.

En dommerfullmektig utfører de samme oppgavene som en tingrettsdommer. Den viktigste forskjellen på arbeidshverdagen til en tingrettsdommer og en dommerfullmektig, er at dommerfullmektiger ikke kan lede hovedforhandlinger i straffesaker hvor tiltalen gjelder lovbrudd som kan medføre fengsel i mer enn seks år. I NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov foreslås det å fjerne denne begrensingen, slik at dommerfullmektiger kan tildeles alle straffesaker etter domstolleders skjønn.

En dommerfullmektig dømmer i alle slags saker som behandles i tingretten, både straffesaker og sivile saker; eksempelvis straffesaker i meddomsrett, varetektsfengslinger, arbeidsrettstvister, gyldighetsprøving av forvaltningsvedtak, kommersielle tvister og andre privatrettslige tvister, i tillegg til konkurssaker, skiftesaker og saker om midlertidig sikring.

Domstolkommisjonen beskrev dommerfullmektigordningen som viktig for rekruttering til dommerstillinger, effektiv saksavvikling og vitalisering av domstolene.

Hvem jobber som dommerfullmektiger?

Dommerfullmektigforeningen organiserer landets drøyt 130 dommerfullmektiger. Dette utgjør en tredjedel av dømmende stillinger i tingrettene.

I 2019 hadde dommerfullmektiger i gjennomsnitt 4,2 års arbeidserfaring etter fullførte studier før ansettelse som dommerfullmektiger. 84 prosent av dommerfullmektigene hadde tidligere jobbet som advokater eller advokatfullmektiger. Det er anslått at om lag 80 prosent av dommerne som utnevnes til faste embeter, har vært dommerfullmektig på et eller annet tidspunkt i yrkeskarrieren.

Lønnsnivået for dommerfullmektigene er uforsvarlig lavt, fører til høy utskiftning og derved svekkelse av domstolenes effektivitet og kompetanse

Domstolkommisjonens syn var at bruken av midlertidige dommere, der dommerfullmektiger utgjør den klart største gruppen, bør begrenses til det strengt nødvendige. Dette skyldes blant annet konstitusjonelle skranker om krav til domstolenes uavhengighet.

Den største forskjellen på en tingrettsdommer og en dommerfullmektig er lønnsnivået. Avhengig av ansiennitet er dommerfullmektiglønnen på mellom 40 og 50 prosent av en embetsdommers. Dommerfullmektiger går i snitt ned 270 000 kroner i lønn ved ansettelse. Det er derfor hovedsakelig faglige utfordringer som begrunner ønsket om å arbeide som dommerfullmektig.

Selv om en dommerfullmektig ansettes for en periode på inntil tre år (fem år i Oslo tingrett), er gjennomsnittlig ansettelsestid kun 18 måneder. 96 % av de som slutter, oppgir at lav lønn er årsaken. Lønnsnivået er med andre så lavt at dommerfullmektiger med erfaring ikke har råd til å fortsette i stillingen. Slik får man mye høyere utskiftning enn det som er nødvendig. Selv om det i dag kun er omtrent 135 dommerfullmektigstillinger, medfører høy utskiftning at det er vesentlig flere som innehar en dommerfullmektigstilling i løpet av ett år. Tall fra Domstoladministrasjonen viste at mellom 250 og 280 forskjellige personer mottok lønn årlig som dommerfullmektig i perioden 2014-2018.

Domstolkommisjonens ønske om å begrense bruken av midlertidige dommere til det strengt nødvendige, kan ikke nås uten et lønnsløft for dommerfullmektiggruppen. Dette er foreslått både av Domstolkommisjonen og av en arbeidsgruppe nedsatt av Domstoladministrasjonen. Arbeidsgruppen leverte i januar 2023 rapporten «Fremtidens dommerfullmektigordning» og konkluderte blant annet med at det var svært viktig med et lønnsløft, særlig for erfarne dommerfullmektiger, for å forhindre unødvendig høy utskiftning.

Dommerfullmektigene har hatt lønnsnedgang over tid, til tross for anbefalinger om det motsatte

I tillegg melder en rekke av landets domstolledere til Dommerfullmektigforeningen at de er frustrerte over det lave lønnsnivået for dommerfullmektiger, som gjør at den enkelte tingrett stadig må bruke tid på opplæring av nyansatte. I tillegg medfører det rekrutteringsutfordringer, særlig i de mindre domstolene. Et annet aspekt er at lønnsnivået bidrar til en sosial skjevrekruttering, der kun jurister som kan ta seg råd til det, søker stilling som dommerfullmektig. Når dommerfullmektigstillinger utgjør en svært viktig rekrutteringsarena for fremtidige dommere, er det viktig å være oppmerksom på denne konsekvensen.

I 2015 skrev domstollederne i landets tolv største tingretter et brev til Domstoladministrasjonen hvor de ba om økt dommerfullmektiglønn for å sikre god rekruttering, lengre gjennomsnittlig ansettelsestid og økt kompetanse i tingrettene. Siden dette har lønnsutviklingen vært negativ og dommerfullmektigene har hatt en 9,9 % reallønnsnedgang siden 2018.

Den svake lønnsutviklingen har pågått over tid og har nå nådd et kritisk nivå. Gjennomsnittlig ansettelsestid er i fritt fall. På bare ett år har andelen dommerfullmektiger med mindre enn 12 måneders erfaring økt fra 40 til 60 %. Tiden er overmoden for et lønnsløft for dommerfullmektigene som gruppe.

Brevet fra domstollederne i 2015 ble avsluttet på følgende måte, som Dommerfullmektigforeningen slutter seg til:

«Det er viktig for domstolene generelt at dommerfullmektigstillingene også i fremtiden kan besettes med de høyt kvalifiserte yngre jurister. Vi mener konkurransedyktig lønnsnivå er ett av de sentrale virkemidlene for å oppnå dette. Målsettingen om å opprettholde dommerfullmektigordningen som attraktiv for denne juristgruppen er av sentral betydning for å opprettholde domstoltjenester av høy kvalitet også i fremtiden.»

Dommerfullmektigordningen er for øvrig behandlet i Domstolkommisjonens utredning NOU 2020:11 kapittel 12, særlig kapittel 12.3.4 og 12.7.

På vegne av styret i Dommerfullmektigforeningen

Bendik Bang Pedersen, styreleder