• Reglene om samfunnsansvar

Lovproposisjonens bestemmelser om ivaretakelse av samfunnsansvar §§ 5e, 5f, 5g, 5h og 5m innebærer i hovedsak en videreføring av dagens bestemmelser om samfunnshensyn som er innført de senere år, jf. Norgesmodellen. Innholdet i disse bestemmelsene var ikke del av Anskaffelsesutvalgets behandling.

KS har gitt innspill til reglenes materielle innhold i høringsuttalelser til forskriftsbestemmelsene som implementerer tiltak forankret i Norgesmodellen.

Det er et riktig grep å samle bestemmelsene om samfunnsansvar i loven. Reglene har vært fragmentert, noe som gjør det unødvendig krevende. Likeledes medfører det forenkling å innføre et felles innslagspunkt for anvendelsen av de ulike pliktene.

KS ser klart viktigheten av tiltak for å bekjempe arbeidskriminalitet. Samtidig er vi bekymret for omfanget av pliktene som pålegges kommunene i de konkrete anskaffelsene, fordi det er krevende å følge opp at kontraktskravene etterleves.  Det bør derfor vises varsomhet mht. å etablere hjemler for å innta flere bestemmelser om samfunnshensyn uten at disse er gjenstand for ordinær lovbehandling, med dertil hørende konsekvensutredning.

Det er svært viktig for bekjempelsen av arbeidskriminalitet at det arbeides tverrfaglig og at det etableres gode verktøy for kontroll og nødvendig informasjonsflyt mellom de ulike pliktsubjektene og kontrollinstansene. Det vises til regjeringens nylige fremlagte handlingsplan mot sosial dumping og arbeidskriminalitet[1].

Kampen mot arbeidskriminalitet løses ikke gjennom anskaffelsesregelverket alene.

• Klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser

KS ser klart nødvendigheten i at det stilles krav til at klima og miljø skal ivaretas i offentlige anskaffelser for at Norge skal nå sine internasjonale forpliktelser.

KS mener imidlertid at forslaget til ny § 5 b om klima og miljøhensyn ikke bør innføres slik det er fremmet.

Forslaget viderefører i all hovedsak gjeldende § 7-9 som fastsetter plikt til å vekte tildelingskriteriene med minimum 30 % for alle kunngjøringspliktige anskaffelser.

En absolutt plikt til å stille miljøkrav som tildelingskriterium med minimum 30 % vekt, innebærer en klar begrensning på oppdragsgivers valg av fremgangsmåte for å ta miljøhensyn i sine anskaffelser. Dette er etter KS’ syn et lite treffsikkert virkemiddel.

Det er mange av våre medlemmer som er opptatt av miljø og som stiller miljøkrav i sine anskaffelser. Miljøkrav kan stilles som kvalifikasjonskrav, minstekrav i kravspesifikasjonen, kontraktskrav eller tildelingskriterium. Hvor i prosessen miljøkrav bør stilles, vil blant annet avhenge av hvilket behov som skal dekkes, hva som utgjør miljøbelastningen, modenheten i markedet, samt viktigheten av å nå miljøambisjonen.

Offentlige anskaffelser inneholder kontrakter av svært ulik karakter, og med ulik grad og type av klima- og miljøbelastning. Bruk av tildelingskriterier som hovedregel, er ikke et egnet virkemiddel for å ivareta klima- og miljøhensyn.

I mange tilfeller vil strenge minstekrav til miljø og 100 prosent pris- eller kostnadskonkurranse gi den mest effektive anskaffelsen som likevel ivaretar klima- og miljø på en hensiktsmessig måte, samtidig som kostnadsbesparelsen gir det offentlige handlingsrom for å prioritere klima og miljø på andre områder.

Det er viktig at oppdragsgiveren gis en fleksibilitet til å stille de miljøkravene og kriteriene oppdragsgiveren selv vurderer som best egnet i de konkrete anskaffelsene, for å nå målet om mer miljøvennlige anskaffelser, jfr. KS’ høringssvar til ny § 7-9 i anskaffelsesforskriften[2].

Et samlet Anskaffelsesutvalg uttalte i NOU 2023:26 punkt 14.2.4.3, at miljø- og klimahensyn best ivaretas ved å stille krav til ytelsen. Dette er helt i overenstemmelse med KS’ standpunkt slik vi – og mange andre – gav klart utrykk for i høringen til regjeringens forslag til revisjon av § 7-9 i forskrift om offentlige anskaffelser (FOA). I KS’ høringssvar punkt 3.5[3] til NOU 2023:26, støttet KS følgelig Anskaffelsesutvalgets forslag fremmet i § 2-2 «Grønn omstilling».

Vårt inntrykk er at bruken av miljøkrav som minstekrav til ytelsen, i stor grad ble benyttet av våre medlemmer frem til den nye forskriftsbestemmelsen tråde i kraft 1. januar 2024. Bruken av miljøkrav som tildelingskriterium etter dette, må derfor tilskrives plikten til å utforme det som tildelingskriterium, og ikke det at oppdragsgivere mener at dette gir en bedre miljøgevinst.

Lovforslaget åpner for at oppdragsgivere kan stille miljøkrav som minstekrav til ytelsen i kravspesifikasjon dersom det gir en bedre klima- og miljøgevinst. Begrunnelsesplikten for bruk av unntaket videreføres, noe som skaper merarbeid for oppdragsgivere. I tillegg ser vi at antall klager vedrørende miljøkrav har steget mye, noe som også er ressurskrevende for oppdragsgivere og påfører både leverandører og oppdragsgivere økte administrative og økonomiske byrder.

KS mener i likhet med et samlet Anskaffelsesutvalg, at oppdragsgiver må gis handlingsrom til å velge de tiltakene som er best egnet i den konkrete anskaffelsen. Det må være opp til den enkelte oppdragsgiver hvordan dette operasjonaliseres i konkrete anskaffelser.

Uten en fleksibilitet til å tilpasse hvordan klima- og miljøhensyn gjennomføres i den enkelte anskaffelse, vil en vektingsregel kunne komme i konflikt med lovens utgangspunkt om å fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser.

Gjeldende § 7-9 i anskaffelsesforskriften har vært virksom i snart to år.  Det er fortsatt ikke iverksatt samfunnsøkonomisk og miljømessige vurderinger som viser at miljø som tildelingskriterium gir bedre resultater enn miljøkrav stilt på andre måter.

• Tilretteleggelse for enklere nasjonale regler

KS tiltrer lovforslagets § 2, om å heve innslagspunktet fra kr 100.000 til 300.000. Dette er et viktig forenklingsgrep.

KS mener det må innføres hjemmelsgrunnlag for justering av innslagspunktet slik at beløpsgrensen ikke uthules av samfunnsutviklingen.

KS er også positive til forslaget om å oppheve anskaffelseslovens § 4, slik at de grunnleggende EU-rettslige prinsippene ikke lenger gjelder for anskaffelser under EØS-terskelverdien. Et tydelig skille mellom EØS-regulerte og nasjonale anskaffelser er både hensiktsmessig og nødvendig.

Det fremgår imidlertid ikke av Prop. 147 L hva som skal erstatte § 4 for anskaffelser under terskelverdien. KS understreker at eventuelle nye prinsipper må bidra til reell forenkling, ikke skape nye rettslige uklarheter.

Det nasjonale handlingsrommet for anskaffelser som ikke omfattes av direktivets virkeområde, må ivaretas ved at det vedtas enklere nasjonale regler som tydeliggjør forskjellen mellom den EØS-baserte delen av regelverket og de nasjonale reglene.

Regjeringen har i Prop.147 L varslet at nye nasjonale regler vil bli gitt i forskrifts form og KS understreker viktigheten av at dette arbeidet prioriteres – uavhengig av EU-kommisjonens revisjon av anskaffelsesdirektivene.

[1] handlingsplan-mot-sosial-dumping-og-arbeidslivskri.pdf

[2] Høringssvar - forslag til skjerpede miljøkrav i offentlige anskaffelser

[3] Høringsuttalelse – NOU 2023: 26