Framtiden i våre henders innspill til lovforslag om offentlige anskaffelser 

Overordnet om lovforslaget 

Offentlige anskaffelser er et helt sentralt virkemiddel for å bidra til bærekraftig utvikling og den grønne omstillingen i Norge. Når det offentlige handler varer og tjenester for 780 milliarder gir det en enorm mulighet til å bidra til den grønne omstillingen og respekt for mennesker og miljø. Potensialet for utslippsreduksjon er betydelig og det offentlige kan bidra til å styrke markedet for miljøvennlige og samfunnsansvarlige alternativer.  

Framtiden i våre hender er positive til å tydeliggjøre formålet med loven. At bærekraft løftes som formål, ikke bare en tilleggseffekt, tror vi er helt sentralt. Overordnet opplever vi at begrensede ressurser er den største utfordringen for bærekraftige anskaffelser. Vi mener derfor det er bra å legge opp til en risikobasert tilnærming til bærekraft der mest ressurser brukes på anskaffelsene med størst avtrykk og risiko. 

Vi er positive til krav om sanksjoner i § 5p, men mener at KOFA bør få en tilsynsfunksjon som også kan styrke etterlevelsen av lovens krav om en rutine for ivaretakelse av relevante samfunnshensyn, også i tilfeller der det ikke stilles som kontraktsvilkår.  

Klima- og miljøhensyn  

Framtiden i våre hender ønsker å understreke at den mest miljøvennlige anskaffelsen er den man lar være å gjøre. Vi er derfor fornøyde med at regjeringen understreker at oppdragsgiver må kartlegge klima- og miljøbelastningen av sin samlede anskaffelsesportefølje. Det er også positivt at regjeringen viser til unngå, flytte, forbedre (UFF)-rammeverket der det vektlegges om det skal kjøpes inn og eventuelt hva, like mye som hvordan.    

Det er bra at klima- og miljøkravene skjerpes i dette forslaget! Vår erfaring tilsier at selv om det sies at miljøkrav vektes, er det pris som trumfer. Vi ser at regjeringen er uenige med utvalget og ønsker å videreføre kravet om at klima- og miljøhensyn skal vektes 30 %. Regjeringen legger opp til at dersom det er klart at det gir bedre klima- og miljøeffekt, så kan vektingen erstattes med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen. Vi mener at det ofte vil være tilfellet og at det er behov for at det spesifiseres at oppdragsgiver også skal stille miljøkrav til leverandøren - i tillegg til ytelsen. Dette fordi vi mener det vil ha stor effekt om man stiller krav til leverandørens miljøprestasjoner, ikke bare til produktet eller tjenesten. I dette arbeidet bør det benyttes tredjepartssertifiseringer og man bør prioritere tiden på de størst utslippene.  

Indirekte utslipp  

Framtiden i våre hender har gitt innspill til utvalget der vi var uenige i utvalgets omtale og anbefalinger knyttet til indirekte utslipp. Å inkludere både de direkte og indirekte utslippene er en måte å likebehandle klimagassutslipp på, eksempelvis slik at importerte byggematerialer ikke ender opp med tilsynelatende lavere utslipp enn norskprodusert. Det er heller ikke tilstrekkelig for klima og natur om vi kun forbedrer produksjonsprosesser, fordi materialuttak og bearbeidelse har et avtrykk som er for høyt uansett om utslippene fra produksjonen fjernes – og det derfor er behov for å redusere forbruket. 

Vi mener at å inkludere de indirekte utslippene er helt sentralt for å lykkes med bærekraftige anskaffelser. 64 prosent av utslippene i Norge skjer i private husholdninger, men de resterende 36 prosentene kommer fra offentlige sektor. For en enkeltperson betyr det at 7,1 tonn kommer fra det private forbruket, mens 4 tonn kommer fra offentlige tjenester. Skal vi nå målet om å komme under 3 tonn innen 2030 må både offentlig sektor og husholdningene omstille seg raskt. 

Framtiden i våre hender mener det bør stilles krav til bruk av livsløpsanalyser og tredjepartssertifiseringer i beregningen av klimaavtrykket til en anskaffelse. Det finnes mange eksisterende standarder for vurdering av miljøpåvirkning som er aktuelle her.  

Mat og måltidstjenester  

Regjeringen har ikke tatt vårt forslag om eget kapittel om mat og måltidstjenester til følge. Det er problematisk at matpolitikken og anskaffelsespolitikken trekker i ulike retninger. I dag er andelen norskprodusert frukt og grønt i offentlige anskaffelser bare 20 % - betraktelig lavere enn hos forbrukerne. I tillegg til å anskaffe mat med lavest mulig klimaavtrykk bør det offentlige bidra til å øke etterspørselen etter lokalprodusert mat og bruk av underutnyttede matressurser, som grønnsaker med kosmetiske feil og bruk av hele dyret. Åpningen for å vekte denne typen bærekraftshensyn i matanskaffelser bør finnes i loven. Vi mener loven bør stille krav om å bruke DFØs kriterier for klimavennlig mat og måltidstjenester i offentlige anskaffelser. Veiledningen i etterkant av lovbehandling bør vektlegge hvordan innkjøpere kan prioritere norsk frukt og grønt i sine anskaffelser. 

Vi ber om en merknad om at det offentliges innkjøp av måltidstjenester skal tilstrebe å være i tråd med kostrådsanbefalingene.  

Menneskerettigheter og ansvarlig næringsliv  

Framtiden i våre hender deler utvalget og regjeringens syn på at det skal lønne seg for leverandører å gjøre en innsats for å motvirke menneskerettighetsbrudd – og det motsatte: Leverandører som ikke respekterer grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, bør ikke tildeles offentlige kontrakter. 
 
Vi deler derimot ikke regjeringens vurdering av at det er behov for nærmere utredning før utvalgets forslag om å innføre obligatoriske krav kan gjennomføres. Vi mener kravene kan knyttes direkte opp mot risikobaserte aktsomhetsvurderinger og OECDs retningslinjer og metodikk. Dette er en tilnærming som er godt kjent i næringslivet, blant annet gjennom kravene som stilles i åpenhetsloven, og dermed godt kjent for offentlige oppdragsgivere og leverandører av offentlige anskaffelser.  
 
Vi støtter regjeringens forslag om § 5a om plikt til å ha en anskaffelsesstrategi og -rutiner og at de skal være offentlig tilgjengelige. 
Vi støtter også regjeringen og utvalgets anbefalinger om en ny bestemmelse om menneskerettigheter i § 5m. Vi ber om at Stortinget presiserer at oppdragiver har et ansvar for sikre at anskaffelsene ikke bidrar til brudd på folkeretten i konfliktområder, og ikke inngår kontrakter med leverandører som bryter internasjonal humanitærrett. 

Vi er glade for regjeringens presisering av at det å være åpen om kritikkverdige forhold som avdekkes gjennom aktsomhetsvurderinger er en styrke, og ikke noe som skal straffes i offentlige anbud. I forlengelse av dette poenget, vil vi igjen understreke at det vi ønsker at krav og kriterier knyttes opp mot aktsomhetsmetodikken. Framtiden i våre hender er positive til at anstendige arbeidsforhold tas inn i bestemmelsen og at det skal forstås likt som i åpenhetsloven.  

I dagens lov om offentlige anskaffelser foreligger det en plikt til å ha egnede rutiner for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter i de tilfellene der det er risiko for brudd på slike rettigheter. I forslaget til ny lov står det at oppdragsgiver bør stille krav eller kriterier der det er risiko for brudd på menneskerettigheter.  Vi er bekymret for at risiko for brudd feilaktig anses som lav og ønsker derfor en plikt til å gjennomføre risikokartlegging, basert på OECDs retningslinjer og metodikk. Vi mener forslaget om at man bør bruke krav og kriterier er en forbedring fra dagens lov der det er en kan-bestemmelse, men anbefaler at formuleringen i §5m om Menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold endres fra bør til skal. Hvis det ikke benyttes skal-bestemmelse vil formålet med loven undergraves.