Fellesforbundets innspill til Prop. 147 L (2024-2025)

Fellesforbundet er det største forbundet i privat sektor med nærmere 180 000 medlemmer innenfor blant annet industri, byggenæring, restaurant, reiseliv, transport og logistikk. Det er våre medlemmer som står uten jobb og inntekt når offentlige innkjøpere ikke kjenner sine kontraktsparter godt nok. Vi har derfor jobbet lenge mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping og for innføring av seriøsitetsbestemmelser. Vi mener det offentlige har et stort ansvar i å forebygge at både kriminelle og useriøse aktører tjener penger på deres kontrakter.

Det er mange bransjer som er risikoutsatt, som transport og logistikk, skipsbygging, miljøbedrifter og servering. For Fellesforbundet er det viktig at reglene om offentlige anskaffelser legger til rette for å velge seriøse aktører og at bedriftene ikke konkurrerer på ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Tariffavtalenes betydning og tillitsvalgtes rolle i offentlige innkjøp må styrkes. Det er helt vesentlig at offentlige anskaffelser bidrar til å styrke det organiserte arbeidslivet, og at det skal være en fordel å ha tariffavtale. Tillitsvalgte må sikres en reell innflytelse i anbudsprosessene. Det gjelder særlig i de tilfellene der vilkårene i anskaffelsen får direkte betydning for ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Eksempler på slike vilkår er krav til sikkerhet i buss eller krav til rutetider i kollektivtransport som påvirker de ansattes turnuser og muligheter til pauser i løpet av arbeidsdagen.

Fellesforbundet er overordnet svært fornøyd med den proposisjonen regjeringen har lagt fram. Vi støtter forslaget om å samle og samordne bestemmelsene om samfunnshensyn i selve loven om offentlige anskaffelser. Dagens regler er fragmentert og vanskelig tilgjengelig. Med det nye lovforslaget vil reglene bli enklere og mer oversiktlige.

Fellesforbundet støtter også forslaget om å innføre en plikt til å ha en anskaffelsesstrategi for å ivareta samfunnshensynene. Dette vil innebære at oppdragsgiver må arbeide strategisk med samfunnshensyn i sin anskaffelsespraksis. Vi ser at gode anskaffelser krever at oppdragsgivere er bevisste rundt risikoen for useriøse aktører i sine kontrakter. Da er en strategi forankret i ledelsen og gode rutiner nødvendige verktøy. Fellesforbundet støtter forslaget om at strategien skal være offentlig tilgjengelig, da vi tror det vil løfte kvaliteten på strategien.

Selv om Fellesforbundet støtter hovedlinjene i proposisjonen, har vi tre innspill vi ønsker å løfte overfor komiteen. De er knyttet til formålet og til bestemmelsene om lønns- og arbeidsvilkår og lærlinger. 

 

Formålet med loven

Fellesforbundet mener det er både viktig og riktig at formålsparagrafen inkluderer samfunnshensyn og bærekraft. Dette tydeliggjør det offentliges ansvar i offentlige anskaffelser. Vi støtter mindretallets syn i Utvalget om at ordet bærekraft må settes foran effektivitet. Effektivitet kan tolkes på mange måter, men i praksis handler det ofte om laveste pris.

Når det offentlige kjøper varer eller tjenester er det nødt til å bygge på noen grunnleggende hensyn som vi ikke kan gå på akkord med. Det gjelder blant annet arbeidstakeres rettigheter, klima og menneskerettigheter. Prisen må derfor fastsettes ut fra noen bærekraftige leveranser. Uten dette som utgangspunkt, er det ikke mulig å konkurrere på pris på en ansvarlig måte.

Fellesforbundet mener derfor ordlyden i § 1 første setning må være: «Formålet med loven er å fremme bærekraftig og effektiv bruk av samfunnets ressurser.»

 

Innslagspunkt for seriøstetskravene i utkast til §§ 5e til 5g

Fellesforbundet støtter forslagene om å innta kravene som følger av utkastet til §§ 5e til 5g i loven. Det gjelder krav til lønns- og arbeidsvilkår, obligatorisk tjenestepensjon, betaling via bank, bruk av HMS-kort og begrensning av antall ledd i leverandørkjeden. I tillegg kommer krav til informasjon og språkferdigheter i samsvar med HMS-krav. Dette er viktige seriøstetskrav som er vanskelig tilgjengelig i dagens regelverk. De er alle krav som er inntatt i Omforente seriøstetsbestemmelser for byggenæringen, som Fellesforbundet har vedtatt sammen med NHO byggenæringen, DFØ og KS.

Vi er videre enig i departementets vurdering i at alle som arbeider på offentlige kontrakter må ha samme vern, og støtter derfor forslaget om at det skal være samme innslagspunkt for bygge- og anleggskontrakter som for tjenestekontrakter.

Når det gjelder innslagspunktet for kravene til lønns- og arbeidsvilkår er Fellesforbundet likevel uenig med departementet. Fellesforbundet mener kravene til lønns- og arbeidsvilkår må gjelde fra lovens innslagspunkt. Som departementet selv skriver i proposisjonen, har arbeidstakere som utfører arbeid på mindre kontrakter samme behov for vern som arbeidstakere som jobber på kontrakter med større verdi. Fellesforbundet er bekymret for at et økt innslagspunkt vil gjøre det mer attraktivt for useriøse aktører å rette virksomheten sin inn mot kontrakter der det verken er krav eller kontroll. Det at ansatte skal ha riktig lønn for arbeidet må være et minstekrav.

Fellesforbundet registrerer at mange uttrykker bekymring for at kontrollplikten skal gjelde alle kontrakter, og at dette vil bli for krevende. Dette er vi uenige i. Lovverket slår fast at kontrollplikten skal være risikobasert. Når det stilles krav om at alle offentlige innkjøpere skal ha en anskaffelsesstrategi som ivaretar samfunnshensyn, innebærer det at de også vil ha kunnskap om hvilke kontrakter som krever oppfølging.

En slik strategi vil gjøre det enklere for oppdragsgivere å velge leverandører med lavere risiko – for eksempel leverandører med tariffavtale. Dersom en oppdragsgiver gjennom sin risikovurdering er kjent med at arbeidstakere på deres kontrakter har høy risiko for brudd på krav til lønns- og arbeidsvilkår, vil det uansett foreligge en plikt til å følge opp dette.

Fellesforbundet mener derfor at utkast til § 5e annet ledd må endres til å gjelde alle anskaffelser omfattet av loven.

 

Bestemmelsen om lærlinger

Fellesforbundet mener det er veldig viktig å videreføre bestemmelsen om krav til lærlinger.

Bakgrunnen for at Fellesforbundet mener kravet til lærlinger er særlig viktig er todelt. For det første ser vi at det er seriøse virksomheter som blir godkjente lærebedrifter og som tar ansvar for fagopplæringen. Det at en virksomhet er lærebedrift har vært et tegn på seriøsitet. Det andre er behovet for at arbeidsgivere tar sin del av ansvaret for fagopplæringen gjennom å ta inn lærlinger i bedriften. I bygg og håndverksfag er små og mellomstore bedrifter avgjørende for tilgangen på læreplasser. Krav om lærlinger i offentlige kontrakter vil dermed bidra til at flere små og mellomstore bedrifter må ta dette ansvaret og tilby lærlingplasser.

Fellesforbundet mener videre at disse to hensynene bak selve kravet til lærlinger gjør at kravet også må gjelde fra lovens innslagspunkt. Dersom kontraktene under terskelverdiene unntas, medfører det at mange små og mellomstore bedrifter unngår krav til lærlinger. Da mister vi mange læreplasser. I tillegg ser vi at seriøsitetsutfordringene ikke lenger er størst hos de største selskapene, som påtar seg de største kontraktene, men i de små og mellomstore bedriftene. Også hensynet til seriøsitet tilsier derfor at kravet til lærlinger må omfatte alle kontrakter.

Fellesforbundet mener derfor at utkast til § 5h annet ledd bokstav a må endres til å gjelde alle anskaffelser omfattet av loven.

Avslutningsvis vil Fellesforbundet påpeke viktigheten av å sikre oppdragsgivere tilstrekkelige hjemler til å behandle de personopplysningene de får tilgang til for å kunne følge opp samfunnshensynene nedover i kontraktskjedene.