Målet til Skatteforsk – Centre for Tax Research er å bidra til å tette gapet mellom akademisk toppforskning og praktisk skattepolitikk. Forskningssenteret ligger ved Handelshøyskolen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Vi viser til annonsert høring av Prop. 147 L (2024–2025) Lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.) og takker for muligheten til å komme med innspill.

Utvidelse av merknader til formålsparagrafen på økonomisk bærekraft

Vi støtter at bærekraft er foreslått tatt inn i formålsparagrafen og det er positivt at det presiseres at økonomisk bærekraft er inkludert i dette. I merknadene til bestemmelsene er det foreslått hvordan økonomisk bærekraft skal forstås:

 ‘Begrepet økonomisk bærekraft tydeliggjør sammenhengen med effektivitet. Økonomisk bærekraft handler også om at anskaffelser skal gjennomføres på en måte som sikrer at offentlige ressurser brukes på en langsiktig og økonomisk ansvarlig måte.’ Som avsluttende punkt er det lagt til at det offentlige skal opptre på en tillitvekkende måte, noe som utdypes med å blant annet unngåelse av korrupsjon og kameraderi.

 Denne definisjonen av økonomisk bærekraft er for snever. Vi kan ikke se at følgende tre viktige aspekter av økonomisk bærekraft er tilstrekkelig ivaretatt i forslaget:  

 1) risiko for skattetap pga. leverandørers overskuddsflytting over landegrensene,

2) svekket konkurranse mellom leverandører som følge av at multinasjonale selskap kan tilby kunstig lav pris sammenlignet med nasjonale selskap, på grunn av overskuddsflytting, og

3) risiko ved at kompliserte eierforhold hos leverandør kan tilsløre ulovlige finansstrømmer og økonomisk kriminalitet.

 Våre beregninger viser at land verden over i 2022 tapte over 2300 milliarder kroner i selskapsskatteinntekter som følge av overskuddsflytting fra multinasjonale selskaper [1] som nærmere forklart i vår database Atlas of the Offshore World [2]. (Oppdaterte tall for Norge kommer om kort tid). I regjeringens egen vurdering av Norges fremdrift bærekraftsmål nr. 16, vurderes omfanget av ulovlige finansstrømmer til fremdeles å være høyt [3].

• Forslag: Merknadene bør inkludere at økonomisk bærekraft også omhandler å sikre rettmessige skatteinntekter og konkurransevilkår, samt at det betyr å redusere mulighet for økonomisk kriminalitet.

Krav og ansvar til økonomisk bærekraft må utvides

 I de påfølgende paragrafene er det angitt krav og ansvar til innkjøper og leverandør. Økonomisk bærekraft vies langt mindre plass en miljø- og sosial bærekraft. I vårt høringssinnspill til NOUen [4] gav vi flere forslag, inkludert disse:

• Forslag: Ha som minimumskrav at leverandør fremskaffer informasjon om reelt eierskap, inkludert eierskifter etter kontraktsinngåelse
• Forslag: Kontrakten bør ikke anses gyldig, før reell eier er offentliggjort
  
  

På samme måte som at det i § 5k settes kontraktsvilkår om begrensing i antall ledd i leverandørkjeden, bør det tilsvarende settes krav om synliggjøring av eierkjeden. Alternativt kan kravet stiles på tilsvarende måte som i § 5e Kontraktsvilkår om lønns- og arbeidsvilkår, der oppdragsgiver i kontrakten skal kreve at leverandør og underleverandører på forespørsel dokumenterer overholdelse av kontraktsvilkåret. Det må også kontraktsfestes at endringer i eierkjeden uoppfordret skal oppgis til oppdragsgiver.  

• Forslag: Ha som minimumskrav at leverandører legger frem land-for-land-rapport (LLR) på skatt

I § 51 kreves det skatteattester av norske tilbydere. Dette kan være konkurransevridende. For multinasjonale selskap gir ikke skatteattest informasjon som har verdi i forbindelse med risiko for overskuddsflytting. LLR er en nå en etablert metode for å synliggjøre skattebetaling og omsetning for multinasjonale selskap. Dette bør være et krav for samtlige leverandører som er multinasjonale selskap, inkludert de med hovedkontor i Norge.  

Styrket kontroll og etterlevelse

 Krav om fremleggelse av eier- og skatteforhold kan virke preventivt, og effekten vil ytterligere kunne forsterkes av at informasjonen gjøres offentlig tilgjengelig, som vi på Skatteforsk har vist i tidligere forskning [5]. Dette synes ikke fulgt opp i lovforslaget. I forbindelse med departementets vurdering knyttet til leverandørkjeder i 9.3.4 presiseres det at risikoen for økonomisk kriminalitet er særlig til stede ved lange leverandørkjeder, at det er utfordrende å holde oversikt, og at begrensing i antall ledd gjør kontroll lettere.

 Vi ser at det vil være krevende for den enkelte oppdragsgiver å vurdere og evaluere komplekse eier- og skatteforhold. Derfor bør derfor vurderes på kun pålegge oppdragsgiver å kontrollere at informasjonen er levert, og ha avvisingsrett ovenfor leverandører som ikke oppfyller dokumentasjonsplikten. Videre bør det   

• Forslag: Det bør opprettes et nasjonalt kompetansemiljø på vurdering av eier- og skatteforhold ved anbud, i nært samarbeid med forskning, som også måler effekt av tiltakene.

I kap 7.4 vurderer departementet at det pågår prosesser knyttet til åpenhet om eierskap som vil kunne ha positiv virkninger for åpenhet i offentlige anskaffelser, og at det derfor ikke er behov for særreguleringer i anskaffelsesregelverket. Her forstår vi at departementet mener opprettelsen av register av reelle rettighetshavere i Norge. Leverandører som ikke har virksomhet i Norge har imidlertid ikke plikt om å registrere seg. Det må derfor innføres plikt om å registrere seg før tilbud leverer.

• Forslag: Leverandør bør avkreves å dokumentere sin registrering i registeret, i tilbudet. Det bør ikke pålegges oppdragsgiver byrden om å selv lete opp informasjon i registeret.

Departementet viser i forbindelse med spørsmålet om åpent eierskap, at det i lovforslaget foreslås en ny bestemmelse om hvilke leverandører som er rettighetshavere etter regelverket. Dette berører imidlertid ikke spørsmålet om mer synlighet om reelt eierskap, men heller fra hvilke land leverandører kan være fra, for å ha adgang til å delta i norske anskaffelsesprosesser.

Avsluttende kommentarer

Som angitt i kap 4.4 er det et grunnleggende prinsipp at anskaffelsesregelverket skal fremme åpenhet, etterprøvbarhet og gjennomsiktighet. Forslagene i dette høringsinnspillet vil bidra til oppfyllelse av dette.

 Vi ønsker å påpeke at ved vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser, må også den økonomiske og sikkerhetsmessige risikoen samfunnet løper ved IKKE å innføre åpenhetstiltak (som foreslått over) synliggjøres.

 Vi merker oss at det er opprettet en ekstern arbeidsgruppe som skal utrede et forslag til ny lov om forsvars- og sikkerhetsanskaffelse, og det vises til videre arbeid med samfunnshensyn i forsyningsforskriften og konsesjonskontraktforskriften. Vi på Skatteforsk bidrar gjerne med vår kompetanse inn i disse prosessene.

Kontakt oss på skatteforsk@nmbu.no for flere innspill, eller for dialogseminarer på ulike skatterelaterte temaer på Stortinget.

Sign:

Annette Alstadsæter

Leder av Skatteforsk

Sigrid Klæboe Jacobsen

Programleder

Referanser:

[1] Høringsinnspill Romloven 30. Okt. 2025 fra Skatteforsk https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Horing/visning-av-skriftlig-innspill/?dnid=66693&h=10005581

[2] The Atlas of the Offshore World https://atlas-offshore-world.org/

[3] Meld. St. 35 (2024–2025) - regjeringen.no Bærekraftsmål 16.4

[4] Høringssvar fra Skatteforsk og NMBU til NOU 2023: 26 Ny lov om offentlige anskaffelser – andre delutredning (2. september 2024)

[5] Alpysbayeva, D., Alstadsæter, et.al (2024). Misreporting in the Norwegian business cash support scheme. International Tax and Public Finance 31, 1463–1493. https://link.springer.com/article/10.1007/s10797-024-09857-6