Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Høringsnotat fra Hovedorganisasjonen Virke

Høring: Trygg oppvekst i et digitalt samfunn
Notatdato: 12.12.2025

Høringssvar – Meld. St. 32 (2024–2025) «Trygg oppvekst i et digitalt samfunn»

Hovedorganisasjonen Virke organiserer om lag 25 000 virksomheter, med over 300 000 ansatte i handels- og tjenestenæringen. Handels- og tjenestenæringen spiller en sentral rolle i norsk økonomi og sysselsetter nærmere 70 prosent av alle arbeidstakere i privat sektor.

Virke takker for muligheten til å gi innspill til stortingsmeldingen om trygg oppvekst i et digitalt samfunn. Vi støtter regjeringens mål om å sikre barn og unge en trygg, aktiv og deltakende oppvekst i det digitale miljøet, og anerkjenner behovet for å styrke både rettigheter og forbrukervern for barn og unge.

Virke støtter at plattformselskaper og tilbydere av digitale tjenester får et tydelig ansvar for å beskytte barn mot skadelig innhold og kommersielt press. Samtidig vil vi understreke at mange av de foreslåtte tiltakene vil kreve betydelige tilpasninger, særlig for mindre virksomheter. Det er avgjørende at nye krav utformes slik at de er proporsjonale, forutsigbare og ikke skaper unødvendige konkurranseulemper for norske aktører.

Vi ber om at det i det videre arbeidet legges vekt på:

  • Tydelig veiledning og dialog med næringslivet i implementeringen av nye regler
  • Harmonisering med eksisterende regelverk og internasjonale standarder
  • Overgangsordninger og tilstrekkelig tid til å tilpasse seg nye krav
  • Teknologinøytrale og praktiske løsninger for aldersverifisering og rapportering

Regulering av digitale plattformer og DSA

Virke støtter at regjeringen vil prioritere å innlemme EUs Digital Services Act (DSA) i norsk rett, og mener at et felles europeisk rammeverk er avgjørende for å sikre like konkurransevilkår og effektiv beskyttelse av barn på tvers av landegrenser. Vi er positive til at DSA stiller krav til åpenhet om algoritmer, risikovurderinger og tiltak mot skadelig innhold, og at det innføres forbud mot adferdsbasert reklame mot barn.

Likeens støtter Virke rask implementering av KI-forordningen i norsk rett for å sikre like konkurransevilkår for alle aktører i det indre marked, slik at norske virksomheter ikke havner i en konkurranseulempe sammenlignet med utenlandske aktører. Dette er særlig viktig fordi mange av Virkes medlemmer møter økt konkurranse fra utlandet gjennom digitale kanaler, og fordi næringene Virke representerer er blant de som har tatt i bruk KI-teknologi i størst grad i norsk næringsliv.

Samtidig vil vi understreke at implementeringen av DSA og tilhørende nasjonale reguleringer må skje på en måte som er praktisk gjennomførbar for norske virksomheter, inkludert små og mellomstore bedrifter. Det er viktig at kravene til rapportering, risikovurdering og tekniske løsninger ikke blir uforholdsmessig byrdefulle, og at det gis tilstrekkelig veiledning og overgangsordninger. Vi ber om at det i det videre arbeidet legges vekt på forutsigbarhet, dialog med næringslivet og harmonisering med eksisterende regelverk.

Forbrukervern og kommersielt press

Virke støtter tiltak for å styrke barns forbrukervern og redusere kommersielt press i digitale kanaler. Samtidig vil vi understreke en sentral utfordring som vi tidligere har løftet i vårt høringsinnspill om barns forbrukervern i digitale medier: Det er ofte svært vanskelig å avgjøre når et innhold eller en markedsføringsaktivitet faktisk er «rettet mot barn».

Digitale flater og sosiale medier er i økende grad preget av innhold som er blandet, brukergenerert og algoritmestyrt. Dette gjør det utfordrende for virksomheter å vite når de omfattes av særregler for markedsføring mot barn. For eksempel kan et produkt eller en tjeneste være ment for et bredt publikum, men likevel bli konsumert av barn gjennom deling, anbefalinger eller algoritmer. Det er også krevende å vurdere om innholdet er tilpasset barns alder, modenhet og forståelse, særlig når det gjelder influensermarkedsføring, spill og brukergenerert innhold.

Virke mener derfor at det er behov for tydeligere og mer praktiske retningslinjer for hvordan virksomheter skal vurdere om markedsføring er rettet mot barn, og hvordan de skal etterleve kravene i praksis. Dette er avgjørende for å sikre forutsigbarhet og like konkurransevilkår, og for å unngå at virksomheter uforvarende bryter regelverket. Vi ber om at det i det videre arbeidet legges vekt på dialog med næringslivet og utvikling av veiledning som tar høyde for de komplekse digitale økosystemene virksomhetene opererer i.

Når det gjelder forslag om å øke aldersgrensen for barns samtykke til behandling av personopplysninger og innføre lovfestet aldersgrense for bruk av sosiale medier, ber vi om at det gjøres grundige konsekvensvurderinger, og at det tas hensyn til virksomhetenes mulighet til å etterleve kravene i praksis. Effektiv og personvernvennlig aldersverifisering er fortsatt en uløst utfordring, og vi ber om at det legges til rette for teknologinøytrale og brukervennlige løsninger.

Markedsføring av usunn mat og drikke

Virke støtter målet om å beskytte barn mot uheldig markedsføring, og har tidligere gitt innspill til både forskriften og veilederen. Vi støtter i utgangspunktet også regjeringens forutsetning om at tilsynet skal være aktivt, og at brudd på forskriften vil føre til reaksjoner fra Helsedirektoratet. Virksomheter som innretter seg lojalt etter forskriften, med de kostnader og begrensninger som dette innebærer, skal slippe å måtte konkurrere med virksomheter som ikke gjør det samme. Effektiv håndheving vil derfor fremme like konkurransevilkår mellom næringsdrivende, og var i sin tid også en viktig del av begrunnelsen for å erstatte selvreguleringsordningen MFU med forskriften. Forskriften fordrer imidlertid en rekke sammensatte og skjønnspregede vurderinger, som vil kunne by på berettiget tvil. Dette er noe som Helsedirektoratet bør hensynta i sin håndheving, blant annet ved å benytte seg av adgangen til å gi oppsettende virkning i tilfeller der direktoratets vedtak klages inn for Markedsrådet. Virke vil følge med på Helsedirektoratet håndheving av forskriften, og vil fortsette å være en konstruktiv og tydelig dialogpartner for Helsedirektoratet frem mot forskriftens evaluering i 2027.

Digital identitet og eIDAS 2.0

Meldingen viser til innføringen av eIDAS 2.0 og behovet for sikre, brukervennlige og konkurransenøytrale løsninger for digital identitet. Virke støtter innføringen av eIDAS 2.0 og mener at det er avgjørende at det legges til rette for reell konkurranse i markedet for digitale identitetstjenester. Norske virksomheter og forbrukere er tjent med at det finnes flere tilbydere av eID, slik at man unngår monopollignende tilstander og sikrer innovasjon, valgfrihet og kostnadseffektive løsninger.

Virke har tidligere påpekt at dagens marked for digital ID i Norge er preget av få aktører og høye kostnader for næringslivet, særlig for små og mellomstore bedrifter. Det er viktig at implementeringen av eIDAS 2.0 gir rom for nye aktører og teknologinøytrale løsninger, og at det offentlige legger til rette for likebehandling av ulike tilbydere. Virke mener også at det må stilles tydelige krav til sikkerhet, personvern og brukervennlighet, men at disse kravene ikke må utformes slik at de i praksis utelukker nye eller mindre aktører fra markedet.

Videre er det viktig at norske virksomheter får tilgang til europeiske eID-løsninger på like vilkår som utenlandske aktører, og at det etableres gode overgangsordninger og veiledning for næringslivet i overgangen til nye krav og standarder.

Avslutning

Virke støtter regjeringens mål om en trygg digital oppvekst for barn og unge, og ser frem til å bidra i det videre arbeidet med å utvikle et regelverk som både ivaretar barns rettigheter og gir forutsigbare rammer for næringslivet. Vi ber om at det legges til rette for tett dialog mellom myndigheter og næringsliv i den videre prosessen.

: