Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Høring: Trygg oppvekst i et digitalt samfunn
Notatdato: 16.12.2025
Elektronisk Forpost Norge (EFN) takker for muligheten til å gi innspill til Meld. St. 32 (2024–2025). EFN arbeider for en digital politikk som balanserer barns rettigheter, behovet for beskyttelse og grunnleggende friheter og rettigheter i samfunnet.
EFN mener at en trygg digital oppvekst forutsetter en helhetlig tilnærming basert på tre grunnprinsipper: opplæring, tilrettelegging og beskyttelse. Samtidig vil vi advare mot lite gjennomtenkte tekniske inngrep som kan få utilsiktede og rettighetsbegrensende konsekvenser.
Barn og unge må kunne delta i det digitale samfunnet på en trygg måte, uten å møte barrierer som svekker deres personvern, rettssikkerhet, læringsmuligheter, sosiale fellesskap eller ytringsfrihet.
Barns rett til digital deltakelse – et grunnleggende utgangspunkt
Meldingen fremhever barns rett til ytringsfrihet, informasjon og samfunnsdeltakelse. EFN vil understreke at digital deltakelse ikke er en luksus, men en integrert del av moderne oppvekst og samfunnsliv. For mange barn og unge er digitale arenaer avgjørende for læring, sosial tilhørighet og demokratisk deltakelse.
Tiltak som begrenser barns digitale deltakelse må derfor være nødvendige, forholdsmessige og dokumentert effektive. Inngripende teknologiske krav som ikke oppfyller disse kriteriene, risikerer å svekke barns rettigheter uten å redusere faktisk risiko.
Dette utgangspunktet må ligge til grunn for alle vurderinger av virkemidler på området.
1. Opplæring – den mest effektive og rettighetssikre beskyttelsen
Barns trygghet på nett starter med kunnskap. Digital kompetanse må bygges gradvis og tilpasses barnets alder og modenhet. Dette omfatter blant annet:
forståelse av egne rettigheter
innsikt i risikoer og manipulative mekanismer
kritisk tenkning, kildevurdering og nettvett
kunnskap om hvordan man kan søke hjelp og varsle om uønskede hendelser
Dette samsvarer med etablerte prinsipper i forebygging av seksuelle overgrep og annen alvorlig risiko: den viktigste beskyttelsen er at barn selv forstår situasjoner og vet hvordan de kan reagere. Ingen teknisk løsning kan erstatte denne effekten.
2. Tilrettelegging – voksne, tjenester og felles rammer
Barn kan ikke bære ansvaret for egen digital trygghet alene. En trygg digital oppvekst forutsetter kompetente voksne og velfungerende støtteapparat, herunder:
foreldre og foresatte med reell digital forståelse, basert på risikobevissthet fremfor totale forbud
lærere og andre profesjoner som møter barn i hverdagen
frivillige organisasjoner og fagmiljøer som kan støtte, veilede og koble ulike deler av sivilsamfunnet
offentlige tjenester med kapasitet til å følge opp bekymringer og varsler
Dette tilsvarer strukturer som brukes for å forebygge og avdekke overgrep og annen alvorlig risiko: trygge relasjoner, kompetanse, nærhet og tidlig handling. Tilrettelegging må være et politisk ansvar og kan ikke skyves over på teknologiske løsninger alene.
3. Beskyttelse – gjennom håndheving av regelverk, ikke nye tekniske inngrep
Det eksisterende regelverket for å beskytte barn, personvern og forbrukere er omfattende. Utfordringen ligger primært i håndheving, kapasitet og etterlevelse, ikke i mangel på lovhjemler. EFN mener derfor at:
tilsynsmyndigheter, forbrukermyndigheter og politi må styrkes
regelverket må følges opp gjennom kompetanse, tilsyn og effektive sanksjoner
beskyttelse må skje gjennom praktiske og rettssikre tiltak
håndheving av nytt og kommende regelverk, særlig overfor store plattformer (DSA), må prioriteres
forbud mot adferdsbasert markedsføring, særlig rettet mot barn, kan redusere mange av de mest skadelige praksisene
økt bruk av federerte løsninger for sosiale medier kan bidra til digital suverenitet
Samtidig advarer EFN mot brede tekniske krav som generell aldersverifisering og identitetsplikt på tvers av tjenester. Slike tiltak kan:
hindre barns reelle deltakelse i digitale fellesskap
skape risiko for overvåkning, datalekkasjer og misbruk
ramme minoriteter og barn uten tilgang til fullverdige ID-løsninger
bryte med prinsippene om dataminimering og proporsjonalitet
gi en falsk trygghet uten å adressere faktiske skadeårsaker
Teknologiske inngrep som ikke er grundig utredet, risikerer å svekke både personvern og barns rettigheter, og kan undergrave eksisterende, velfungerende beskyttelsesmekanismer.
Avslutning
En trygg digital oppvekst skapes gjennom opplæring, tilrettelegging og håndheving av eksisterende regelverk, ikke gjennom inngripende teknologiske tiltak uten solid kunnskapsgrunnlag. EFN oppfordrer regjeringen til å styrke eksisterende systemer og myndigheter, og å unngå tiltak som kan svekke barns personvern, rettssikkerhet og rett til digital deltakelse.