Elektronisk Forpost Norge (EFN) takker for muligheten til å gi innspill til Meld. St. 32 (2024–2025). EFN arbeider for en digital politikk som balanserer barns rettigheter, behovet for beskyttelse og grunnleggende friheter og rettigheter i samfunnet.

EFN mener at en trygg digital oppvekst forutsetter en helhetlig tilnærming basert på tre grunnprinsipper: opplæring, tilrettelegging og beskyttelse. Samtidig vil vi advare mot lite gjennomtenkte tekniske inngrep som kan få utilsiktede og rettighetsbegrensende konsekvenser.

Barn og unge må kunne delta i det digitale samfunnet på en trygg måte, uten å møte barrierer som svekker deres personvern, rettssikkerhet, læringsmuligheter, sosiale fellesskap eller ytringsfrihet.

Barns rett til digital deltakelse – et grunnleggende utgangspunkt

Meldingen fremhever barns rett til ytringsfrihet, informasjon og samfunnsdeltakelse. EFN vil understreke at digital deltakelse ikke er en luksus, men en integrert del av moderne oppvekst og samfunnsliv. For mange barn og unge er digitale arenaer avgjørende for læring, sosial tilhørighet og demokratisk deltakelse.

Tiltak som begrenser barns digitale deltakelse må derfor være nødvendige, forholdsmessige og dokumentert effektive. Inngripende teknologiske krav som ikke oppfyller disse kriteriene, risikerer å svekke barns rettigheter uten å redusere faktisk risiko.

Dette utgangspunktet må ligge til grunn for alle vurderinger av virkemidler på området.

1. Opplæring – den mest effektive og rettighetssikre beskyttelsen

Barns trygghet på nett starter med kunnskap. Digital kompetanse må bygges gradvis og tilpasses barnets alder og modenhet. Dette omfatter blant annet:

• forståelse av egne rettigheter

• innsikt i risikoer og manipulative mekanismer

• kritisk tenkning, kildevurdering og nettvett

• kunnskap om hvordan man kan søke hjelp og varsle om uønskede hendelser

Dette samsvarer med etablerte prinsipper i forebygging av seksuelle overgrep og annen alvorlig risiko: den viktigste beskyttelsen er at barn selv forstår situasjoner og vet hvordan de kan reagere. Ingen teknisk løsning kan erstatte denne effekten.

2. Tilrettelegging – voksne, tjenester og felles rammer

Barn kan ikke bære ansvaret for egen digital trygghet alene. En trygg digital oppvekst forutsetter kompetente voksne og velfungerende støtteapparat, herunder:

• foreldre og foresatte med reell digital forståelse, basert på risikobevissthet fremfor totale forbud

• lærere og andre profesjoner som møter barn i hverdagen

• frivillige organisasjoner og fagmiljøer som kan støtte, veilede og koble ulike deler av sivilsamfunnet

• offentlige tjenester med kapasitet til å følge opp bekymringer og varsler

Dette tilsvarer strukturer som brukes for å forebygge og avdekke overgrep og annen alvorlig risiko: trygge relasjoner, kompetanse, nærhet og tidlig handling. Tilrettelegging må være et politisk ansvar og kan ikke skyves over på teknologiske løsninger alene.

3. Beskyttelse – gjennom håndheving av regelverk, ikke nye tekniske inngrep

Det eksisterende regelverket for å beskytte barn, personvern og forbrukere er omfattende. Utfordringen ligger primært i håndheving, kapasitet og etterlevelse, ikke i mangel på lovhjemler. EFN mener derfor at:

• tilsynsmyndigheter, forbrukermyndigheter og politi må styrkes

• regelverket må følges opp gjennom kompetanse, tilsyn og effektive sanksjoner

• beskyttelse må skje gjennom praktiske og rettssikre tiltak

• håndheving av nytt og kommende regelverk, særlig overfor store plattformer (DSA), må prioriteres

• forbud mot adferdsbasert markedsføring, særlig rettet mot barn, kan redusere mange av de mest skadelige praksisene

• økt bruk av federerte løsninger for sosiale medier kan bidra til digital suverenitet

Samtidig advarer EFN mot brede tekniske krav som generell aldersverifisering og identitetsplikt på tvers av tjenester. Slike tiltak kan:

• hindre barns reelle deltakelse i digitale fellesskap

• skape risiko for overvåkning, datalekkasjer og misbruk

• ramme minoriteter og barn uten tilgang til fullverdige ID-løsninger

• bryte med prinsippene om dataminimering og proporsjonalitet

• gi en falsk trygghet uten å adressere faktiske skadeårsaker

Teknologiske inngrep som ikke er grundig utredet, risikerer å svekke både personvern og barns rettigheter, og kan undergrave eksisterende, velfungerende beskyttelsesmekanismer.

Avslutning

En trygg digital oppvekst skapes gjennom opplæring, tilrettelegging og håndheving av eksisterende regelverk, ikke gjennom inngripende teknologiske tiltak uten solid kunnskapsgrunnlag. EFN oppfordrer regjeringen til å styrke eksisterende systemer og myndigheter, og å unngå tiltak som kan svekke barns personvern, rettssikkerhet og rett til digital deltakelse.