Trygg digital oppvekst. Høringsinnspill fra Stine Sofies Stiftelse.

Stine Sofies Stiftelse har i 25 år arbeidet for å forebygge, avdekke og ivareta barn som har vært utsatt for vold og seksuelle overgrep, og styrke barnas rettssikkerhet.

FNs barnekonvensjon art. 19 gir barn et særskilt rett til beskyttelse mot vold. Retten til beskyttelse gjelder også i den digitale verden. Stine Sofies Stiftelse har den siste tiden rettet søkelyset mot å styrke innsatsen mot digitale seksuelle overgrep og har pekt på en rekke forhold som vi mener må endres (se Barnas Havarikommisjon nr. 3, 2025).

Redusere barn og unges tilgang til den digitale verden 
Vi anerkjenner behovet for aldersgrenser, men mener at denne må tilpasses bedre til de ulike aldersgruppene basert på innhold. Et alternativ er f.eks. å ha en nedre aldersgrense på 13 år og så fleksible grenser på 15 og 18 år avhengig av innhold. Kanskje kan økt mulighet til å begrense tid på nett, krav til opplæring av barn og unge før de gis tilgang til digitale enheter («digital-lappen»), bedre default innstillinger og informasjon til foreldre og skole, og ikke minst større krav til innhold fra techselskapene, være vel så effektive tiltak som en absolutt aldersgrense.

Anonymitet
Noe av det viktigste å få på plass er tekniske løsninger som sikrer en reell aldersverifisering. Dette er også viktig for å forebygge at barn lures av voksne på nett. Det bør stilles større krav og forbud mot at voksne kan kommunisere anonymt med barn på nett. Mange barn og unge blir lurt og manipulert til å dele innhold med noen de tror er andre barn og unge, men som viser seg å være en voksen med mål om å utnytte barn.

Bedre opplæring

Vårt eget ekspertpanel av eldre ungdom, gir klart uttrykk for at sosiale medier på mange måter har stått i veien for et godt liv. De tenker at de var lykkeligere før de ble introdusert for sosiale medier. Det kan vi forstå som at de unge har vært for dårlig utrustet til å takle utfordringer som sosiale medier har gitt. På samme måte som at vi gir barn og unge alt fra svømmeopplæring, seksualundervisning, til trafikkopplæring, må de unge forberedes og få kompetanse til å navigere på sosiale medier.

TECH industrien

Vi mener det er nødvendig å stille større krav til de ulike techselskapene og digitale plattformene. Det må sikres mer åpenhet, klare begrensninger for bruk av algoritmer, reklameforbud, og andre tiltak mot såkalt ondsinnet design. I tillegg må det stilles enda større krav til aktiv forebygging, avdekking og fjerning av skadelig og kriminelt innhold.

I 2024 mottok NCMEC (National Center for Missing&Exploited Children cyber Tipline) over 24 000 rapporter om seksuelt overgrepsmateriale av barn (CSAM) med geografisk tilknytning til Norge. Denne informasjonen blir videresendt til Kripos og er helt nødvendig for å kunne bekjempe overgrep mot barn. Innføring av DSA (EU forordning 2022/2065) styrker det digitale rettsvernet. Det bli blant annet bli enklere å rapportere skadelig innhold og gi større krav til selskapene om å fjerne innhold.

Men det gjenstår fortsatt å få på plass enda bedre reguleringer av tech-industrien for å sikre barn og voksnes digitale trygghet. I EU arbeides det nå med å få på plass en forordning for å bekjempe seksuelle overgrep mot barn – CSAM (Child Sexual Avbuse Material) der et av forslagene er at selskapene skal ha en mer proaktiv rolle i ha forebygge og oppdage overgrepsmateriale mot barn. Her må norske myndigheter være en pådriver for å sikre større og mer proaktiv forebygging fra tech-industrien.

KI-generert materiale
I år har vi fått de første dommene som gjelder besittelse av KI-generte bilder som seksualiserer barn. NCMEC mottok i 2023 4 700 varslinger av KI-generert overgrepsmateriale. Økningen er dramatisk og Kripos frykter at taller øker til over 130 000 i år. Dette er svært alvorlig. For det første bygger de KI-genererte bildene på ekte bilder av barn. Videre kan barnets ekte ansikt bli manipulert inn og gi et falskt inntrykk av at barnet er involvert. Det i seg selv er en alvorlig krenkelse av barnet identitet og personvern. Den økte mengden KI-genererte bilder og filmer kan bidra til å normalisere seksualisering av barn, og vi frykter at en slik dehumanisering kan bidra til flere fysiske overgrep. Omfanget skaper også store kapasitetsutfordringer for politiet som leter etter ekte barn.

Økt strafferamme
Å produsere, utgi, anskaffe eller besitte fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstillinger som seksualiserer barn kan i dag straffes med bot eller fengsel inntil 3 år jf. straffeloven § 311. Strafferammen er halvparten av våre naboland Sverige og Danmark. Vi mener dagens strafferamme ikke gjenspeiler grovheten og omfanget som er i noen av sakene. Eksempelvis kan vi vise til saker med over 11 millioner bilder eller saker med bilder av overgrep mot svært små barn.

Ressurser og prioriteringer i politiet
En økt strafferamme for brudd på straffeloven § 311 mener vi også kan bidra til en større fokus på etterforskning i disse sakene hos politiet. Etter det vi forstår er i dag alle spesialenheter for digitale overgrep, som Operasjon Spiderweb og Operasjon Dark Room, nedlagt. I tillegg mottar politidistriktene et økende antall saker fra Kripos. Myndighetene må da ta andre grep for å sikre at disse sakene får den nødvendige prioritet hos politidistriktene. Det trengs en sterkere innsats for å hjelpe barn og unge som er ofre for digitale krenkelser.

Grooming
Voksne bruker digitale arenaer til å etablere kontakt med barn for å utnytte barna seksuelt. Grooming kan skje på sosiale medier, spill og andre steder barn har digital tilgang. Etter straffeloven § 306 er det straffbart å lokke barn til å begå fysiske overgrep. Mange barn og unge blir imidlertid utsatt for digitale overgrep. Det kan være like alvorlig for den utsatte. I tillegg gir økt digitalisering og muligheten til å være anonym på nett at risikoen for at man klarer å lokke flere barn øker. Derfor er det viktig at straffeloven blir endret slik at straff for grooming ikke skiller mellom fysiske eller digitale overgrep.

Finansinstitusjonene
I tillegg til å følge bildene. må man følge pengestrømmmen. Norge er i følge en Filipinsk rapport et av landene med flest mistenkelige transaksjoner som knytter seg til kjøp av direktesendte bestillingsovergrep på nett. Kripos peker også på at seksualiserte bilder brukes som pressmiddel for penger, såkalt «sextortion». Finansinstitusjonene har i dag etter hvitvaskingsloven en plikt til å rapportere om transaksjoner som knytter seg til hvitvasking og finansiering av terror.

Vi mener det må på plass en tydeligere plikt for bankene til å rapportere om mistenkelige transaksjoner knyttet til kjøp av overgrep mot barn. I tillegg må myndigheten gi tydelige signaler om at dette er et område som bankene skal prioritere. Verdiene er kanskje ikke så store målt i penger, men barna er likevel den største verdien vi har. Se mer i vår rapport Barnas Havarikommisjon 2025: https://www.stinesofiesstiftelse.no/vart-arbeid/barnas-havarikommisjon/