Meld. St. 28 (2024-2025)
LIN – Likestilling, Inkludering og Nettverk takker for muligheten til å gi innspill på oppvekstmeldingen. LIN er en bruker- og interessepolitisk organisasjon som jobber for å styrke samfunnsdeltakelsen blant førstegenerasjonsinnvandrere. Vi arbeider spesielt med å øke tilliten til offentlige instanser og gjøre veien til arbeid kortere. Som medlem av Samarbeidsforum mot fattigdom – Regjeringens kontaktutvalg for økonomisk- og sosialt vanskeligstilte - ønsker vi å stille oss bak de anbefalingene som trekkes frem der.
Arbeidslivsbarrierer for innvandrerforeldre
Mange innvandrerforeldre står i dag utenfor arbeidslivet, ikke fordi de mangler vilje til å delta, men fordi strukturelle barrierer hindrer dem fra det. Forskning fra både Institutt for Samfunnsforskning, SSB og OECD dokumenterer at innvandrere oftere enn andre opplever diskriminering i rekrutteringsprosesser – særlig basert på navn, etnisitet og religion. I kontrollstudier der identiske CV-er sendes ut, får personer med ikke-vestlige navn i gjennomsnitt 40–50 prosent færre positive svar.
Rundt 40 prosent av innvandrere jobber i yrker de er overkvalifiserte for. Dette utgjør et enormt tap av kompetanse og samfunnsøkonomisk verdi. Foreldre som står utenfor arbeid, eller i arbeid langt under sitt kvalifikasjonsnivå, får også svakere økonomi, færre muligheter til å delta i barnas fritidsliv og økt stressbelastning i hjemmet.
Foreldres arbeidslivsbarrierer er avgjørende for barnefattigdom. Disse barrierene må bygges ned gjennom aktiv politikk: styrket håndheving av diskrimineringsvernet, krav til kompetansebasert rekruttering, anerkjennelse av utenlandsk utdanning, og målrettede programmer som kobler innvandrere til norske arbeidsgivere.
Norskopplæring til arbeidsinnvandrere
Språk er nøkkelen til integrering – i arbeid, i helsevesenet, i barnehage og skole, og i alle møter med det offentlige. I dag har arbeidsinnvandrere og deres familier ikke rett til norskopplæring. Det betyr i praksis at vi har en stor gruppe mennesker i Norge som er forventet å bidra i samfunnet, men som ikke får verktøyene til å gjøre det.
Meldingen foreslår å vurdere rett til opplæring for arbeidsinnvandrere. LIN mener dette er helt nødvendig, og vi håper den foreslåtte utredningen vil igangsettes raskt.
Når foreldre mangler språk, påvirker det ikke bare deres egen arbeidsdeltakelse og kjennskap til arbeidslivsrettigheter, men også deres muligheter til å være aktive bidragsytere i barnas liv. Språkopplæring for hele familien er derfor et av de mest treffsikre integreringstiltakene vi har.
Barnas beste må veie tyngre i saker om tilbakekallelse av statsborgerskap
Norsk lovgivning og internasjonale forpliktelser slår fast at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle saker som berører barn. Dette følger blant annet av FNs barnekonvensjon, som er inkorporert i norsk rett, og gjelder også i saker om tilbakekall av statsborgerskap. Likevel viser praksis at barnas beste ikke alltid gis reell og tilstrekkelig vekt i slike saker.
Barns situasjon blir ofte vurdert indirekte gjennom foreldrenes sak, uten at barnas egne rettigheter, tilknytning og behov analyseres selvstendig. NOAS har dokumentert at vurderingene i mange vedtak er generelle, lite konkrete og mangler en tydelig redegjørelse for hvordan barnets beste faktisk er veid mot andre hensyn. Barn blir sjelden hørt direkte, og det fremgår ofte ikke hva som er lagt vekt på i vurderingen av deres situasjon.
Samtidig ser vi at hensynet til innvandringsregulerende formål og foreldres tidligere feil ofte veier tyngre enn barnas behov for stabilitet og forutsigbarhet. Barn som har vokst opp i Norge, gått i barnehage og skole, og har hele sitt sosiale liv her, rammes av tilbakekall av statsborgerskap som følge av forhold de selv ikke har hatt kontroll over. Eller foreldre sendes ut av landet, mens barna får bli. Dette skaper alvorlig usikkerhet og psykiske belastninger for barna det gjelder.
Mangelen på en tydelig foreldelsesfrist bidrar til at barns beste ikke beskyttes godt nok i praksis. En lovfestet tidsbegrensning for tilbakekall av statsborgerskap vil være et viktig tiltak for å sikre at barnas rettigheter faktisk ivaretas, og at barn ikke lever med langvarig og uforutsigbar rettslig usikkerhet.
Prisjustering av barnetrygden må lovfestes
Mange av ordningene som har betydning for familier i lavinntekt, er ikke lovfestet, men avhengige av årlige budsjettforhandlinger. Dette skaper uforutsigbarhet for barnefamilier og gjør dem sårbare for politiske skifter. Et eksempel er prisjustering av barnetrygden, som i dag ikke er sikret i lov.
Når barnetrygden taper verdi år for år, rammer det lavinntektsfamilier hardest – og dette gjelder i stor grad innvandrerfamilier, som er sterkt overrepresentert i lavinntektsstatistikken. Lovfesting av prisjustering vil sikre at barnetrygden beholder sin intensjon: et universelt sikkerhetsnett som bidrar til å utjevne forskjeller. Dette er i tråd med anbefalinger fra blant annet Barneombudet, SSB, Institutt for samfunnsforskning, flere offentlige utvalg (NOU-er), samt organisasjoner som UNICEF og Redd Barna, som alle peker på universelle og forutsigbare ordninger – særlig barnetrygden – som et av de mest effektive tiltakene mot barnefattigdom.
Tilgjengelighet til tjenester
Vår erfaring i LIN er at manglende tilgjengelighet er en av de største barrierene for at innvandrerfamilier faktisk får brukt de ordningene de har rett på. Dette gjelder alt fra søknader om barnehageplass, moderasjon i foreldrebetaling, helsestasjonstilbud, fritidskort, støtteordninger – og ikke minst fritidsaktiviteter for barn.
Informasjon alene er ikke nok. Når prosesser er kompliserte, digitalt krevende, eller krever at foreldre kjenner kommunale systemer, faller mange utenfor. Tiltak som skal være universelle, blir i praksis ikke brukt av alle.
Regjeringen har i meldingen foreslått enkelte automatiseringstiltak, men dette er langt fra tilstrekkelig. Etter våre erfaringer må informasjon gis gjennom arenaer familiene faktisk bruker, som helsestasjonen og voksenopplæringen, og kommunene få ressurser til å følge opp familier som trenger støtte i søknadsprosesser.
Eksemplet med tilbud om gratis eller subsidiert fritidsaktivitet er illustrerende: Mange som har rett, får det aldri, fordi ingen hjelper med påmelding eller fordi det krever et aktivt søknadsløp.
Reel ungdomsmedvirkning
LIN ønsker også å løfte barn og unges stemme. Ungdomsråd og elevråd er i dag viktige arenaer for medvirkning, men mangler formell makt. Ungdom etterlyser selv større innflytelse i saker som berører dem. Det er på tide at dette tas på alvor.
Barn og unge i lavinntektsfamilier – særlig med minoritetsbakgrunn – blir ofte snakket om, men sjelden snakket med. Meldingen sier lite om strukturelle ungdomsmedvirkningsmekanismer. Vi vil argumentere for at:
- ungdomsråd må få sterkere mandat
- elevråd må få større innflytelse i skoleutvikling
- unge må inkluderes i kommunale prosesser som gjelder barnefattigdom og inkludering