Oppsummering av innspill fra KS 

• Det viktigste tiltaket for å sette kommunene i stand til å skape gode oppvekstmiljøer  er å sikre økonomiske rammer som gjør det mulig å utvikle, og ikke kutte i forebyggende tiltak og tjenester til barn og unge.  

• KS støtter arbeidet med et målrettet samfunnsoppdrag for å inkludere flere barn og unge, og mener det krever en bred innsats fra mange aktører, konkrete tiltak og prioritering av arbeidet fra regjeringens side, både finansielt og politisk. 

• Et fragmentert og siloorganisert offentlig tjenesteapparat gjør det krevende å skape et helhetlig tjenestetilbud, noe som særlig rammer utsatte barn og unge som trenger sammensatte tjenester over tid. Det er behov for forenkling og foredring i statens regulering, finansering og støtte til kommunenes arbeid med gode oppveksttjenester.  Regjeringens forslag om programfinansiering av kommunenes forebyggende arbeid bidrar positivt til dette. 

 Kommunenes forutsetninger for å drive gode oppveksttjenester  

Kommunene har et bredt ansvar for å legge til rette for gode oppvekstsvilkår både i rollen som samfunnsutvikler, som ansvarlig for viktige velferdstjenester til barn og unge og som arbeidsgiver for ansatte i oppveksttjenestene. Ungdata og en rekke andre kilder viser at de fleste barn og unge i Norge har gode levekår, men det er likevel for mange som faller utenfor. KS Landsting har pekt på behov for å inkludere flere som et prioritert innsatsområde for hele kommunesektoren, og at det særlig er behov for tidligere og mer samordnet innsats i tjenester til barn og unge. KS legger videre vekt på å gjennomføre barnevern/oppvekstreformens mål om å styrke det forebyggende arbeidet, sikre bedre støtte til skolens arbeid med læring og trivsel og å gjennomføre fullføringsreformen for å gi barn og unge muligheter og tro på fremtiden.  

KS viser til budsjettinnspill til Stortinget, som viser at den krevende økonomiske situasjonen i kommunesektoren der om lag 60 pst. av kommunene hadde negativt netto driftsresultat i 2024. Regjeringen legger i sitt kommuneopplegg for 2026 opp til at kommunene skal flytte om lag 1.8 mrd. kr fra oppveksttjenestene til helse og omsorgstjenester i 2026, som følge av demografiske endringer. Dette er svært krevende. KS har foretatt en budsjettundersøkelse for 2026, som viser at det planlegges omfattende kutt også i tjenester for barn og unge for å sikre økonomisk balanse.  Det vedtatte statsbudsjettet med økte rammebevilgninger til kommunene er positivt og vil lette utfordringene noe, men det vil fortsatt være behov for krevende prioriteringer også på oppvekstfeltet.  

Omstilling av oppveksttjenestene for et mer helhetlig tilbud  

Selv om bedre økonomiske rammer for kommunesektoren er nødvendig for å styrke tiltak og tjenester til barn og unge, mener KS at det også er behov for å omstille oppveksttjenestene slik at vi mobiliserer ressursene i hele laget rundt barn og unge på en bedre måte enn i dag. Dette forsterkes av en utvikling med økende knapphet på personell, der utfordringene ikke kan løses med økt bemanning. En rekke kommuner og fylkeskommuner jobber aktivt med dette med ulike lokale tiltak, slik Stortingsmeldingen også beskriver.  

En rekke utredninger og tilsynsrapporter viser at en sektorisert styring av oppveksttjenestene skaper et fragmentert tjenestetilbud, som særlig rammer barn, unge og familier som trenger sammensatte tjenester over tid. Dette krever en ny og bedre statlig styring av oppvekstjenestene, både i regulering, finansiering og støte til kommunesektoren.  

KS peker på at ulike departement og direktorat har svært mange ulike tilskuddsordninger rettet mot avgrensede tiltak for barn og unge, som eksempelvis tiltak mot mobbing, for psykisk helse eller forebyggende tiltak. Dette gjør det krevende for kommunene å utvikle gode, forebyggende tjenester og tiltak på tvers av tjenester. Det skaper også et omfattende byråkrati knyttet til søknader og rapportering, som tar ressurser fra direkte arbeid med barn og unge. Regjeringens forslag om å slå sammen flere tilskuddsordninger til en større pott av programfinansiering av forebyggende arbeid for barn og unge, vil bidra til mer helhetlige tilbud på tvers av tjenester, mindre byråkrati og bedre tilpasning til ulike lokale behov. KS støtter dette og understreker betydningen av at dette følges opp.  

KS mener det også er positivt at flere direktorat samarbeider om støtte til utvikling av kommunale oppveksttjenester, på tvers av fagområder og virksomheter. Dette gjelder eksempelvis utvikling av gode råd for forebyggende tiltak, basert på oppdatert kunnskap.  

Lovreguleringen av ulike oppveksttjenester er også fragmentert og basert på statens sektoransvarsprinsipp, som ikke understøtter et helhetlig kommunalt tilbud til barn, unge og familier. KS har iverksatt en utredning av en ny og bedre lovregulering av kommunale oppveksttjenester, med mål et mer helhetlige tilbud på tvers av fagfelt, sektorer og tiltak. Utredningen vil danne grunnlag for å vurdere om, og eventuelt hvordan, en ny lovregulering kan være et hensiktsmessig grep for å styrke hele laget rundt barn og unge.  

Målrettet samfunnsoppdrag 

KS har vært en pådriver for etablering av et målrettet samfunnsoppdrag for inkludering bar barn og unge, og deltar både i partnerskapsgruppa og i en innsatsgruppe ledet av Forskningsrådet. KS stiller seg bak Regjeringens oppfordring til bred mobilisering for oppdraget, men mener det er behov for å forsterke arbeidet med det målrettede samfunnsoppdraget med konkrete tiltak, langsiktig finansiering samt politisk støtte som bidrar til realisering av ambisjonene for samfunnsoppdraget.