Like rettigheter for barn med privat grunnskoleopplæring i hjemmet
Høringsinnspill til Familie- og kulturkomiteen
Mld. St. 28 (2024–2025) «Tro på framtida – uansett bakgrunn»
Fra: Norsk hjemmeundervisningsforbund og Opplysningstjenesten for hjemmeundervisning
Innledning
Vi takker for muligheten til å gi innspill til Meld. St. 28 (2024–2025) «Tro på framtida – uansett bakgrunn». Meldingen løfter fram sentrale mål om sosial utjevning, like muligheter gjennom utdanningsløpet, styrking av laget rundt barn og bedre samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivå. Dette er ambisjoner vi i stor grad deler.
Vårt innspill tar utgangspunkt i situasjonen for barn som mottar privat grunnskoleopplæring i hjemmet – en lovlig opplæringsform etter opplæringsloven. Denne gruppen barn er i liten grad omtalt i meldingen, og faller ofte utenfor både politiske prosesser, statistikkgrunnlag og offentlige tiltak som er ment å sikre barns rettigheter og muligheter. Etter vårt syn svekker dette måloppnåelsen i meldingen.
Omfang og bakgrunn
Antallet barn som mottar privat grunnskoleopplæring i hjemmet har økt betydelig de siste ti årene, fra 117 barn i 2015 til 452 barn i 2025. Denne utviklingen må ses i sammenheng med økningen i ufrivillig og høyt skolefravær i grunnskolen.
Svært mange henvendelser til Norsk hjemmeundervisningsforbund (NHUF) kommer fra foreldre til barn med diagnoser som f.eks ADHD og autismespekterforstyrrelser. Foreldrene beskriver barn som over tid ikke har fått tilstrekkelig tilrettelagt opplæring i skolen, til tross for omfattende innsats. Resultatet er ofte langvarig skolefravær, stor belastning for barnet og familien, og i mange tilfeller brudd i barnets opplæringsløp.
For disse familiene er privat grunnskoleopplæring i hjemmet sjelden et ideologisk valg, men en siste utvei for å sikre barnets rett og plikt til opplæring på en pedagogisk forsvarlig måte.
Gratisprinsippet – et grunnleggende prinsipp som ikke gjelder alle barn
Gratisprinsippet er et bærende element i norsk grunnopplæring og avgjørende for sosial utjevning. Dette prinsippet gjelder imidlertid ikke for barn som mottar privat grunnskoleopplæring i hjemmet.
Foreldrene må selv dekke utgifter til læremidler, digitale ressurser, hjelpemidler, teknisk utstyr og ofte også pedagogiske kartlegginger. Barna har ingen selvstendig rett til tilgang på kommunale læremidler, og eventuell utlån av bøker er opp til den enkelte kommune. Dette skaper økonomiske barrierer og innebærer at barns tilgang til kunnskap i stor grad avhenger av foreldrenes økonomi.
Etter vårt syn står dette i motsetning til meldingenes mål om at ulikt utgangspunkt ikke skal påvirke barns mulighet til å leve et godt liv.
Manglende Feide-tilgang og digital ekskludering
Digital kompetanse er en grunnleggende ferdighet i læreplanverket, og meldingen understreker betydningen av deltakelse i et digitalisert samfunn. Barn i privat grunnskoleopplæring i hjemmet får som hovedregel ikke Feide-tilgang, og stenges dermed ute fra digitale læremidler, fagportaler og læringsplattformer som kommunene kjøper inn til øvrige barn.
Dette svekker barns mulighet til å utvikle digital kompetanse på lik linje med jevnaldrende, og reiser prinsipielle spørsmål om likeverdig behandling av barn i opplæringspliktig alder.
Manglende tilgang til støtte- og inkluderingsordninger
Meldingen vektlegger fellesskap, tilhørighet og et styrket lag rundt barnet. Samtidig er mange statlige og kommunale tiltak utformet med offentlig skole som norm.
Barn i privat grunnskoleopplæring i hjemmet faller derfor ofte utenfor ordninger som skal fremme inkludering og sosial deltakelse, som for eksempel leirskole og enkelte kommunale tilbud. Det finnes heller ikke et offentlig organ med ansvar for helhetlig veiledning om juridiske og praktiske spørsmål knyttet til denne opplæringsformen. Dette bidrar til ulik praksis, uforutsigbarhet og svekket rettssikkerhet.
Barn med behov for tilrettelegging – en særlig sårbar gruppe
Barn i privat grunnskoleopplæring i hjemmet har ikke rett til spesialundervisning eller sakkyndig vurdering fra pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), heller ikke barn med dokumenterte funksjonsnedsettelser.
Selv om enkelte kommuner gir frivillig bistand, er dette ikke rettighetsbasert. Foreldre opplever ofte at PPT trekker seg helt ut når privat grunnskoleopplæring velges, også i saker der barnet tidligere har hatt vedtak og omfattende behov for tilrettelegging i skolen. I slike tilfeller vil kommunens tilsynslærer for hjemmeundervisning kunne ha nytte av denne kunnskapen og forståelsen når hun eller han møter familien i tilsynssamarbeidet. Dette står i kontrast til meldingenes vektlegging av tidlig innsats, samarbeid og helhetlig oppfølging.
Avslutning
Meld. St. 28 (2024–2025) har som mål at alle barn og unge i Norge skal oppleve tilhørighet og reelle muligheter, uavhengig av bakgrunn. Barn som mottar privat grunnskoleopplæring i hjemmet er en del av dette fellesskapet, men faller i dag utenfor flere av ordningene meldingen bygger på.
Vi ber derfor komiteen om å ta disse perspektivene med i det videre arbeidet, slik at politiske tiltak også utformes med tanke på denne gruppen barn. Vi stiller oss til disposisjon for både skriftlig og muntlig høring, og ønsker å bidra konstruktivt til videre utvikling av et inkluderende og likeverdig utdanningssystem der også privat grunnskoleopplæring i hjemmet anses som en del av fellesskolen.
Med vennlig hilsen
Norsk hjemmeundervisningsforbund (NHUF) v/ Maria Jaconelli
Opplysningstjenesten for hjemmeundervisning (OTH) v/ Geir Engdahl