Vi takker for muligheten til å delta i høringen og vil særlig trekke komiteens oppmerksomhet mot tre saker;

1. Norges langtrekkende luftvern bør baseres på NASAMS-arkitektur

I Langtidsplanen for forsvarsektoren 2025–2036 (Prop. 87 S (2023–2024)) var styrking av luftvernet ett av fire satsingsområder. Regjeringen foreslo å innføre langtrekkende luftvern i Norge fra 2029, med full operativ kapasitet i løpet av 2034. En enstemmig utenriks- og forsvarskomité (UFK) sluttet seg til dette (Innst. 426 S (2023–2024)), vedtok å øke satsingen med ett ytterligere system (vedtak VII) og ba regjeringen komme tilbake med en anbefaling for anskaffelsesprosessen (vedtak VIII). Samtidig understreket UFK behovet for rask gjennomføring og pekte på at det bør bygges videre på nasjonal luftvernkompetanse og NASAMS-systemet.

Stortingets vedtak og UFKs merknader er ikke fulgt opp med nødvendige beslutninger. I Prop. 68 S (2025–2026) foreslår regjeringen i stedet å utsette innføringen av langtrekkende luftvern med fire år, fra 2029 til 2033. Ved å utsette beslutningen vil Norge fortsatt stå uten en helt sentral kapasitet til forsvar av befolkningen og kritisk sivil og militær infrastruktur og sentrale beslutningstagere, man vil stå langt bak i køen for leveranse av internasjonalt sterkt etterspurte systemer og disse systemene vil med stor sannsynlighet bli stadig dyrere.  Krigene i Ukraina og Midtøsten har på en dramatisk måte illustrert nødvendigheten av luftvern.

NASAMS -arkitektur bør være basis for Norges langtrekkende luftvernsystem

Forsvarssektoren og KONGSBERG med våre mange norske underleverandører har gjennom flere tiår utviklet den norske luftvernløsningen NASAMS. 16 land har hittil valgt NASAMS for å forsvare sine militære avdelinger, politiske beslutningstakere, kritisk infrastruktur og befolkningssentra. Systemet har vist uovertrufne egenskaper i Ukraina siden 2022.

Det unike ved NASAMS er systemets åpne arkitektur, som gjør det mulig å integrere ulike sensorer, radarer og missiler fra flere allierte leverandører i én felles kommando- og kontrollstruktur. Dette gir høy operativ fleksibilitet, styrker samvirket med allierte og reduserer risiko i anskaffelsen. NASAMS-arkitekturen kan derfor danne et egnet grunnlag også for et langtrekkende luftvernsystem, inkludert kapasiteter mot taktiske ballistiske missiler.

Hva kan Stortinget gjøre?

Det er behov for politisk handlekraft for å sikre at Norge ikke blir stående uten langtrekkende luftvern samtidig som lufttruslene i våre nærområder blir stadig mer alvorlige. Norsk forsvarsindustri har verdensledende kompetanse på luftvern og KONGSBERG leverer et av verdens mest utbredte mellomdistanse-luftvernsystem. Samtidig har Stortinget enstemmig vedtatt å innføre langtrekkende luftvern innen 2029 og satsingen er finansiert i gjeldende langtidsplan. KONGSBERG har kompetansen og teknologien til å ta denne utfordringen, men savner avklaringene som er nødvendige for å kunne realisere en langtrekkende luftvernløsning, basert på NASAMS-arkitekturen.

2. Forsterket satsing på europeisk selvstendig kapasitet i romdomenet

Europa har behov for å utvikle selvstendige løsninger for bruk av rommet til militære formål som situasjonsforståelse, tidlig varsling av missilangrep, etterretning og sikker kommunikasjon i militære operasjoner. Tyskland har satt av om lag 400 mrd. kroner som skal brukes til «space for defence» frem mot 2030. Tyskland har nylig invitert Norge inn som samarbeidspartner i prosjektet, etter vår erfaring som eneste land utenfor Tyskland. Dette er basert på at norsk romindustri har kritisk spisskompetanse som utfyller den tyske romindustrien, samt gode erfaringer med norsk-tysk samarbeid på ubåt og missil. Norsk og tysk romindustri utfyller hverandre og KONGSBERG har dannet et industrisamarbeid med tyske partnere for å kunne levere romkapasiteter til Tyskland.

Stortinget bør gjennom behandlingen av Prop. 68 S sette av midler for å kunne investere i samme typer romkapabiliteter for militære formål som Tyskland. Dette vil være en svært kostnadseffektiv måte å sikre Norge tilgang til rombaserte militære evner fordi Norge gjennom et samarbeid med Tyskland vil nyte godt av den enorme tyske satsingen på de samme områdene. I tillegg vil det sikre at norsk romindustri kan videreutvikle den gode markedsposisjon vi har i Europa i dag og gjennom dette bidra til at Norge har en konkurransedyktig romindustri også i fremtiden.  Et slikt samarbeid vil ytterligere forsterke Norges strategiske partnerskap med Tyskland.

3. Midler til økt produksjonskapasitet kan ikke erstatte langsiktige kontrakter

Det er positivt at regjeringen har satt av midler til å øke produksjonskapasiteten i norsk forsvarsindustri. Samtidig tillater vi oss å minne om at dette ikke reduserer betydningen av langsiktige kontrakter, som vi mener er det viktigste for å gi industrien nødvendig sikkerhet for å gjøre egne investeringer i skalerbar produksjon og bestille komponenter med lang ledetid. 

 

Vi oppfordrer derfor Stortinget gjennom behandlingen av Prop. 68 S til å: 

• opprettholde den opprinnelige tidsplanen for innføring av langtrekkende luftvern i Norge
• beslutte at NASAMS-arkitekturen skal danne basis for Norges langtrekkende luftvernsystem
• anmode regjeringen om å komme tilbake til Stortinget i 2026 med en konkret anbefaling for anskaffelsesprosess og fremdrift
• sette av midler til rombaserte kapabiliteter for militære formål i samarbeid med Tyskland