Høringsnotat fra professor Dag Svanæs, NTNU

Innledning

Dette høringsnotatet reflekterer mine faglige betraktninger om Helseplattformen og brukervennlighet. Jeg representerer følgelig ikke NTNU som organisasjon i denne høringen. Min motivasjon for å bidra til høringen er for å kunne formidle forskningsbasert kunnskap om Helseplattformen og brukervennlighet, slik at beslutningstagerne på Stortinget har et best mulig beslutningsgrunnlag.

Jeg er professor ved institutt for datateknologi og informatikk ved NTNU i Trondheim, med brukervennlighet og brukermedvirkning i store IT-systemer som forskningsområde. Siden 2019 har jeg ledet et forskningsprosjekt som har studert brukervennlighet og brukermedvirkning i den lokale tilpasningen av Helseplattformen. Jeg har i tillegg veiledet kommunene i Midt-Norge som ikke valgte Helseplattformen om hvordan man kan ivareta brukervennligheten i en anbudsbasert anskaffelse av nytt journalsystem.

Representantforslagets tittel har to deler (1) “å avvikle Helseplattformen” og (2) “å sørge for brukervennlige journalsystemer”. I forhold til del én, kan jeg dessverre ikke gi en forskningsbasert anbefaling om hvorvidt Helseplattformen bør avvikles, ettersom det mangler en uavhengig samfunnsøkonomisk analyse. Det jeg derimot kan si noe om er del to - hva som skal til for å gjøre et journalsystem brukervennlig. I tillegg kan jeg si noe om brukervennligheten i Helseplattformen og mulighetene for å gjøre Helseplattformen mer brukervennlig.

Hva er brukervennlighet?

En viktig innsikt i informatikkfaget er at et IT-system har liten verdi for en organisasjon og dens ansatte i seg selv, som kode. IT-systemet er et verktøy for å realisere organisasjonens mål. Verdien av IT-systemet skapes gjennom bruk, og det er derfor viktig at det er brukervennlig.

Brukervennlighet er definert i en ISO- og norsk standard, og angir i hvilken grad bestemte brukere får til å anvende et IT-system for å få utført bestemte oppgaver i en gitt sammenheng. Det betyr at et IT-system som har god brukervennlighet for én gruppe brukere i én sammenheng, f.eks. amerikanske leger i USA, ikke nødvendigvis har god brukervennlighet for andre brukere i andre sammenhenger, for eksempel norske leger i norsk helsevesen.

Brukervennligheten er ikke en egenskap med IT-systemet, men en relasjon mellom IT-systemet og brukssammenhengen. Med denne definisjonen som utgangspunkt er det viktig at brukervennlighet måles i forhold til faktisk bruk. Design av god brukervennlighet krever følgelig inngående kunnskap om hvem som skal bruke systemet, deres arbeidspraksis, og sammenhengen bruken skjer i.

Dårlig brukervennlighet har negative konsekvenser for produktivitet (tidstyver), trivsel og arbeidsmiljø. Innen helse og velferd er det i tillegg en klar sammenheng mellom brukervennlighet og pasientsikkerhet. Dårlig brukervennlighet skaper situasjoner som øker sannsynligheten for uønskede hendelser, f.eks. feilmedisinering.

Er Helseplattformen brukervennlig?

Både Riksrevisjonens rapport og uavhengige forskningsundersøkelser har avdekket store mangler med Helseplattformens brukervennlighet. I tillegg konkluderte Helsetilsynet at Helseplattformen i innføringsfasen utgjorde en trussel mot pasientsikkerheten. Helseplattformens brukervennlighet har blitt noe bedre, men de siste forskningsrapportene viser at det er langt igjen før Helseplattformen får samme brukervennlighet som de andre IT-løsningene i norsk helsevesen. Jeg mener det finnes belegg for å si at Helseplattformen fremdeles har lav brukervennlighet, spesielt i spesialisthelsetjenesten.

Er det vanskelig å gjøre Helseplattformen brukervennlig?

Det har vist seg vanskelig å gjøre Helseplattformen brukervennlig, selv når man har identifisert problemene. Grunnen til dette er at Helseplattformen ikke er laget fra grunnen av for norske forhold, men er en tilpasning av et amerikansk journalsystem fra Epic Systems som bygger på en teknologisk grunnmur fra 1990-tallet. Det gjør at visse ting i IT-systemet kan endres, mens en rekke endringsønsker ikke lett lar seg realisere.

Epic-systemets manglende formbarhet kom fram som en utbredt frustrasjon hos helsearbeiderne som deltok i den lokale tilpasningen. Som en av helsearbeiderne vi intervjuet i vårt forskningsprosjekt uttrykte det: “Vi endte opp med en dårligere løsning enn vi kunne ha fått dersom systemet hadde vært mer fleksibelt”. Vår konklusjon er at det på grunn av en lite fleksibel teknologisk grunnmur, er svært krevende å gjøre Helseplattformen brukervennlig for norske forhold.

Hva som skal til for å gjøre et journalsystem brukervennlig?

Beste praksis innen design og utvikling av IT-systemer, også for helse- og velferdsområdet, er å utvikle systemene i nær dialog med brukerne. Det innebærer raske iterasjoner med (1) å forstå brukernes behov, (2) lage forslag til løsninger, og (3) teste ut disse i praksis, for så å gjenta.

Denne metodikken, som er nedfelt som en ISO- og norsk standard, sikrer god brukervennlighet når man bygger systemet fra bunnen innomhus og har kontroll på alle deler av IT-utviklingen. I store deler av offentlig sektor er man avhengig av å kjøpe ferdige eller halvferdige IT-systemer, som så tilpasses lokale behov, slik det ble gjort med Helseplattformen. Slike offentlige anskaffelser skjer gjennom forskjellige typer anbudsprosesser, der det er viktig at bestiller har nødvendig kompetanse til å vurdere kvaliteten på de tilbudte produktene. Dette har vist seg å være et problem i forhold til brukervennlighet, ettersom det er vanskelig å vurdere et IT-systems faktiske brukervennlighet kun ut ifra tilbydernes skriftlige og muntlige presentasjoner.

For å bøte på denne mangelen kan man gjennomføre brukertester med lokale helsearbeidere som en tellende del av anskaffelsesprosessen. Vår forskningsgruppe ved NTNU hadde i 2016 i samarbeid med anskaffelsesorganisasjonen for Helseplattformen et konkret forslag på bordet om å gjennomføre brukertesting som del av anskaffelsen. Dette var altså tre år før leverandøren Epic ble valgt i 2019. Helse Midt-Norge RHF avviste dette forslaget i 2016, og valgte altså bevisst å ikke gjennomføre brukertester som del av anskaffelsen av Helseplattformen. Vi fikk aldri noen begrunnelse.

Hvilke erfaringer har man med brukertesting som del av offentlige IT-anskaffelser?

Vår forskningsgruppe ved NTNU har veiledet de fire kommunene i Midt-Norge som ikke valgte Helseplattformen om hvordan man kan gjøre brukertester i anskaffelsesprosessen.

Erfaringene fra Stjørdal kommune med brukertesting i anskaffelsen av ny pasientjournal har vært meget positive. Brukertestene av tre tilbudte IT-systemer ble gjennomført i fjor høst med 24 lokale brukere, og kontrakt med leverandøren som vant anbudet (norske Aidn) ble underskrevet i februar i år.

En lignende prosess med brukertesting har blitt gjennomført i Stavanger kommune. Vår forskningsgruppe ved NTNU har samarbeid med KS og Helsedirektoratet om hvordan man bringer disse erfaringene med brukertester videre, og vi vil ha en sesjon på Arendalsuka i år om dette.

Anbefalinger for å sikre brukervennligheten dersom man avvikler Helseplattformen

• Dersom man velger å avvikle Helseplattformen, er det viktig at det gjøres et systematisk arbeid med å planlegge og gjennomføre brukertester som en tellende del av anskaffelsesprosessen for de IT-systemene som skal erstatte Helseplattformen.
• I tillegg er det viktig at kravet om brukervennlighet er tydelig forankret i ledelsen i anskaffelsesorganisasjonen og i det regionale helseforetaket.