Skriftlig innspill fra KS

Høring: Representantforslag om tiltak for økt bemanning i skoler og barnehager
Innspillsdato: 29.04.2022

KS høringsinnspill til Dok 8:: 230 S om økt bemanning i skoler og barnehager

KS mener at bemanningen og kompetansen blant de ansatte er avgjørende for å kunne gi gode tilbud til barn og unge i barnehage, skole og SFO. KS støtter også forslagsstillernes intensjon om å styrke laget rundt barna, for å sikre god oppfølging av barn og unge. Behovet for dette er forsterket som følge av pandemien.

KS viser til at det er et arbeidsgiveransvar å sørge for at man har den bemanningen og kompetansen som må til for å gi gode tjenester. Nasjonale myndigheter må gjennom grunn-, etter- og videreutdanningstilbud og økonomiske rammevilkår bidra til at kommunene kan ta dette ansvaret og sikre god bemanning basert på lokale behov, i den enkelte barnehage og skole og i kommunen.

Kommunesektoren og KS jobber aktivt med å rekruttere å beholde kvalifiserte ansatte i alle deler av kommunal sektor. Det er store regionale forskjeller i muligheter for og utfordringer med å rekruttere kompetente ansatte i barnehager og skoler. Det vises her til detaljert oversikt som fremgår av KS arbeidsgivermonitor for 2021, gjengitt i brev til komiteen fra KS av 05.04.21.  KS er derfor opptatt av desentraliserte utdanningstilbud tilpasset lokale behov og lokale tiltak for rekrutering som løsning på de utfordringene som finnes.

Vi vil i det videre kommentere de konkrete forslagene:

Nasjonal rekrutteringsstrategi, inkludert pilotprosjekter for å utvide laget rundt eleven

KS vil selvsagt bidra dersom regjeringen får i oppdrag å utarbeide en nasjonal rekrutteringsstrategi. Som nevnt innledningsvis, mener KS at en nasjonal strategi må legge til rette for stor grad av lokal tilpasning av tiltak. Vi vil også vise til at det pågår et partssamarbeid innenfor rammen av Nasjonalt forum for lærerutdanning og profesjonsutvikling for både å rekruttere og beholde lærere.

Kommunesektoren er opptatt av å se sitt tjenestetilbud og den kompetansen de ansatte har som en helhet for å kunne gi et best mulig tilbud til barn og unge i barnehage, skole og andre tjenester KS vil derfor støtte tiltak som bidrar til at kommunene kan prøve ut og få finansiert forsøk med bredere og mer kompetanse som en del av et helhetlig arbeid i barnehage og skole. Mange kommuner har allerede gjort tiltak for å styrke «laget rundt» barn og unge. For kommunesektoren er det helt vesentlig at ulike satsinger og tilskuddsordninger på nasjonalt nivå kan ses i sammenheng. Vi ber derfor om at en eventuell tilskuddsordning for pilotering av utvidelse av laget rundt eleven utformes slik at det er faktisk mulighet til å prøve ut helhetlige tiltak, basert på lokale behov og sett i sammenheng med andre satsinger relatert til barn og unge.

Fremfor å etablere nye tilskuddsordninger og piloteringer som kommer i tillegg til en rekke andre satsinger, bør man vurdere å slå sammen ordninger som forsterkes til mer kraftfulle og helhetlige satsinger for barn og unge.  Dette vil også redusere den administrative belastningen for kommunesektoren som må forholde seg til svært mange statlige ordninger og tiltak rettet mot samme målgruppe.  Vi forutsetter at et slikt tiltak ikke ensidig rettes mot skole selv om forslagsstillerne benytter begrepet laget rundt «eleven» og ikke «barnet».

Hele faste stillinger i skoler og barnehager

KS støtter målet om flest mulig hele stillinger for ansatte, også i skoler og barnehager. Andelen heltidsstillinger i barnehage- og skolesektoren har ifølge KS arbeidsgivermonitor økt fra 2016, og at omfanget av deltidsstillinger er lavere enn i andre deler av offentlig sektor, som for eksempel i helsetjenesten. Omfanget av midlertidige stillinger er relativt lavt og i stor grad relatert til permisjoner og fravær i forbindelse med etter- og videreutdanning. For eksempel vil hver enkelt lærer som deltar i Kompetanse for kvalitet, utløse et midlertidig behov for lærer i 37,5 % stilling. Etter- og videreutdanningstilbud, permisjoner og mulighet til å arbeide ønsket deltid er sammen med lokale utfordringer med å rekruttere kvalifiserte ansatte, hovedårsaker til bruk av deltid og midlertidighet i barnehager og skoler. I mange kommuner pågår det arbeid for å etablere eller styrke en heltidskultur, der utdanningssektoren også inkluderes i arbeidet. KS er positive til å videreutvikle tiltak på dette området, men understreker at dette i så fall må forankres i et samarbeid mellom partene.

Tilskuddsordning for etter- og videreutdanning rettet mot assistenter

KS er enig i at kvalifiseringstiltak for assistenter i barnehagesektoren er et godt tiltak for å sikre bemanning med god kompetanse. Kommunesektoren har ansvar for at deres ansatte har nødvendig kompetanse for at de kan bidra til at kommunene løser sine oppdrag gitt i lov og forskrift. Det er i dag mange ulike tiltak, støtte og tilskuddsordninger rettet mot å øke kompetansen blant de som arbeider i barnehage og skole og de som er i «laget rundt» disse tjenestene. I stedet for å opprette en ny tilskuddsordning rettet mot en bestemt yrkesgruppe vil KS foreslå at Stortinget tar initiativ til å samle de ulike ordningene i enten en samlet tilskuddsordning eller som programfinansiering for kompetansetiltak rettet mot ansatte i barnehage, skole og laget rundt. Dette vil i større grad kunne bidra til at kommunene kan se sine tjenester til barn og unge i sammenheng og vurdere det helhetlige lokale kompetansebehovet.

KS vil minne om at assistenter også i dag har tilbud innenfor ordninger som barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling, fagbrev på jobb, fagskoletilbud for assistenter med mer enn 5 års erfaring og barnehagefaglig grunnkompetanse. Dette er gode og viktige tiltak som KS støtter.

Samarbeid med partene om ordninger for fast ansatte for å dekke vikarbehov

KS minner om at kommunene er selvstendige offentlige forvaltningsorgan under folkevalgt styring, og at rammestyring er hovedprinsippet for styring av kommunal sektor. Barnehage- og skoleeiere har ansvar for å ha et forsvarlig system for å dekke vikarbehovet i sine virksomheter. Både utfordringer og muligheter for løsninger varierer lokalt, og kommunene er nærmest til å finne treffsikre tiltak for dette. KS mener eventuelle utfordringer ikke kan løses med nasjonale ordninger, men vil gjerne bidra til lokalt partssamarbeid for å finne de mest hensiktsmessige løsningene ut fra lokale forhold.

Styrking av helsestasjonene og skolehelsetjenesten

KS viser til at det har vært en betydelig økning av årsverk i helsestasjonene og skolehelsetjenesten de senere årene. Registerdata viser at det har vært en økning på ca. 1 600 årsverk eller 35 % i antall årsverk i disse tjenestene fra 2015-2020. På grunn av to år med pandemi vet vi at tjenestene ikke har kunnet opprettholde normal aktivitet gjennom denne perioden. Det vil ta tid å nyttiggjøre seg økt bemanning. Kommunene opplever store utfordringer med å rekruttere både helsesykepleiere og psykologer. Selv med en styrket utdanningskapasitet er det sannsynlig at det vil være krevende å rekruttere nok personell siden det vil være økende behov for sykepleiere på mange områder i tiden framover.

KS mener det vil være viktig å satse helhetlig på et godt tjenestetilbud på de universelle arenaene som barnehage, skole og SFO der det bygges gode lag rundt barna og elevene jf. våre innspill til forslaget om pilotering av ordninger for å styrke dette laget. Hvilke tjenester og kompetanse det er behov for i dette laget vil hver enkelt kommune være godt egnet til å vurdere ut fra lokale behov og utfordringer.

KS mener derfor at en eventuell nasjonal opptrappingsplan for å styrke laget rundt barn og unge må omfatte flere tjenester enn helsestasjon og skolehelsetjeneste, og at disse tjenestene må ses i sammenheng med det totale tjenestetilbudet til barn og unge i kommunen. Det gjelder også med tanke på oppfølging av barn og unge som sliter med ensomhet, psykisk uhelse og andre utfordringer som følge av pandemien. KS vil også gjøre oppmerksom på at kommunene selv iverksetter en rekke tiltak for å ivareta barn og ungdoms psykiske helse postpandemi.  

Ekstra kontaktlærertime på ungdomsskolen

Disponeringen av de ansattes arbeidstid er et forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. KS har på vegne av kommunene nylig avsluttet forhandlinger om Sentral forbundsvis særavtale (SFS) 2213 der det var enighet med lærerorganisasjonene om at kontaktlærerrollen bør styrkes, blant annet med bakgrunn i anbefalinger i rapporten «Skolen etter koronapandemien». Det ble derfor avtalt en styrket kontaktlærerressurs for lærere i grunnskolen som er kontaktlærer for 21 elever eller mer, gjeldende fra skoleåret 2022/2023.  Svært mange kontaktlærere på ungdomsskolen er omfattet av denne avtalen og vil få én time mer per uke til kontaktlærerrollen og tilsvarende mindre undervisning.  

Dersom alle kontaktlærere på ungdomsskolen skulle få en time ekstra til kontaktlærerfunksjonen, uavhengig av antall elever de har ansvar for, ville dette utløse et behov for ca. 450 nye årsverk utover det den nye avtalen innebærer og en kostnad for kommunene på ca. 350 mill. kroner.

Rett til etter- og videreutdanning for ukvalifisert personell

KS er positive til tiltak for å kvalifisere ukvalifisert personell i undervisningsstillinger, og kommuner og fylkeskommuner bidrar og legger til rette for dette for å sikre kvalifisert personell når det er behov for dette. KS synes imidlertid det er krevende å forstå hvordan en rett til etter- og videreutdanning for ukvalifiserte ansatte i undervisningsstillinger skal håndteres. Dette vil gjelde midlertidig ansatte med arbeidsavtale for maksimalt et skoleår. Dette kan skyldes ulike forhold, eksempelvis at de vikarier for å dekke et behov som følge av permisjoner eller sykefravær.  Det kan ikke forventes at arbeidsgiver skal sørge for at disse kvalifiserer seg i løpet av et kortvarig ansettelsesforhold og arbeidsgiver kan ikke pålegges et ansvar utover den perioden arbeidsavtalen gjelder. Et viktig spørsmål er derfor hvem som skal ivareta en slik rett når den personen det gjelder ikke har et ansettelsesforhold. Kommunene kan ikke pålegges å ivareta dette ansvaret, uavhengig av rekrutteringsbehovet i kommunen.

Dersom alle som har et arbeidsforhold i sektoren skal ha rett til høyere utdanning, vil dette også reise grunnleggende spørsmål om opptak til og dimensjonering av høyere utdanning. Ansatte som ikke er kvalifisert i henhold til opplæringslovens bestemmelser er ofte inne i kortere engasjementer eller vikariater og det vil være urimelig dersom de skal fritas fra deler av arbeidet for å ta etter- eller videreutdanning i den korte perioden de er ansatt Dersom et utdanningsløp skal være hensiktsmessig for den ansatte, bør det også være utsikter til en varig stilling. Fremfor å innføre en nasjonal rett til etter- og videreutdanning, anbefaler KS at man vurderer å forsterke ordninger som stimulerer til etter- og videreutdanning for ukvalifisert personell, i tilfeller der dette er hensiktsmessig for å rekruttere den kompetansen sektoren trenger.

Økt finansieringskategori for lærerutdanningene

KS mener at gode lærerutdanninger både rettet mot barnehage og skole er vesentlig for å kunne gi et godt barnehage- og skoletilbud. Når det gjelder finansiering av de enkelte utdanningstilbudene, viser vi til den nylig framlagte rapporten fra Finansieringsutvalget for universiteter og høyskoler der det blant annet foreslås å redusere antall finansieringskategorier til mellom to og fire. En eventuell kategoriendring for lærerutdanningene bør derfor vurderes som en del av oppfølgingen av utvalgets rapport.

Økt pedagognorm og norm for barne- og ungdomsarbeidere

KS mener det at det ikke er ønskelig med nye og forsterkede nasjonale normer som binder opp ressurser til et visst antall ansatte eller bestemte yrkesgrupper i barnehagene.  Dette forhindrer godt tilpassede løsninger og bruk er personellressurser i tråd med lokale behov. Det er også viktig å forbedre dagens normer slik at de gir større fleksibilitet og kan støtte opp om kommunens ansvar for et helhetlig tilbud til barn og unge.,

Dersom Stortinget ønsker å fatte vedtak om endringer i barnehagenormene, vil derfor KS be om at terskelverdien i pedagognormen som medfører at et ekstra barn i barnehagen kan utløse behov for et helt årsverk med barnehagelærer oppheves. Et slikt tiltak vil sammen med en samordning av bemannings- og pedagognorm slik at de «går opp» i samme antall barn kunne bidra til en kostnadseffektiv innretning for fleksibilitet i antall barn innenfor barnehagens godkjenning og samtidig ivareta behovet for å regulere hvor mange barn det kan være per årsverk barnehagelærer.

KS viser til at det fortsatt er utfordrende en del steder å rekruttere tilstrekkelig antall barnehagelærere for å innfri dagens pedagognorm selv om antall barn i barnehage har blitt færre de siste årene. Fødselstallene steg igjen i 2021 og det er derfor usikkert hvorvidt prognosene om noe færre barn i barnehagealder fram til 2030 vil slå til. Samtidig ser vi at søkertallene til barnehagelærerutdanningen går ned. Økt kapasitet til å utdanne nok barnehagelærere der hvor behovet er størst gjennom desentraliserte tilbud og en styrking av Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU) kan være gode tiltak. KS mener det uansett må sikres at nåværende norm innfris før en utvidelse.

En høyere andel barnehagelærere medfører at en høyere andel av de ansatte vil ha krav på tid til planlegging, for- og etterarbeid utenfor arbeidet i barnegruppa. Dersom Stortinget mener pedagognormen bør skjerpes, må ikke bare normen fullfinansieres, men kommunene bør også sikres finansiering for at det kan være nødvendig å sette inn ekstra bemanning som kompensasjon for at flere ansatte har deler av arbeidstiden utenfor barnegruppa.  

Kommunale barnehager har allerede i gjennomsnitt en andel barne- og ungdomsarbeidere som overstiger ambisjonen om 25 %. Mange kommuner har gjennom lengre tid hatt mål om og lykkes med å øke andelen fagarbeidere. Private barnehager finansieres med bakgrunn i bemanningen i kommunale barnehager, men det kan per i dag ikke stilles krav om at den private barnehagen har tilsvarende bemanning som den finansieres for å ha. KS mener det ikke er nødvendig med en nasjonal norm for andel barne- og ungdomsarbeidere, men at det må innføres bestemmelser som gjør at kommunen kan stille krav om at private barnehager skal ha minimum tilsvarende fagarbeiderandel som de kommunale barnehagene for å motta fullt tilskudd.

Til sist vil KS påpeke at å innføre normer for enkelte yrkesgrupper basert på en andel av totalt antall ansatte kan virke mot sin hensikt. En slik forståelse kan være til hinder for at barnehagene kan styrke den totale bemanningen. Eksempelvis vil barnehagelærerandelen blir lavere enn 50 % dersom barnehagen ønsker å styrke bemanningen utover bemanningsnormen ved å ansette flere assistenter, fagarbeidere eller andre yrkesgrupper. Vi oppfordrer derfor til at det videreføres en praksis der eventuelle normer knyttes til antall barn per ansatt på barnehagenivå.