En grønn omstilling av norske fotballanlegg

NFF støtter EU-forbudet og ønsker å finne gode løsninger for grønn omstilling av norske fotballanlegg. Fotball er Norges største idrett. Om lag 365 000 spillere er avhengige av å spille på de 2050 kunstgressbanene vi har i landet. Uten fullgode alternativer til gummigranulat er NFF bekymret for evnen til å gjennomføre omstillingsfasen uten at det vil få store konsekvenser for aktiviteten og klubbene. Vi trenger derfor hjelp fra myndighetene for å lykkes.

EU har vedtatt et forbud mot salg og omsetning av gummigranulat som innfyllsmateriale i kunstgressbaner med en overgangsperiode på åtte år. Det betyr at det ikke vil være mulig å kjøpe eller omsette gummigranulat etter 15. oktober 2031. Det betyr også at fotballen har kun åtte år på å finne gode alternativer. Nå har vi fått åtte år på å fase ut. Da er det viktig at norske klubber får den nødvendige tiden det tar før markedet responderer med gode nok alternativer, og at det ikke fra sentrale eller lokale myndigheter innføres restriksjoner mot gummigranulat nå før testingen er skikkelig i gang.

Norges Fotballforbund er enige i at gummigranulat må fases ut. Dette må imidlertid gjøres på riktig måte. Utfordringen for fotballen er at det fortsatt ikke finnes fullgode alternativer til gummigranulat som er tilpasset norske forhold og årstider, og som ivaretar viktige kvalitative hensyn både for  topp og bredde.

Fotball er en helårsidrett. Våre klimatiske forhold gjør at vi er avhengige av produkter som tåler møtet med årstidene i Norden. Det er ikke usannsynlig at Norden må ordne opp i egne behov, ettersom vi har spesifikasjoner som ikke gjelder i samme grad i det europeiske markedet. I Norge spilles det fotball fra sør til nord. Klubbene og banene er viktige for lokalsamfunn i hele landet. 

De neste månedene helt avgjørende for at NFF kan angripe omstillingsprosessen av landets fotballanlegg på en konstruktiv, faktaorientert og kunnskapsbasert måte som skaper troverdighet og samler norsk fotball rundt én helhetlig strategi. Norges Fotballforbund ønsker å gå sammen med norske myndigheter om en omforent kampplan for en grønn omstilling av anlegg.

NFF mener Norge er nødt til å ha en omforent nasjonal strategi til hvordan vi skal løse omstillingen for fotballspillere og fotballklubber. En grønn omstilling av fotballen og idretten vil kreve både midler til forskning og utvikling, samt investeringer i mer bærekraftige løsninger.

NFF ønsker et samarbeid med myndigheter nasjonalt og lokalt der vi sammen finner løsninger som gjør at norsk fotball og våre klubber kan gå inn i denne perioden som en konstruktiv og samlet kraft for miljøet, og ikke være preget av økonomisk og byråkratisk frustrasjon som vil gå utover både aktivitet og miljø. Regningen for denne omstillingen kan ikke skyves over på klubbene og frivilligheten.

NFF er derfor opptatte av at vi bruker den første tiden godt til å  kartlegge konsekvenser, samt øke tempoet i en kontrollert testing av miljøriktige alternativer og kontrollert utfasing av gamle kunstgress-systemer. Testingen og utfasingen må skje uten at det går på bekostning av fotballaktiviteten i drøyt 1700 norske fotballklubber i både topp og bredde.

En omlegging kan også skape nye muligheter. Idretten mangler i dag et forskning- og utviklingsprogram for grønn omstilling. En omlegging av fotballanlegg over hele Europa gir oss mulighet til å utforske hvilket handlingsrom dette gir. Et nordisk samarbeid på grunn av våre felles klimatiske utfordringer synes å være en god løsning. NFF oppfordrer nasjonale myndigheter til å støtte en grønn omstilling som utforsker muligheter for å benytte teknologi fra andre næringer i Norge. Det er et stort europeisk marked med behov for nye løsninger, og en mulighet for Norge til å ta føringen i utviklingen av ny industri.

 En kampplan for en grønn omstilling av idretten

NFFs innspill til en felles kampplan:

Fotballen må og skal bli grønnere. En grønn omstilling av fotballen vil kreve gode planer for utfasing, innovasjon og investeringer. I NFF er vi opptatte av hvordan vi kan jobbe smart i denne overgangsperioden.

 Det er derfor viktig at vi bruker den første tiden godt til å både kartlegge hva forbudet innebærer for anlegg og kostnader for den enkelte klubb, samt øke tempoet i en kontrollert testing av miljøriktige alternativer og kontrollert utfasing av gamle kunstgress-systemer.

1. Prosjekt initiert av Norges Fotballforbund:

Kartlegging, testing, innsikt og oppfølging: NFF har søkt regjeringen om en årlig bevilgning på 5,5 millioner kroner frem til sommeren 2029, til sammen 33 millioner kroner knyttet til et arbeid som vil pågå over 6 år. I statsbudsjettet innstilles det på 5,5 millioner (KUD, kapittel 315, post 86).

Fase 1:

• Kartlegging: NFF ønsker å kartlegge alle baner i Norge, samt utarbeide en konsekvensanalyse av hva omstillingen vil koste. Fotballen trenger mer kunnskap knyttet til baner med og uten undervarme, tykkelse på det støtdempende underlaget, kvaliteten på selve kunstgresset, lokale klimaforhold og ikke minst rundt hva som skal til av grunnarbeid med drenering. Videre drift, brukstimer, etc.
  Vi vet heller ikke nok i dag om langtidsbruken av de alternative kunstgressanleggene. Kostnad: 5,5 millioner kroner per år. Dette inkluderer tre årsverk, i tillegg til rom for å innhente samarbeid med andre kunnskapsmiljøer.

Fase 2:

• Testing, rådgiving og oppfølging: Intensivere arbeidet i omstillingsfasen (innsikt). midler til rådgiving og oppfølging av testing av ulike innfyll, samt til å etablere og drive kunnskapsinnhenting og erfaringsdeling. Her er det naturlig med et faglig nettverk med de største kommunene, som er de største innkjøperne (et nettverk med ti kommuner er allerede etablert).
•  En tydelig tilbakemelding fra klubber er at de ønsker at testing av nye alternativer ikke overlates til klubbene alene. Det tar tid å finne løsninger. Disse må også testes i praksis over en lengre periode for å få erfaringer på spillegenskaper, varighet, drift og hvordan hele systemet påvirkes gjennom et år (behov for etterfylling, tidsrom for degradering av systemet osv.). Dette arbeidet ønsker NFF å ta et ansvar for.
• Dette vil NFF gjøre gjennom å etablere nettverk mellom fotballen og kommuner for å følge opp og kartlegge ulike typer baner. Her vil vi ta en koordineringsrolle med kunnskaps- og erfaringsdeling. For fotballen er dette en unik mulighet til å koble på de nordiske fotballforbundene og noen av UEFAs medlemsnasjoner, samtidig som vi er tett på de viktigste fagmiljøene i Norge. Samling og erfaringsdeling blir en avgjørende faktor for å gi gode råd til baneeiere og med det unngå feilinvesteringer i stor skala.
• Kostnad: 5,5 millioner per år for tre årsverk (videreføring etter fase 1). Disse personene skal følge opp klubber og nettverk knyttet til faglig kompetanse, kommunikasjon og nasjonal koordinering.

2. Andre tiltak:

• Likt regelverk: For å opprettholde aktivitet og forutsigbarhet for klubbene praktiserer sentrale og lokale myndigheter et likt regelverk der det fortsatt gis støtte til bygging med gummigranulat i 3-4 år, gitt bygging med fangstsystemer jf. Forurensingsforskriften (§23A).
• Endringer i spillemiddelordningen: Den økonomiske risikoen klubbene tar ved bruk av alternativt innfyll er foreløpig stor. Fungerer banen dårlig og levetiden er kort, må det gjøres tiltak før det har gått 10 år. Den regningen går i dag til klubbene. For å minske risiko for klubber som skal teste nye underlag, ber vi om at det i spillemiddelordningen legges inn en mulighet til å få ny støtte etter fem år i de tilfellene hvor det er gjort feilinvesteringer og anleggene ikke fungerer godt nok fra et brukerståsted.
• Forsknings- og utviklingsprogram: Et program der det arbeides med utvikling av alternativt innfyll som inkluderer miljøavtrykket til hele kunstgress-systemet. I tillegg må det forskes på helsekonsekvenser. Videre trenger fotballen mer kunnskap knyttet til baner med og uten undervarme, tykkelse på det støtdempende underlaget, kvaliteten på selve kunstgresset, lokale klimaforhold og ikke minst godt grunnarbeid med drenering. Vi vet heller ikke nok i dag om langtidsbruken av de alternative kunstgressanleggene.
• Etablering av bedre systemer for avhending av brukte kunstgress-systemer: Vi ber om at det settes av midler til en utredning om hvordan industrien kan stimuleres til å etablere nye anlegg, spesielt i Norge. Kostnadssiden for baneeierne ved avhending er en stor miljøutfordring.

Vedlegg:

Bakgrunn

En omlegging av kunsgressbaner med granulatinnfyll  berører 45 000 kunstgressbaner i Europa. Det er ikke usannsynlig at Norden «må ordne opp» i egne behov, ettersom vi har spesifikasjoner som ikke gjelder i like stor grad resten av Europa. Norge er størst på breddefotball i Europa, og har flest jenter som spiller fotball (målt i forhold til innbyggertall). Dessuten spiller norske fotballspillere, i motsetning til stort sett resten av Europa, konkurransekamper på høyt nivå på kunstgress. Kunstgress blir imidlertid stadig viktigere også for flere andre land pga. vanningsforbud og tørke som gjør gressbaner ubrukelige.

NFF mangler oversikt over hva EU-restriksjonene innebærer for livsløpet til anlegg, inkludert det driftsmessige for klubbene både ressursmessig og økonomisk. Det meldes fra klubber som opererer «alternative anlegg» at de er mer kostbare å etablere, samt mer utfordrende/økonomisk krevende å drifte. Vi trenger en god prosess både for å kartlegge status på baner, få på plass gode ordninger og unngå å bygge ned banekapasiteten og utfordre en allerede presset klubbøkonomi.

Dette vil kreve en enorm omstilling i hele norsk fotball, og EU har varslet at regningen blir stor. NFF har vært tydelige på at denne regningen ikke kan sendes over til våre klubber. Den beste måten å omstille på er at utfasing skjer på en måte som sikrer at frivilligheten og klubbene har kraft og overskudd til å gjennomføre omstillingen uten at aktiviteten stopper. I så måte er bevilgningen fra regjeringen til kartlegging av kunstgressbaner et viktig første steg.

European Chemicals Agency (ECHA) har gjennomført en konsekvensutredning for kommende EU-restriksjon. De beregner at omleggingen av alle Europas 45 000 kunstgressbaner innen EØS-området totalt vil koste 9,5 milliarder euro, med et veldig stort usikkerhetsspenn på mellom 2,1 og 20,6 milliarder euro, ekskludert plastholdig innfyllmateriale. Kostnader ved restriksjonen er knyttet til bl.a. endring av produktsammensetning, råmaterialer, håndheving av restriksjonen, instruksjoner for bruk og avhending og rapporteringskrav. Kostnader knyttet til endring av produktsammensetningen utgjør mesteparten (95%) av de estimerte kostnadene ved den foreslåtte restriksjonen.

I Norge har vi 2050 kunstgressbaner. NFFs foreløpige beregninger viser at en omstillingskostnad kan komme på 10 milliarder kroner. Denne utregningen inkluderer utskifting av kunstgress-systemer på 1900 baner, inkludert merkostnad for alternativt innfyll, drift og avhending. Anslagene er usikre. Som et eksempel har vi lagt inn 100 000 kroner per år i økte driftskostnader, men vi vet at enkelte klubber har fått en tilleggsregning på opptil en million kroner per år etter omlegging. For å etablere sikre anslag har vi søkt regjeringen om midler til en konsekvensanalyse av forbudet for fotballen.   

En kunstgressbane har i snitt 1500-1800 brukstimer per år, men i tettbygde strøk vet vi at antall brukstimer årlig er atskillig høyere. Klubbøkonomien kan ikke utfordres mer enn den gjør i dag med allerede økte kostnader.

I Norge er det allerede kritisk. Kun om lag 1 av 5 baner bygd mellom 2008 og 2012, som normalt har 10-15 års levetid, er rehabilitert. Forbudet gjør at fotballen nå står i en ekstraordinær situasjon.

Norsk fotball ønsker å være en partner og en drivende kraft i fotballens grønne omstilling. NFF er sammen med Eliteserien og Toppserien en pilotsatsing internasjonalt i FNs initiativ «Football for the Goals». Dette er fordi vi ønsker å ta en ledende posisjon i arbeidet med bærekraft, både oppnå adferdsendring og bærekraftig praksis internt i fotballen, samt bruke fotballens kraft til å øke bevissthet og synlighet av bærekraftsmålene.