Taternes Landsforening ser frem til igangsettelse av anbefalt tiltak i kommisjonens rapport og påpeker at tiltakene må gjelde for samtlige minoriteter utsatt for fornorskning/assimileringspolitikk.

1. juni 2023, leverte Sannhets og forsonings komiteen, ledet av Dagfinn Høybråten, sin rapport til Stortinget.
   Taternes Landsforening (TL) ønsker å takke for arbeidet med å sette søkelys på fornorskning og assimilering og hvilke konsekvenser det har hatt for minoritetene som ble utsatt for slik behandling. Taterne var ikke inkludert i kommisjonens arbeid, men er nevnt i noen linjer i rapporten. Det settes det pris på.
   Den konkrete involveringen og inkluderingen av minoritetene i Høybråten kommisjonens arbeid er også enestående.

Nedslående resultater i tråd med tidligere rapporter om nasjonale minoriteter
Resultatene kommisjonen kom frem til er nedslående, men godt kjent blant Romanifolket/taterne.  Svært mange av de samme funnene ble gjort av utvalget bak NOU 2015:7 – Assimilering og motstand, som også anbefalte mange av de samme tiltakene.

I ny Stortingsmelding om nasjonale minoriteter Meld. St. 12 (2020–2021) heter det at «regjeringen har fulgt opp flere av anbefalingene [fra NOU 2015:7] gjennom generelle tiltak, som tiltak for økt kunnskap om minoritetene, tiltak på diskrimineringsfeltet og tillitsbygging mellom myndighetene og minoritetene.»

De to første anbefalingene i NOU 2015:7 er: – Ta et tydelig oppgjør med fortiden og kommunisere bredt at staten tar ansvar for tidligere tiders overgrep og forsømmelser. – Styrke tilliten mellom romanifolket/taterne og myndighetene og sikre romanifolket/taterne reell deltakelse i prosesser som angår dem.

Å snakke om oppfølging av NOU 2015:7 uten at denne oppfølgingen bygger på reell deltakelse fra folkegruppen, er dermed ikke i tråd med anbefalingene i NOU 2015:7. Det er dessuten svært uklart hvilke generelle tiltak det vises til; spesielt «tillitsbygging» vil i romanifolket/taternes tilfelle måtte innebære at en forholder seg konkret til denne folkegruppens særlige historie og erfaringer, og antydningen om at en kan ta tak i dette på generelt grunnlag, er i seg selv ødeleggende for tilliten til regjeringen i denne saken. Det er selvfølgelig enda mer nedbrytende for tilliten at regjeringen «følger opp» NOU 2015:7 uten reell deltakelse fra folkegruppen, jf. bl.a. pkt. 3.2. Mangelen på henvisning til konkrete tiltak er derfor skrikende.
Minoriteten har ingen kunnskap om de påståtte igangsatte tiltakene, og kunnskapen om minoriteten blant majoriteten er ikke blitt hevet.  Det kommer frem av Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) sin rapport fra 2022 om holdninger mot Nasjonale minoriteter og urfolk.

Når Regjeringen foreslo videre at det ikke blir innført «flere særtiltak for romanifolket/taterne», er det også høyst uklart hva som legges i «særtiltak».  

NIMs rapport er nevnt i rapporten til Sannhets og forsoningskomiteen.  Den kom også med en rekke anbefalinger om tiltak som bør igangsettes for samtlige av de fem nasjonale minoritetene.  Flere av dem med samme ordlyd som Sannhets og forsoningskomiteens anbefalinger.

Inkluderende tiltak
Når Sannhets og forsoningskomiteen nå foreslår en rekke av de samme tiltakene som utvalget bak NOU 2015:7 og NIM, for å rette opp konsekvenser etter fornorskning og assimilering, må man kunne forstå at tiltakene vil omfatte alle minoriteter utsatt for slik politikk.  Alt annet vil være diskriminering av ofrene.

Taternes Landsforening mener derfor at det er viktig å ha med seg NOU 2015:7 - Assimilering og motstand når flere tiltak for sannhet og forsoning skal vurderes og iverksettes.

Kompetansesenter
Taternes Landsforening ser frem mot igangsettelse av de anbefalte tiltakene og imøtekommer et kompetansesenter om fornorskingspolitikk og urett, med ansvar for forskning, dokumentasjon, formidling og forsoningsarbeid.  Et slikt senter kan heller ikke unngå å inkludere alle som ble utsatt for slik fornorskning/assimilering.  Synliggjøring og kunnskap er et viktig ledd i å bekjempe negative holdninger og hatprat mot minoriteter.

Taternes Landsforening støtter Fylkestinget i Innlandet i sin anbefaling til Stortinget: «Anno Glomdalsmuseet har et kompetansemiljø som bør videreutvikles til et nasjonalt kompetansesenter om fornorskingspolitikk og urett, med ansvar for forskning, dokumentasjon, formidling og forsoningsarbeid».

Taternes Landsforening støtter at det bør utredes et permanent rådgivende organ for regjeringen i saker som angår nasjonale minoriteter, herunder former for medbestemmelse.
Europarådets rammekonvensjon ble utarbeidet og vedtatt av Europarådet for å styrke menneskerettighetsvernet i Europa. Et viktig prinsipp i rammekonvensjonen er at minoritetene skal sikres effektiv deltakelse - særlig i saker som berører dem. Dette stiller krav til norske myndigheter.

St.meld. nr. 15 (2000-2001)
«Regjeringa stiller seg bak målsettinga om at Noreg ikkje bør nøye seg med å leggje seg opp mot minstekrava i dei internasjonale menneskerettskonvensjonane. Regjeringa legg vekt på å følgje opp dei målsettingane som er nedfelte i Rammekonvensjonen om vern av nasjonale minoritetar og i Den europeiske pakta om regions- eller minoritetsspråk».

I ny Stortingsmelding om nasjonale minoriteter St. Meld 12 – 2020 står det at det er opp til myndighetene å vurdere om anbefalingene fra Europarådet skal hensyntas.  Da er konvensjonen lite verdt. Taternes Landsforening vil påpeke at det er nødvendig at Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter inkorporeres i menneskerettsloven på lik linje som CRPD

Taternes landsforening ønsker også å spille inn til Stortinget at:

• alle kommunale handlingsplaner om rasisme og diskriminering må inneholde strategier for å håndtere rasisme og diskriminering av nasjonale minoriteter og urfolk, og be om forståelse for at det må komme en egen handlingsplan mot antisiganisme (rasisme mot Rom og Romanifolket/taterne).
  
  
• Det er nødvendig med obligatorisk kursing av administrasjonen i kommuner og fylkeskommuner om nasjonale minoriteter og urfolk.
  Lærere må kurses om minoritetene før de skal undervise elevene, og kunnskap om nasjonale minoriteter og urfolk må inn i lærerutdanningen.
  
  
• flerkulturelle råd må bli lovpålagte på lik linje med eldreråd, råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og ungdomsråd i hver kommune og fylkeskommune som også inkluderer nasjonale minoriteter og urfolk.
  
  

Med hilsen

Taternes Landsforening
post@taterne.no