Bølgen bærekraftsenter jobber sammen med offentlig og privat næringsliv, akademia og frivillige organisasjoner for en rask og rettferdig grønn omstilling. Vi har tilholdssted på Sørlandet og jobber for en mer sirkulær byggebransje gjennom vår satsing på Kompetansearena Grønn by Grønne bygg og vårt prosjekt Ombruks-HUB Sørlandet. Bærekraftsenteret støtter forslagene om en mer sirkulær byggebransje fra representantene Rasmus Hansson, Une Bastholm og Lan Marie Nguyen Berg.
Vi mener at det også bør følge finansieringsløsninger med forslaget, og har følgende innspill:
Enovas ordninger for tilskudd til ombruk og tilskudd til utslippsfrie byggeplasser må styrkes.
Øke avgift på innlevering av avfall og bruke de økte inntektene til å belønne rehabilitering og ombruk.
Vurdere å etablere en panteordning for enkelte byggevarer som f.eks. dører, vinduer, systemvegger, sanitæreporselen, steinprodukter etc, som er enkelt å ombruke. Panteordningen skal belønne selskaper som leverer varer til ombruk.
Stortinget bør sørge for tilskuddsordninger gjennom virkemiddelapparatet slik at etablering av sirkulære løsninger og ombruk kan motta støtte uavhengig av om etableringen og utviklingen medfører innovasjon, teknologiutvikling eller forskning. F.eks. kan det gis oppstartshjelp i en periode på 2-3 år til bedrifter og prosjekter som kan skape høy klimaeffekt, men foreløpig ikke kan drives lønnsomt.
Kommentarer til innspillene:
1)Stortinget ber regjeringen innføre et krav om at maksimal mengde generert avfall per kvadratmeter på byggeplasser ikke skal overstige minstekravet i BREEAM-NOR.
Vår kommentar:
Forslaget støttes. Bruk av ordet avfall eller ressurs? Bygningsmaterialer er ikke avfall før vi definerer det som avfall.
2)Stortinget ber regjeringen innføre krav om at minst 75 pst. av ikke-farlig bygg- og anleggsavfall skal kildesorteres, og starte innføringen av krav om materialgjenvinning. Regjeringen bes vurdere hvor høyt materialgjenvinningskravet bør være, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
3)Stortinget ber regjeringen innføre et krav om at minst 70 pst. av bygg- og anleggsavfall skal tilrettelegges for ombruk eller materialgjenvinning.
Våre kommentarer:
Forslaget støttes. Vi foreslår at krav om materialgjenvinning graderes og belønnes ulikt: Direkte ombruk /rehabilitering er mest klimavennlig, deretter ombruk og deretter materialgjenvinning. Dette bør gjensoeiles i krav, regulering og tilskuddsordninger.
Krav om ombruk fordrer en satsing på innsamling og distribusjon som er helt ulik dagens praksis. Som en del av utredningen bør man se på finansiering av denne omstruktureringen (tilskudd til ombrukssentraler og ombrukssentre) i tillegg til våre innledende innspill om finansieringsordninger.
Det bør også sørges for at at det etablering av felles portal der alle rapporter fra ombrukskartlegginger må deles.
4)Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi kommunene hjemmel til å avslå riving i byggesaker av klima- og ressurshensyn.
Vår kommentar:
Forslaget støttes. Bygg og prosjekter som allerede er godkjent for riving, bør kunne vurderes på nytt i henhold til dagens krav og dette forslaget.
5) Stortinget ber regjeringen innføre krav til maksutslipp av klimagasser fra materialer i byggteknisk forskrift som sikrer at byggenæringen reduserer sine utslipp minimum i tråd med klimamålene for 2030.
6) Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for opptrapping av klimakravene til materialer i byggteknisk forskrift, med en gradvis opptrapping av kravene fram mot 2030.
Vår kommentar:
Forslagene 5 og 6 støttes. Her vil vi anbefale klare retningslinjer for veregning klimautslipp ved ombruk av materialer.
7) Stortinget ber regjeringen legge til grunn for statlige virksomheter og aktører at bygninger ikke skal rives for å bygge nye når rehabilitering er mulig. Miljøkonsekvensanalyser av å bevare og rehabilitere framfor riving og nybygg må gjøres i hvert foreslåtte riveprosjekt, og rehabiliteringsalternativet skal alltid utredes.
8) Stortinget ber regjeringen innføre klimakrav for hele livsløpet til alle nye bygg, i tråd med EUs reviderte bygningsenergidirektiv.
9 Stortinget ber regjeringen innføre klimakrav for hele livsløpet til offentlige bygg- og anleggsprosjekter, i tråd med regjeringens omstillingsmål og EUs reviderte bygningsenergidirektiv.
Vår kommentar til 7, 8 og 9:
Forslaget støttes. I tråd med våre innledende forlag til finansiering bør det følge finansiering med slik at kravene ikke påfører kommunene ekstra kostnader som hindrer nye prosjekter: Byggebransjen trenger aktivitet, men denne bør i større grad være sirkulær med fokus på rehabilitering og ombruk.
10) Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2025 legge fram forslag om endringer i regelverket for dokumentavgiften slik at ombygging/rehabilitering av næringsbygg ikke ilegges dokumentavgift for mer enn tomteverdien ved salg.
11) Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om at alle nye bygninger eid av det offentlige skal være nullutslippsbygg innen 2028, i tråd med EUs reviderte bygningsenergidirektiv.
12) Stortinget ber regjeringen om å utvide produsentansvaret for PCB-holdige isolerglassruter til å omfatte innsamling og behandling av alle typer isolerglassruter.
13) Stortinget ber regjeringen slå fast at alle statlige bygg- og anleggsplasser skal være utslippsfrie.
Vår kommentar til 10, 11, 12 og 13:
Innspillene støttes.
14) Stortinget ber regjeringen fastsette et krav om at alle kommunale og fylkeskommunale bygg- og anleggsplasser skal være utslippsfrie.
15) Stortinget ber regjeringen gi kommuner mulighet til å stille krav om utslippsfrie bygg- og anleggsplasser overfor private utbyggere.
Vår kommentar til 14 og 15:
Som en del av de nye kravene bør det lages tilskuddsordningen for kommuner og fylkeskommuner slik at de kan være i stand til å dekke merkostnader forbundet med kravet. Dette vil også styrke private leverandører og entreprenørers investeringsvilje i nye utslippsfrie maskiner og løsninger.