Representantskapsforslag 172 S - innspill fra Utdanningsforbundet

Vi viser til representantskapsforslag (Dok 8:172 S) fra stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Margret Hagerup, Turid Kristensen og Erna Solberg og oversender med dette våre kommentarer.  

• Utdanningsforbundet er i utgangspunktet positiv til en stortingsmelding som har mål om å løfte yrkesfagene. Dette forutsetter at det utarbeides et tydelig og bredt mandat og en klar strategi for meldingen.

 De viktigste temaene for en slik stortingsmelding for oss vil være:

• Yrkesfaglig fordypning (YFF)
• Rekruttering av erfarne fagfolk som lærere på yrkesfaglige utdanningsprogram

 Stortingsmelding om yrkesfagene

Yrkesfagene har en kompleks struktur med utdanningsløp som dekker kompetansebehov i hele arbeidslivet.  Derfor må en stortingsmelding ivareta bredden av utdanningsprogrammene og det store elevmangfoldet, og samtidig ha som mål å styrke samarbeidet med det mottakende arbeidslivet.

• Stortingsmeldingen må både ha en mer helhetlig tilnærming til yrkesfagene og se egenarten til det enkelte utdanningsprogram og fag, enn det forslaget gir inntrykk av. Et tett samarbeid med næringslivet er positivt, men vi mener at meldingen må ha et bredere perspektiv enn bare de yrkesfagene som har tilknytning til næringsliv og industri for kunne bidra til å løfte yrkesfagene.  

• Vi slutter oss til at god rekruttering til yrkesfagene er viktig. Samtidig vet vi at over halvparten av norsk ungdom i dag søker seg til yrkesfag. I tillegg er det det store antallet voksne som tar yrkesfag et viktig bidrag for å dekke store kompetansebehov, spesielt innenfor velferdssektoren og bygg- og anlegg. Vi mener at utfordringen ikke er svakt søkergrunnlag til yrkesfagene, men at for mange ikke gjennomfører.  Derfor blir det spesielt viktig med en sterk og målrettet innsats for at flere unge og voksne fullører yrkesfaget de har valgt. Elevene må få mer og bedre praktisk opplæring som motiverer dem til å fortsette utdanningsløpet frem til yrkeskompetanse. Faget yrkesfaglig fordypning (YFF), som skal gi elevene mulighet til å bli kjent med yrket som programfaget de har valgt kvalifiserer til, må forbedres.  Samtidig må skolene få tilgang til nok oppdatert utstyr og læremidler for at opplæringen skal være relevant.

• Alle unge og voksne må få opplæring av dyktige lærerutdannede lærere som ser dem og som gir dem opplæring som er tilpasset deres behov og forutsetninger. Elever med svake norskferdigheter må få tilbud om norskopplæring både for å kunne mestre opplæringen i skolen, men også styrke deres mulighet til å få læreplass.

• Yrkesfagene må være yrkesrelevante samtidig som de skal føre frem til en solid breddekompetanse som ruster fagarbeidere til å møte endringstakten i arbeidslivet. Fagskolen må bli kjent som en karrierevei for elevene allerede når de er i skolen, slik at de vet at de har gode muligheter for faglig utvikling og livslang læring etter yrkesutdanningen.

• Stortingsmeldingen må også ses i sammenheng med andre prosesser som er relevante for yrkesfagene, som f.eks fullføringsreformen og Ungdmstidsmeldingen som nettopp ble langt frem.

• Temaene som løftes frem i forslaget er relevante, men vi erfarer at flere av dem delvis ivaretas gjennom andre prosesser. Det er liten helhet og sammenheng mellom tiltakene i forslagene og det er vanskelig å se at det stakes ut en tydelig retning for stortingsmeldingen i forslaget.

• Arbeidet med en stortingsmelding om yrkesfagene vil kreve en sterk involvering av relevante parter i arbeidslivet, herunder lærerorganisasjoner. Det blir viktig å legge til rette for åpne og inkluderende prosesser under hele arbeidet med meldingen.  

• Tiltakene i meldingen må følges opp med ressurser . Mange fylkeskommuner er i en svært presset økonomisk siituasjon.  

Rekruttering av erfarne fagfolk som lærere på yrkesfaglige utdanningsprogram

Utdanningsforbundet mener det er viktig å styrke kontakten mellom arbeidsliv og skole for å gjøre opplæringen i yrkesfagene relevant.  At skolene kan dra veksel på erfarne fagfolk i arbeidslivet er positivt, noe vi f.eks. erfarer i faget YFF.  Samtidig er det læreren som har ansvar for å gi elevene opplæring. En lærerutdannet yrkesfaglærer har kunnskap om hvordan elever på yrkesfag lærer og hva som motiverer dem. De har kompetanse til å ivareta alle elever, både de som strever og de som mestrer mer enn forventet. Yrkesfaglæreren har utdanning i hvordan de skal bygge gode relasjoner til elevene og hvordan de kan styrke elevenes læringsarbeid. De har sterk kompetanse i fagene de underviser i og har relevant praksis fra arbeidslivet. Utdanningsforbundet mener at alle elever har rett til å bli undervist av en lærerutdannet lærer.  Det fremstår som uklart hva slags funksjon en fagperson med «noe pedagogisk kompetanse» skal ha i opplæringen.

Det er vanskelig å rekruttere nok kvalifiserte yrkesfaglærere til flere av utdanningsprogrammene på yrkesfag. Rundt 20 prosent av lærere i videregående opplæring mangler godkjent lærerutdanning.  Konsekvensen er at mange yrkesfagelever får et dårligere læringsutbytte.  Et viktig mål i en stortingsmelding må være å utforme tiltak som styrker rekrutteringen  av   lærerutdannede yrkesfaglærere og at flere blir i yrket.  Lærerne må få nok tid og ha rammebetingelser som gir dem mulighet til å gi elevene den oppfølgingen de trenger. F.eks. er borttelling av timer  en utfordring for mange yrkesfaglærere. I mange fylkeskommuner og skoler får ikke lærere timene de skal ha til å undervise elevene.  Et eksempel er faget YFF som nevnes i et eget punkt. 

Det er viktig at yrkesfaglærere får tilgang til å oppdatere kompetansen i fagene de underviser i.  Hospiteringsordninger er et godt tiltak, men forutsetter gode ordninger med vikar.

Yrkesfaglig fordypning (YFF)                                           

Utdanningsforbundet mener det er positivt at Høyre tar initiativ til å forbedre faget yrkesfaglig fordypning (YFF), Faget er det største faget i de to første årene av elevene opplæringstid og er viktig for å skape kontakt med arbeidslivet og at elevene blir kjent med yrket som utdanningen de har valgt kvalifiserer dem til.  Det er viktig at Høyre løfter frem behovet for å kvalitetssikre faget YFF og vil sette klare rammer for at lærerne sikres tilstrekkelig med tid til oppfølging av elever og hindre at skolene kutter i timer for å spare midler

 At de videregående skolene setter lærerne til andre oppgaver enn å følge opp elevene når de er i praksis i faget, bunner ofte i stram økonomi og krav til innsparinger i fylkeskommunene.  En viktig årsak til at skolene kan velge borttelling av lærerens timer som et sparetiltak, er at det mangler tydelige føringer for ansvarsfordeling mellom skolen og praksisplassene i forskriften til faget. Det er behov for en gjennomgang av forskriften for å sikre kvalitet i opplæringen, ivaretakelse av elevenes rettigheter og at faget fungerer etter intensjonen.  Det er behov for å forskriftsfeste at faglæreren er ansvarlig for opplæringen til elevene i YFF og at årstimetallet i faget tildeles en faglærer. Dette for å sikre at faglærer kan ta ansvar for det faglige innholdet og følge opp elevene i samarbeid med bedriften.

Utdanningsforbundet mener det er behov for et forskriftsfestet krav til relevant kompetanse for faglærere i faget YFF på linje med øvrige fag i videregående opplæring. For å undervise i videregående skole kreves det minst 60 studiepoeng eller to års yrkesteori (§ 12-8 i opplæringsforskriften) som er relevante for faget i tillegg til fullført offentlig godkjent lærerutdanning.  Faget YFF er det eneste faget i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen der læreren er unntatt fra krav om relevant fagkompetanse.