Innspill til næringskomiteen om dyrevelferdsmeldingen Meld. St. 8 (2024–2025) 
 

Interessegruppa Hestevelferd driver systematisk opplysningsarbeid og forskningsformidling knyttet til hestens naturlige atferd og behov. Vi jobber uavhengig av hestesportens forbund og organisasjoner, og gruppa er sammensatt av personer med samlet bred fagkompetanse.  

Vi ønsker med dette å gi næringskomiteens medlemmer våre innspill til innhold som angår hest i dyrevelferdsmeldingen og peke på tiltak og presiseringer vi mener bør inkluderes når komiteen gir sin innstilling.  

Vi viser også til innspill fra Hestevelferd i de foregående innspillsrundene. Mye av innholdet vi har gitt innspill på er tatt inn i meldingen. Det mangler imidlertid en del vesentlige tiltak, målsetninger og konkretiseringer som er avgjørende for å sikre forsvarlig velferd for hestene. Regjeringen uttrykker også ønske om utredninger om forhold der det allerede foreligger tilstrekkelig grunnlag for å kunne fatte kunnskapsbaserte beslutninger. Vi støtter regjeringen i at det er behov for revidering av Forskrift om velferd for hest, og ser særlig behov for spesifiseringer av krav og forbud gitt i dyrevelferdsloven i forhold til bruk og hold av hest. 

I dette høringsinnspillet beskrives og begrunnes behov for følgende tiltak og konkretiseringer: 

1. Driftsformer og tilrettelegging for hestens behov

• Overgang mot løsdriftsformer og utfasing av oppstalling i bokser (bur for hest) 

• Krav om at det ved nybygg, ominnredning og utvidelser av staller tilrettelegges for gruppehold i løsdrift 

• Krav om størrelse på luftegårder og begrensing av tid en hest kan holdes under restriksjoner som ikke muliggjør fri bevegelse 

• Krav til sosial kontakt med artsfrender og minimum to hester i ett hestehold 

• Krav om tilgang til drikkevann og grovfôr-basert diett 

2. Kompetanse

• Krav til kompetanse om hestens behov, egenskaper, adferd, læring og emosjoner, samt grunnleggende praktisk velferdsanalyse og tilrettelegging 

• Krav til at metodikk og formidling i undervisning av barn og voksne er i tråd med forskningsbasert kunnskap og er etisk og velferdsmessig forsvarlig 

3. Metoder og utstyr ved trening og håndtering av hest

• Forbud mot bruk av spesifisert utstyr med stort skadepotensial, heriblant hevstangs-bitt/kandar, tungestropp, glidetøyler og stramme nesereimer 

• Forbud mot skadelige metoder, heriblant hyperfleksjon og bruk av flooding 

• Krav om tilrettelegging og utstyrsbruk i organisert aktivitet og undervisning 

Spørsmål eller behov for videre utdypning, oppklaringer eller ytterligere grunnlag, kan rettes til post@hestevelferd.no 

1. Driftsformer og tilrettelegging for hestens behov

Dyrevelferdsloven § 23 første ledd fastslår at dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd. Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel. Dyrevelferdsloven § 8 stiller krav til dyreholder om å påse at driftsformen er egnet til å ivareta god dyrevelferd. 

Noen av hestens artstypiske behov, og fordeler ved å etterkomme disse omtales i meldingen. Tiltakene som foreslås er ikke tilstrekkelige for å sikre behovene. Etablering av tiltak for å sikre god velferd bør ikke avhenge av at de også leder til økonomisk eller prestasjonsmessig gevinst for mennesker. Hestens egenverdi i henhold til dyrevelferdsloven § 3 bør vektlegges. 

I meldingen beskrives noen utfordringer som kan oppstå ved løsdrift/utegang ved utilstrekkelig tilrettelegging. For oppstalling i spiltau omtales problematikken ved manglende bevegelsesfrihet og plass. For oppstalling i boks, sies det kun at dette er vanligste driftsformen i Norge. De åpenbare velferdsutfordringene knyttet til å holde hest i boks, som tap av bevegelsesfrihet, unaturlig døgn- og søvnmønster og manglende sosial omgang med artsfrender, og hvordan dette påvirker hestens fysiske og mental helse, nevnes ikke i denne sammenhengen. 

1.1 Overgang mot løsdriftsformer og utfasing av oppstalling i bokser for hest 

Det uttrykkes klare målsetninger i meldingen for andre arter om at isolasjon i bur skal begrenses eller fases ut. Dette må også gjelde for hest. Det er i dag lov å holde hester innesperret i boks i inntil 22 timer pr. døgn. Regjeringen vil utrede utvidelse av kravet om fri bevegelse. Her foreligger det allerede godt dokumenterte behov for endringer.   

Det er utviklet en rekke løsninger og systemer for å tilrettelegge for hester i gruppehold, som muliggjør tilpasning av individuelle behov i sammensatte grupper og gode praktiske løsninger for både hester og mennesker, uavhengig av bruk og aktivitet.   

 Det nevnes skader som en utfordring ved hold av hest i grupper. Forskningsstudier viser imidlertid at hester i gruppehold har lavere skadefrekvens enn hester som holdes individuelt. God tilrettelegging er viktig for å sikre at alle individene får sine ulike behov dekket og for å unngå konkurranse om ressurser og medfølgende konflikter. Areal, utforminger og løsninger, samt fordeling og plassering av ressurser er blant faktorer av stor betydning.   

Spiltau-lignende skillevegger og/eller oppbindingsplasser til bruk ved for eksempel individuell tilskudds fôring, stell og nødvendig helsebehandling er blant de vanligste tiltakene for å sikre individuelle tilpasninger og begrense risiko for konkurranse og konflikter i løsdriftsformer. Det er i all hovedsak spiltau for stell og vask ved boks- og løsdriftsstaller/utegang, samt slike tilpasninger i gruppehold som etableres i dag. Et forbud mot etablering av spiltau for oppstalling, må derfor formuleres slik at det ikke vanskeliggjør etablering av gode løsdrifter og gruppehold av hest, eller nødvendig stell og helsebehandling.   

• Det bør innføres krav om at det ved nybygg, ominnredning og utvidelse av staller og anlegg må tilrettelegges for gruppehold i løsdrift 

Det er behov for en klar målsetning og plan for gjennomføring av overgang mot gruppehold i løsdrift for hest. For prosessen med overgangen, kan det trekkes læring av endring i driftsformer for andre arter, som for eksempel overgangen til løsdrift for storfe og gruppehold av høns.  

 Vi støtter regjeringens forslag om forbud mot utstyr og inngrep for å stanse stereotyp adferd.  

Tilrettelegging for hestens behov for fri bevegelse, sosial kontakt, artstilpasset spisemønster og døgnrytme er avgjørende for å forebygge årsakene til utvikling av stereotypier. I denne sammenheng er utfasing av langvarig restriksjon i boks og overgang til hold av hest i løsdriftsformer med artsfrender nødvendig. 

1.2 Sikre behov for fri bevegelse og begrensning av fysiske restriksjoner 

Behovet for fri bevegelse må sikres, og hesten må beskyttes mot fysiske og mentale påkjenninger som følge av restriksjon. Det bør derfor fastsettes begrensninger på hvor lenge en hest kan holdes bundet eller innesperret i boks eller konstruksjoner innendørs og utendørs som ikke muliggjør fri bevegelse i alle gangarter. Her bør det åpnes for unntak ved sykdom eller skade etter råd fra veterinær. Følgende bør innføres for å sikre hestens behov for fri bevegelse:  

•  Krav om areal til luftegårder som muliggjør fri bevegelse i alle gangarter (minimum 20 X 40 meter) 

• Begrensning for hvor lenge en hest kan holdes bundet, sammenhengende og totalt pr. døgn 

• Begrensning for hvor lenge en hest kan holdes i boks og andre små konstruksjoner som ikke muliggjør fri bevegelse, sammenhengende og totalt pr. døgn 

1.3 Sikre behov for sosial kontakt med artsfrender 

Det enkelttiltaket som i størst grad sikrer at hestenes velferd ivaretas, er mulighet til å ha full sosial kontakt med minimum én annen hest. Regjeringen vil utrede krav om at hester skal ha full fysisk kontakt med andre hester både innendørs og utendørs de to første leveårene. Vi støtter et slikt krav. Det er imidlertid viktig å sikre at hestens sosiale behov blir ivaretatt gjennom hele livet, ikke kun når det gagner nytteverdien for mennesker, i forhold til prestasjon og av praktiske og økonomiske hensyn. 

Regjeringen vil ikke innføre forbud mot å holde hest alene, slik det er blant annet i våre naboland Sverige og Danmark. Det er få hestehold som består av kun én hest alene, men for de hestene det gjelder har det svært store negative konsekvenser. Et krav om minimum to hester i ett hestehold bør derfor kunne innføres uten uforholdsmessige konsekvenser for dyreholdere. Det er også vanskelig å se at hold av én hest alene kan anses å være i henhold til dagens dyrevelferdslov § 23, selv om det ikke er spesifisert i forskrift. 

Vi mener følgende tiltak er nødvendige for å sikre hestens sosiale behov: 

• Krav om minimum to hester i ett hestehold  

• Krav om at alle hester har tilgang til fysisk kontakt med artsfrender, uansett alder og kjønn 

1.4 Sikre tilgang til drikkevann og artsegnet diett og spisemønster 

Det bør innføres krav om at alle hester skal ha kontinuerlig tilgang til rent drikkevann i sine oppholdsarealer, uavhengig av driftsform. Tilsvarende krav finnes for eksempel i Danmark. I dag finnes det både rimelige og praktiske løsninger for å sikre tilgang til frostfritt vann også utendørs vinterstid, så dette er et krav det er lett å etterkomme for hesteholdere. 

Som omtalt i meldingen vil hester under naturlige forhold benytte inntil 20 timer i døgnet til å spise, mens de hele tiden er i bevegelse. Grovfôr og spisetid er avgjørende for både psykisk og fysisk helse. Restriksjoner av hester i bokser og små luftegårder gjør at de har liten mulighet til fri bevegelse, noe som øker risiko for at hestene overfôres. Kraftfôr brukes også ofte for å fremme sportslig prestasjon, noe som ytterligere begrenser hestenes totale spisetid. Krav om grovfôr-basert diett er innført i travselskapets nye velferdsreglement for sine medlemmer og er lovfestet i flere av våre naboland. Et forskriftsfestet krav burde ikke by på uforholdsmessige problemer for hesteholdere. For å sikre hestens tilgang til vann og egnet fôr bør det innføres: 

• Krav om tilgang til rent drikkevann i arealet hesten holdes, inkludert luftegårder 

• Krav om egnet grovfôr-basert diett til hest 

2. Kompetanse

Krav til kompetanse er i dag gitt i dyrevelferdsloven § 6 og Forskrift om velferd for hest § 5, men spesifiserer ikke hvilken type kompetanse som er nødvendig. Det er behov for økt kompetanse blant hesteeiere og profesjonelle aktører om hestens behov, egenskaper og adferd samt grunnleggende praktisk velferdsanalyse og tilrettelegging. 

I meldingen fremheves nær utelukkende sportsforbundene og deres samarbeidspartneres tilbud innen utdanning og kurs i forbindelse med behov for økt kompetanse. Håndtering og aktivitet med hest påvirker hestenes velferd betydelig, og innholdet i relaterte kurs og utdanninger er viktig. Det må likevel påpekes at kompetanse og faglig forståelse av hesten og dens egenskaper, adferd og behov ikke er det samme som kompetanse om bruk av hest i næring, rekreasjon, sport og prestasjon. Dette er ulike fagfelt og ulike aktører innehar relevant ekspertise.   

Relevante fagfelt som må inkluderes i et kompetansekrav omfatter blant annet etologi og atferdsvitenskap i tillegg til grunnleggende helse. Denne kompetansen finnes ved ulike utdanningsinstitusjoner og aktører både nasjonalt og internasjonalt. Det er avgjørende med et betydelig kunnskaps- og kompetanseløft innen bruk av belønningsbasert trening og forståelse av sammenhenger mellom stimuli, emosjoner, læring og adferd. Dette er avgjørende for å endre forekomsten av bruk av restriksjoner, ubehag, smerte og tvang for å påvirke adferd, noe som er dominerende i stor grad i dag. Det er videre behov for at hesteholdere får opplæring i utøvelse av praktisk regelmessig velferdsanalyse for å gjøre nødvendige tiltak for individene i sitt hold. 

Mange aspekter ved bruk, behandling og hold av hest som i dag både utføres og kurses i, er ikke basert på tilgjengelig vitenskap. Vi ser i dag en økende tendens til at hesteeiere og profesjonelle aktører som opparbeider seg kunnskap og utdannelse på relevante fagfelt tar avstand fra konkurransesport. En del av grunnen for økningen i gruppen som omtales som “hobby” i meldingen, kan tenkes å ha sammenheng med dette. Det er viktig å ha klart for seg at kun en begrenset andel hester og hesteeiere er involvert i konkurransesport og tilhørende sportsforbund.  

Opplæring av barn og voksne handler i dag primært om riding og bruk av hesten. Opplæring i hestens biologi, egenskaper, adferd og velferd gis i svært begrenset grad. I meldingen vises det til ridelærerutdanning ved Norsk Hestesenter. Denne utdannelsen er rettet mot riding og bruken av hest. Utdanningsløpet baserer seg på bruk av ubehag som hesten er motivert for å unngå eller unnslippe. Undervisning skjer i dag i liten grad ut fra moderne læringsprinsipper eller med hensyn til emosjonelle følger, verken for dyrene eller elevene. Det er behov for en dreining fra ensidig opplæring i riding og bruk av hest til en opplæring i alle nødvendige aspekter for å omgås og ivareta hest på en god måte. Dette stiller krav til fagkompetanse hos instruktører utover de kunnskapsfelt som i dag vektlegges. 

At bruk av tvang og også vold overfor hest er utbredt i forbindelse med opplæring av barn så vel som voksne er svært problematisk med hensyn til både hestene, barna involvert og fremtidig hestevelferd. Vi trenger en utvikling mot opplæring av fremtidens hestefolk med nødvendig kunnskap og gode verdier. Dette bør også ses i sammenheng med punkt 5.5 i meldingen som beskriver sammenheng mellom vold mot dyr og vold mot mennesker.  

Det er viktig at kompetanse for kommende hesteeiere og aktører rettes mot ivaretagelse av hesten ut fra hestens behov og egenverdi, og utarbeides av faginstanser uavhengig av bruk, sport og næring. Tiltak for å sikre nødvendig kompetanse for å sikre dyrenes velferd: 

 Fagkunnskap om hestens egenskaper, behov, adferd, læring og emosjoner må inngå i utdannelse og opplæring av instruktører 

• Innføring av kompetansekrav for hesteeiere og alle som jobber med hest eller relatert undervisning 

• Innføre krav til at metodikk og formidling i undervisning er i tråd med forskningsbasert kunnskap og er etisk og velferdsmessig forsvarlig 

3. Metoder og utstyr ved trening og håndtering av hest

Både innen hestesport og generelt i trening og håndtering av hest er det utstrakt bruk av skadelige metoder og utstyr som er utformet for, eller har høy risiko for å påføre smerte eller ubehag. Dette medfører dokumenterte akutte og kroniske skader, mentalt og fysisk. 

Dyrevelferdsloven § 8 stiller krav til dyreholder og den som omsetter eller markedsfører metoder og utstyr benyttet til dyr om å påse at disse er egnet til å ivareta hensynet til dyrenes velferd. Dyrevelferdsloven § 26 stiller krav til trening, fremvisning, underholdning og konkurranser med dyr. Det må konkretiseres hva som regnes som velferdsmessig uforsvarlige midler og behandling, samt unødig påkjenning for hesten. I tillegg er det behov for å presisere hva som er å regne som vold i henhold til dyrevelferdsloven § 14 a). 

Det er behov for å innføre forbud mot konkrete metoder og utstyr, i all håndtering av hest. Det foreligger allerede tilstrekkelig forskningsgrunnlag til å forby flere typer utstyr og treningsformer. Flere av disse er grundig omtalt og begrunnet i forskning i våre tidligere innspill. Vi vil her fremheve noen spesifikke tiltak angående utstyr og metoder som krever særlig fokus. Ingen av tiltakene vil hindre effektiv og trygg håndtering og trening av hester. 

• Forbud mot kandar og andre typer hevstangsbitt 

Utformingen av disse bittene gjør at kraften fra tøyletrykket forsterkes, inntil firedobles, og fører til en tourniquet-effekt på hestens tunge og annet bløtvev i munnhulen. 

I hele 2024 har det vært stort fokus på blå og misfargede tunger hos dressurhester som følge av avklemt blodtilførsel ved bruk av kandarbitt. Dette har kommet frem etter omfattende publisering i media av bilder og medfølgende uttalelser fra veterinærer som slår fast at misfargede og blå tunger er tegn på en smertefull tilstand og er skadelig for hesten (se lenke til bilder i Dropbox under). 

Etter innspill fra det danske Dyreetiske Råd, skal det nå behandles lovforslag om forbud mot hevstangsbitt i Danmark. En lignende prosess pågår i Nederland. 

Kandar er obligatorisk i flere dressurklasser og andre typer hevstangsbitt er vanlig brukt i rideskoler og i andre sportsgrener i Norge. 

• Forbud mot hyperfleksjon  

Hyperfleksjon innebærer en overbøyning av hestens nakke og hals slik at hestens neserygg havner bak det såkalte loddplanet. I noen tilfeller bøyes hodet til hesten så mye at mulen og tenner berører brystet (se vedlegg i første innspill). Det er beskrevet i mange forskningsartikler at denne formen for ridning gir hesten pusteproblemer, kroniske skader og har alvorlige negative konsekvenser for hestens velferd. En samling av denne forskningen ble publisert i 2024; “Hyperflexing the horse’s neck: a systematic review and meta-analysis". Hyperfleksjon forekommer i Norge både under stevner og trening (se vedlegg 3 i første innspillsrunde). I Sveits har metoden vært forbudt siden 2014, og i Danmark er det forslag om et tilsvarende forbud etter anbefaling fra Det Dyreetiske Råd. Vi mener det er nødvendig å forby denne praksisen også i Norge, slik tidligere foreslått av Rådet for Dyreetikk. 

Andre metoder og utstyr krever tiltak: 

• Forbud mot hjelpe- / glidetøyler (Graman-tøyler) 

• Forbud mot tungestropp 

• Forbud mot å stramme neseremmer slik at det hindrer hesten i å gape og svelge 

• Forbud mot bruk av sporer og pisk med en kraft som har karakter av slag og spark 

• Forbud mot bruk av sporer og pisk i undervisning av barn og markedsføring/salg av produkter til barn 

• Forbud mot bruk av flooding i håndtering, trening, tilvenning og undervisning (flooding oppstår når hesten utsettes for fysisk eller emosjonelt ubehag den ikke kan unnslippe via tilgjengelig adferd) 

Tiltak for forsvarlig bruk av utstyr og metoder ved organisert aktivitet med hest: 

• Krav om at konkurranser og annen organisert aktivitet med hest må tilrettelegges for metoder og utstyr som sikrer god velferd for hestene. Det bør ikke tillates krav om bitt, pisk eller sporer i organisert aktivitet med hest 

• Krav om tilrettelegging for belønningsbasert trening i organisert aktivitet og undervisning 

Vi takker for mulighet til å gi dette høringsinnspillet. Spørsmål eller behov for videre utdypning, oppklaringer eller ytterligere grunnlag, kan rettes til post@hestevelferd.no 

Med vennlig hilsen, 

Hestevelferd v/ Iris Alm Faleide, Crispin Parelius Johannessen, Tone Lindholm og Trude Øverlie 

www.hestevelferd.no 

Kildegrunnlag og referanser 

Hestevelferd.no, Innspill fra første innspillsrunde 1. september 2022: 

https://www.regjeringen.no/contentassets/39f6357251654728bdda4e851f56d192/hestevelferd.no.pdf 

Hestevelferd.no, Innspill fra tredje innspillsrunde 15. September 2023: 

https://www.regjeringen.no/contentassets/5b6f70097b77476a90653edd39cf774b/4-hestevelferd.pdf 

Bildemappe Crispin Parelius Johannessen: https://www.dropbox.com/scl/fo/yai9bosi2pxflpiv0onia/ACQG3fsopjgNoTEJ8gq4kN0?e=2&fbclid=IwY2xjawIVt6RleHRuA2FlbQIxMAABHSvxrIU-sUhC1HiYBkEx-Q1uRg9_3jCR6lBkxhPKT8EsTcUbSJvzIf5W-A_aem_8C7J8nnfbeBNG0X16J3_lQ&rlkey=rqyfzyfugmdqfkvnm8prn14vs&st=zljyzhr2&dl=0 

Bilder vedlagt er ment for å illustrere hestens opplevelse og er ikke en anklagelse mot spesifikke ryttere. 

Skriv fra Det Dyreetiske Råd, Danmark, desember 2024 om bruk av hest i sport: Henvendelse til FVM om hestesport 

McGreevy, P., Harman, A., McLean, A. & Hawson, L. Over-flexing the horse’s neck: a modern equestrian obsession? J. Veterinary Behavior: Clin. Appl. Res.5, 180–186. 

På grunn av plassmangel viser vi til referanselister i våre innspill fra 2022 og 2023 lenket over