Bellona takker for muligheten til å delta med innspill til høring i representantforslagene knyttet til elektrifisering av Melkøya. Dette høringssvaret er et samlet innspill til representantforslagene:
SV: Dokument 8:61 S (2024-2025)
Rødt: Dokument 8:67 S (2024-2025)
Frp: Dokument 8:62 S (2024-2025)
MDG: Dokument 8:70 S (2024-2025)
Sp: Dokument 8:60 S (2024-2025)
Løsningen er å pålegge Snøhvit-lisensen selvelektrifisering
Regjeringens «Kraft og Industriløft», som har til hensikt å erstatte Melkøyas gasskraftverk med fornybar energi, er urealistisk, og utopisk innen 2030.
Snøhvit-lisensen og andre petroleumsinstallasjoner kan pålegges å redusere utslipp uten å legge utilbørlig press på kraftsystemet på land. Kravet kan utformes teknologinøytralt, slik at lisenshaverne selv kan finne ut hvordan utslippene kan kuttes. I praksis er det gasskraft med karbonfangst- og lagring som kan redusere store CO2-utslipp fra olje- og gass-sektoren på kort sikt.
Stortinget bør be regjeringen pålegge Snøhvit-lisensen å kutte utslipp med minimum 90% innen 2030.
Et særkrav for olje- og gassproduksjon er rimelig, da sektoren har flere tiår med erfaring med egenprodusert gasskraft, CO2-fangst, og CO2-lagring. Et slikt krav vil trolig ikke påvirke produksjonen av olje og gass i betydelig grad. Gasskraft med CCS på norsk sokkel kan produsere 15 TWh/år og kutte 5 millioner tonn CO2 per år[1]. Behandlingen av Melkøya-forslagene kan sette en ny kurs i denne retningen, og dekke behov for erstatningskraft ved nedstenging av eksisterende gasskraftverk i petroleumsnæringen.
Lite trolig at Hammerfest LNG stenges
Etter Russlands invasjon av Ukraina, med påfølgende gassmangel til Europa, er det lite trolig at LNG-produksjon på Melkøya vil opphøre innen 2030. Eventuelle krav til Snøhvit-lisensen om utslippsreduksjon eller kraftproduksjon vil trolig ikke være utslagsgivende for vurderinger knyttet til videre drift og eventuell nedleggelse av Hammerfest LNG.
Det er mer sannsynlig at gass fra flere felt, som Goliat og eventuelt Wisting (som Bellona advarer mot[2]), sendes til Melkøya. Økt gassproduksjon i Barentshavet vil ha ytterligere behov for kraft, som kan sette ytterligere press på kraftsystemet dersom det skal elektrifiseres med kraft fra nettet, eventuelt gi høye utslipp av klimagasser fra urenset gasskraft i Finnmark dersom kraftproduksjonen på land ikke strekker til.
Snøhvit Future forutsetter et forsterket kraftløfte
«Kraft- og industriløft Finnmark» er uløselig knyttet til elektrifisering av Melkøya. Hensikten er å unngå å gjenta kraftkrisen i NO3 som følge av Ormen Lange-elektrifiseringen. Kraftløftet i Finnmark er dessverre for svakt til å unngå kraft- og effektkrise, og må forsterkes.
Det er fremmet forslag om å stanse elektrifiseringen av Hammerfest LNG på Melkøya. Det er uklart hva som ligger i «å stanse elektrifiseringen». Bellona anser det heller ikke som hensiktsmessig å itvilsette pågående arbeid relatert til elektrifisering av Melkøya og Snøhvit Future. Uansett er mesteparten av igangsatt og kontraktfestet anleggsarbeid på Melkøya nødvendig uansett hvor strømmen skal komme fra.
Bellona mener NVE skal fortsette å behandle vindkraftsøknader, men at det er urealistisk å bygge ut mye vindkraft i Finnmark. Det er heller ikke klart hvor krafta skal komme fra når det ikke blåser. Flaskehals mot magasinert vannkraft i Nordland, som kunne balansert vindkraft i Finnmark er ikke planlagt oppgradert i overskuelig fremtid. Samtidig har Statnett gitt reservasjon til Narvik Green Ammonia på 480 MW, som betydelig reduserer mulighetene for at magasinert vannkraft i Nordland kan bidra til å balansere uregulerbar vindkraft i Finnmark.
Hvor strømmen til Melkøya skal komme fra er så uklart at Equinor vurderer nytt gasskraftverk med karbonfangst- og lagring. Et eventuelt nytt gasskraftverk kan bygges i nærheten av Hammerfest LNG, ikke nødvendigvis på Hammerfest LNG.
Det er fremmet forslag om å frata Equinor reservert forbruk fra Statnett. Det kan være mulig dersom Equinor har brutt vilkår i godkjenning av «endret plan for utbygging og drift (PUD) og endret plan for anlegg og drift (PAD) for Snøhvitfeltet og Hammerfest LNG (Snøhvit Future-prosjektet)». Ifølge vilkår 1 skulle rettighetshaverne for Snøhvit Unit innen 1. juni 2024 utarbeide en plan for hvordan Snøhvitfeltet og Hammerfest LNG kan tilrettelegges for tilknytning og produksjon av felt og funn med behov for gassavsetning. Equinor nådde ikke denne fristen, og ba om utsettelse av fristen 31. mai 2024, som fortsatt er til behandling hos Energidepartementet. Vilkår 1 er dermed brutt. Juridiske vurderinger må gjøres for vilkårsoppfyllelse dersom søknad om utsettelse blir godkjent/underkjent. Bellonas vurdering er likevel ikke å kun frata Equinor reservert nytt forbruk til Snøhvit Future og elektrifiseringen av Hammerfest LNG på Melkøya, men snarere å pålegge utslippsreduksjon utover tilknytning til nettet.
Konsekvensen av lav fornybar kraft- og effektbalanse vil høyst sannsynlig bli at dagens gasskraftverk drives videre, og kan få forlenget konsesjon. Forlenget konsesjon på gasskraftverket vil innebære at dagens høye CO2-utslipp fortsetter. Det er det verste alternativet. Ifølge vilkår 5 skal rettighetshaverne, dersom hensynet til kraftsituasjonen tilsier at det er nødvendig, medvirke til å få etablert en avtalebasert løsning med staten om periodevis drift ved det eksisterende energianlegget ved Hammerfest LNG fram til utløpet av konsesjonen for anlegget. Bellona anser dette som at staten risikerer å bli sittende igjen med regninga for drift av dagens gasskraftverk som kommer til å være ekstremt kostbart i 2030. Kostnaden for 850 000 tonn CO2 per år med 2000 kr per tonn CO2 vil utgjøre 1,7 milliarder kr[3] per år.
Manglende åpenhet om kostnader
De samfunnsøkonomiske konsekvensene av elektrifisering av Melkøya, slik det er planlagt, er ikke utredet utover at det er lønnsomt for Equinor før og etter skatt. Dette er brudd på utredningsinstruksen, slik Bellona har varslet om[4].
Equinor anslår kostnadene for et nytt frittstående gasskraftverk som kan levere strøm til elektrifiseringen av Hammerfest LNG til mellom 40 milliarder og 45 milliarder kroner[5]. Det er svært uklart hva som inngår i kostnadsanslagene fra Equinor. Kostnadsanslagene er ikke etterprøvbare. I dag er i praksis all informasjon omkring kostnader unntatt offentligheten, men dette anslaget er trolig dobbelt så mye som tilbydere har gitt. Det er heller ikke nødvendigvis Equinor som skal bære kostnadene av å bygge et eventuelt nytt gasskraftverk, men snarere kjøpe strøm, trolig til en pris nært spotpris i Finnmark som kan bli 100 øre/kWh[6]. Det er uklart hvilken kraftpris Equinor legger til grunn for sine beregninger. Dersom Equinor skal kjøpe 3 TWh/år i 20 år til en kraftpris på 100 øre/kWh blir kostnaden 60 milliarder kroner. Kostnadene for kraftproduksjon og nettutbedring er heller ikke kjent. Debatten rundt kostnader for ulike alternativer for elektrifisering av Melkøya er derfor preget av betydelig informasjonsunderskudd all den tid energikostnad over levetiden, LCOE, er ukjent.
Stortinget bør be Regjeringen be Equinor offentliggjøre tilbudene på gasskraft med CCS.
Subsidiært:
Stortinget bør be Regjeringen be Equinor offentliggjøre i detalj hva kostnadene med CO2-fangst og lagring fra et flytende gasskraftverk anlagt i nærheten av Melkøya er.
Eventuelt:
Stortinget bør be Regjeringen be Equinor opplyse om hvordan de har kommet frem til at kostnaden ved et flytende gasskraftverk ved Melkøya kan koste 40 til 45 milliarder kroner.
Transparens om totalkostnader for samfunnet og for Snøhvit-lisensen er sentralt. Det er fremmet forslag om at CCS ikke skal finansieres med statlige midler, men Snøhvit-lisensen vil trolig be om kompensasjon for eventuelle krav/pålegg f.eks. i form av skatterefusjon eller CO2-avgift.
Oppfordring om effektivt flertallsvedtak
Bellona oppfordrer Stortinget til å samarbeide om effektive vedtak i denne saken. Løsningen, slik Bellona ser det, ligger i å la Equinor fortsette investeringene i Snøhvit Future på Melkøya, og at Kraftløftet i Finnmark blir forsterket med gasskraft med karbonfangst- og lagring, slik Equinor gjør i Storbritannia[7].
Bellona vil advare mot uklare eller tvetydige instrukser fra Stortinget. Eventuelle vedtak om utredninger bør være spesifikke og ikke utelukkende omhandle Regjerningen og tiltakshaver. Energidepartementet, Sokkeldirektoratet og Equinor har allerede blitt instruert til å foreta vurdering av om fangst og lagring av CO2 kan være et alternativ til elektrifisering av Melkøya med kraft fra land. Disse vurderingene ble raskt kvittert ut uten at uavhengige eksperter, som Gassnova, ble involvert. Svake utredningsvedtak kan medføre gjentakelse av svake vurderinger.
Nå må Stortinget finne løsninger som sikrer at den planlagte kraftutbyggingen avveies mot naturhensyn, urfolksrettigheter og andre næringsinteresser. Det er et meget sterkt argument for gasskraft med karbonfangst og lagring.
På vegne av Miljøstiftelsen Bellona,
Eivind Berstad
Team lead CCS
[1] BLÅ STRØM – NORSK SOKKEL, 2023, Forstudie for gasskraftverk med CCS
[2] Bellona, 02.05.2022, Uttalelse i høring av konsekvensutredning – Utbygging og drift av Wisting-feltet i Barentshavet
[3] 2020-kroner.
[4] Bellona, 29.06.2023, Varsler om alvorlige mangler og hemmelighold i Melkøya-saken
[5] E24.no, 06.02.2024, Gasskraft med rensing på Melkøya: Koster 40–45 milliarder
[6] NVE (2022): Sammenhengen mellom kraftbalanse og kraftpris.
[7] Equinor, 10.12.2024, Equinor og partnerne godkjenner gjennomføring av Storbritannias første karbonfangst- og lagringsprosjekter