Equinor viser til Dokument 8:88 S av 18. februar 2025 om av elektrifiseringen av Haltenbanken med kraft fra land. For utfyllende høringskommentar om elektrifisering generelt viser vi til høringsinnspill gitt i forbindelse med representantforslag 8:60 S om å stanse ytterligere elektrifisering med kraft fra land.
Equinors utgangspunkt er at Norge i 2050 skal være en pålitelig og sikker leverandør av energi med lave klimagassutslipp knyttet til energiproduksjonen. Elektrifisering vil robustgjøre olje- og gassproduksjonen og dermed sikrer fortsatt verdiskaping fra norsk sokkel også i fremtiden, og samtidig være et viktig bidrag til å nå Norges og Europas klimamål. Planene om utslippsreduksjoner gjennom elektrifisering er et svar på samfunnets og de politiske myndigheters forventninger og vedtak gjennom en lang rekke år.
Elektrifisering av de lengstlevende installasjonen på norsk sokkel gjennomføres fordi det sikrer den langsiktige økonomien til installasjonene. Det er videre investeringer som gjør at Norge kan levere energi til Europa og verden med så lave utslipp som mulig over de neste tiårene. Til slutt bidrar elektrifiseringen også til at Norge reduserer innenlands- og globale utslipp, og til at Norge kan nå en ambisjon om å bli et nettonullutslippssamfunn. Hvis man ikke skulle gjennomføre elektrifiseringen av offshoreinstallasjoner er det en betydelig alternativkostnad i form av kjøp av europeiske CO2-kvoter. Disse reduserer krone for krone inntektsgrunnlaget for staten på sokkelen, og i stedet for å investere i nasjonale utslippskutt og sikre norsk sokkels langsiktige konkurransekraft vil kvotekjøpene bidra til å modernisere industriell virksomhet i andre deler av Europa.
Haltenbanken er blant de tre gjenværende elektrifiseringsprosjektene
For å nå målet for utslippsreduksjoner på 50 % som Stortinget satte for næringen (Prop. 113 L (2019-2020), Innst. 351 L (2019-2020), Lovvedtak 135 (2019-2020) vedtak 684) gjenstår kun tre prosjekter. Det er kun felt med lang levetid og betydelige utslipp som blir elektrifisert.
Equinor har fått godkjenning for å gjennomføre elektrifiseringstiltak på norsk sokkel som tilsvarer et kraftbehov på omtrent ti TWh. For å nå kravene Stortinget har satt for 50 prosent utslippsreduksjoner innen 2030, må de siste tre gjenstående elektrifiseringsprosjektene også vedtas. De tre gjenstående prosjektene har et behov på ca. tre TWh. Totalt står olje- og gassinstallasjoner for ca. en tiendedel av reservert og forespurt kapasitet hos Statnett.
Delvis elektrifisering av installasjoner på Haltenbanken omfatter nettilknytning, strømkabel fra land og modifikasjoner på de Equinor-opererte plattformene Heidrun, Åsgard B og Kristin. Prosjektet har fått en reservasjon på 171 MW fra Statnett 6. desember 2023. Prosjektet kan redusere utslipp med om lag 400 000 tonn CO2 per år. Prosjektene trengs om Norge skal nå ambisjonen til 50 % utslippskutt i 2030 i Norge.
Ringvirkninger fra dette området var i 2023 på 12,9 milliarder norske kroner i norske leveranser, totalt 8576 årsverk var involvert i driften (1269 i Equinor, 2963 direkte hos leverandører og 4345 indirekte inkl. konsum) og den totale verdiskapingen fra feltene var 13,2 milliarder kroner.
Konsekvenser av et pålegg om erstatningskraft
De tre gjenstående elektrifiseringsprosjektene er ikke fremmet for myndighetene for en beslutning. Da industrien satte i gang sin plan for å redusere utslippene på sokkelen i 2020 var det et premiss at de beste prosjektene skulle bli gjennomført først. De tre gjenstående prosjektene er derfor de siste og mest marginale prosjektene industrien har.
En endring av rammebetingelse for elektrifisering på norsk sokkel nå vil påvirke fremdrift, kostnader og måloppnåelse. Prosjektene er i en modningsfase og Energidepartementet ga høsten 2024 tillatelse til at rettighetshaverne kunne gjøre tidliginvesteringer i nødvendig utstyr for prosjektene.
Det er bortfallet av norsk CO2-avgift og kjøp av EU ETS kvoter som utgjør inntektsgrunnlaget for elektrifiseringsprosjektene. Økte inntekter fra salg av gass utlignes av de kostnadene man vil ha til å kjøpe kraft når man ha elektrifisert, og påvirker derfor ikke økonomien i elektrifiseringsprosjektene. Regnestykket er betinget av at lisensene på sokkelen kan bokføre kostnadene til kraft som ordinære kostnader under petroleumsskattesystemet.
Samlet vurderer Equinor at et pålegg om å bygge ut erstatningskraft medfører at Halten-prosjektet ikke lenger er samfunnsøkonomisk eller bedriftsøkonomisk forsvarlige. Det er derfor ikke lenger besluttbart for lisensen, og et pålegg vil dermed heller ikke gi mer kraft inn i det norske markedet. Konsekvensen vil være at man svekker den langsiktige økonomiske robustheten til disse feltene og på lengre sikt påvirker negativt verdiskapingen fra norsk sokkel. Det vil også føre til at man ikke når målet om 50 % reduksjon av utslippene på sokkelen innen 2030, som ble pålagt av Stortinget i juni 2020.
Med vennlig hilsen,
Kjetil Hove
Konserndirektør, norsk sokkel