Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom viser til Representantforslag 195 S (2024–2025)(Representantforslag om å begrense utslipp fra bygge- og anleggsplasser) og vil med dette gi vårt høringssvar. Grønn Byggallianse er en landsdekkende, økonomisk og politisk uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for økt bærekraft i bygg-, anlegg- og eiendomssektoren. Grønn Byggallianse har medlemmer fra hele verdikjeden, inkludert fylkeskommuner, kommuner, offentlige foretak og virksomheter, rådgivere, arkitekter, entreprenører og byggevareprodusenter, til sammen over 400 medlemmer. Norsk Eiendom er en bransjeforening for over 300 bedrifter innen eiendom, og representerer både gårdeiere, utbyggere, forvaltere og rådgivere i eiendomsbransjen. Norsk Eiendom og Grønn Byggallianse har et tett samarbeid for å oppnå økt bærekraft i hele eiendomsbransjen.

Våre organisasjoner støtter innføringen av regjeringens forskrift av 3. april 2025 om å begrense utslipp fra bygge- og anleggsplasser og vi mener Stortinget ikke bør stemme for forslaget fremsatt i Representantforslag 195 S (2024–2025 om å trekke forskriften. Våre viktigste argumenter for at «Kommunen kan fastsette forskrift etter forurensningsloven § 9 om å påby bruk av nullutslippsløsninger og biogass på bygge- og anleggsplasser» er:

• Det er ikke et pålegg å innføre krav om utslippsfri bygging i norske kommuner, det er en mulighet. Kommuner som ønsker å gå foran og kutte utslipp for å bidra til Norges nasjonale klimamål bør gis mulighet til dette. Forskriften gir kommuner fleksibilitet til eksempelvis, dersom de innfører slik forskrift, å vurdere hvor stor prosentvis andel som skal være utslippsfri. Slik kan modne markeder komme raskere i gang, bidra til utslippskutt, samtidig som andre markeder kan høste erfaringer og økonomiske gevinster før de innfører liknende krav.
• En stor andel av eiendomssektoren har uttrykt et ønske om å bidra til utslippskutt og omstilling til lavutslippssamfunnet. Å etterspørre utslippsfri byggeplass er et av strakstiltak 2.0 for små og store byggeiere og boligutviklere, utviklet av Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom. Medlemmene i våre organisasjoner ønsker forutsigbarhet, og en kombinasjon av krav og insentiver til å redusere sine utslipp. Usikkerhet rundt fremtidig etterspørsel etter utslippsfrie anleggsmaskiner har lenge vært pekt på som en vesentlig barriere mot omstilling i sektoren. Over 100 virksomheter har skrevet under på Strakstiltakene 1.0 og blant de over 20 eiendomsutviklerne som har undertegnet Strakstiltak 2.0, finner vi flere av Norges største eiendomsutviklere. Klimakrav til utslippsfrie byggeplasser og anleggsområder vil bidra til forutsigbarhet og vil være et tydelig insentiv til entreprenørene for innkjøp av slike maskiner. Når etterspørselen øker, vil også investeringskostnader for maskiner og drift gå ned.
• Kostnader ved utslippsfrie prosjekter vil på dette tidspunkt være noe høyere enn prosjekter gjennomført med konvensjonelle driftsmetoder. Samtidig vil kostnader for slike prosjekter raskt reduseres etter hvert som flere prosjekter tar teknologien i bruk, og ny teknologi utvikles. Kostnadskonsekvensen av krav om utslippsfri anleggsgjennomføring vil variere mye med prosjektets størrelse og omfang. Eksempelet fra Statens vegvesen som er trukket frem i høringsnotatet til regjeringen, vil ikke være representativt for et mindre eiendomsprosjekt eller et kommunalt vann- og avløpsprosjekt. I en konsekvensvurdering fra Sintef for Oslo kommune i 2022 (Utslippsfri byggeprosess i Oslo. Konsekvensutredning) fremgår det:
  
  

 ... «Basert på levetidskostnadene og energiberegningene er det gjort en vurdering av hva merkostnadene for en bygge- og anleggsplass kan være i 2022, 2025 og 2030. Resultatene viser at det trolig vil være merkostnader ved en overgang til utslippsfri bygge- og anleggsplass i en periode framover, men at mot 2030 kan det i noen tilfeller gå i null eller faktisk ha reduserte kostnader». 

• Selv om vi støtter forslaget om å gi kommunen hjemmel til å stille krav til utslippsfri bygging, mener vi det er en svakhet at det ikke er mulighet til å stille krav om fossilfrie byggeplasser og anleggsområder, som et alternativ til utslippsfrie, i en overgangsperiode. I høringsnotatet anbefaler regjeringen ikke at kommunen får anledning til å stille krav om fossilfritt, selv om dette vil gi klimagassreduksjoner i den enkelte kommune og i Norge. Hovedbegrunnelsen fra direktoratet, slik det er fremstilt i konsekvensvurderingen (s.9), er at: «..dersom forslaget inkluderte bruk av flytende biodrivstoff og flytende biobrensler, ville det gjort det enklere å nå lokale mål på kort sikt, men det ville også kunne innebære en tregere omstilling til nullutslippsløsninger. Dette skyldes blant annet at det er få tekniske og adferdsmessige barrierer for bruk av flytende biodrivstoff, og betydelig større barrierer for å ta i bruk nullutslippsløsninger. Dette gjør at biodrivstoff kan framstå som en mer attraktiv løsning enn nullutslippsløsninger, til tross for betydelige merkostnader». For å redusere utslipp fra bruk av konvensjonell anleggsdiesel på byggeplass og anleggsområde har norske myndigheter innført et omsetningskrav. Dermed har myndigheten allerede anerkjent at flytende bærekraftig biodrivstoff er et verktøy for å kutte i utslippene. Regjeringen argumenterer med at å åpne for krav om fossilfritt kan forsinke atferdsendringen fra forbrenningsmaskiner til nullutslippsteknologi. I mange kommuner vil imidlertid ikke markedet eller den tekniske infrastrukturen for utslippsfri byggeplasser og anleggsområder være godt nok etablert til at et evt. krav raskt kan bidra til utslippskutt. Konsekvensen ved å kun innføre krav om utslippsfri byggeplass og anleggsområde vil da bli at færre kommuner vil innføre lokal forskrift, eller vil måtte håndtere et stort antall søknader om unntak og innvilge disse. Vi mener krav om fossilfritt er et godt overgangsalternativ. Et krav om fossilfritt vil dessuten øke alternativkostnaden sammenliknet med konvensjonell anleggsdiesel, og redusere differansen til utslippsfri teknologi. Et slikt krav må sørge for reell klimaeffekt, og krav om fossilfrie byggeplasser og anleggsområder må komme som et tillegg til omsetningskravets effekt. Et krav om fossilfritt bør derfor formuleres slik at innkjøpet og forbruket av bærekraftig flytende biobrensler registreres utenfor omsetningskravet, slik at drivstoffleverandører ikke kan godskrive salget/leveransen som del av deres plikt til å innfri omsetningskravet. Dette må på plass for å sikre nasjonal klimaeffekt. På statlig nivå bør det innføres en revisjonsmekanisme som sikrer dokumentasjon av at drivstoffleverandør bokfører salg/leveranse under et slikt krav på riktig måte. Mangel på mulighet til å stille krav om fossilfri byggeplass og anleggsområde vil også de facto forsinke reduksjon av klimagassutslipp i sektoren. I konsekvensvurderingen er direkte klimagassutslipp fra bygg og anlegg oppgitt til 2,1 millioner tonn CO₂e, 4,5 prosent av Norges totale klimagassutslipp. Dette inkluderer transport, og dersom man avgrenser til direkte klimagassutslipp fra byggeplasser og anleggsområder, oppgis utslippene å være 800 000 tonn CO₂e i 2021. Med andre ord er det et betydelig utslipp som skal halveres innen 2030, og bli nær null innen 2050. Det er hevet over enhver tvil at det haster med å kutte i klimagassutslipp om vi skal nå klimamålene i Parisavtalen, og det er understreket i tallrike fagrapporter at hvert tonn teller, og alle sektorer må bidra. Vi mener derfor det vil være en tapt mulighet til å redusere klimagassutslippene i bygg- og anleggsektoren om ikke kommunene gis mulighet til å stille krav om fossilfritt i tillegg til utslippsfritt.

Til slutt, kommuner som velger å innføre forskriften og stille krav om nullutslippsløsninger kan innføre denne etter at kommunen har gjennomført lokal høring etter forvaltningslovens bestemmelser. Regjeringens konsekvensvurdering tok imidlertid ikke opp behovet for næringslivets overgangsperiode til å levere på et mulig krav om 100 prosent utslippsfritt. Riktignok ble det diskutert i samband med gradvis innføring av krav, plikten til å utrede saken tilstrekkelig slik forvaltningsloven krever, samt forutsetningen om å innta mulighet for unntak fra kravet. Det er trolig ikke ønskelig med et stort antall unntakssøknader dersom et krav innføres. Samtidig vil private eiendomsutviklere og anleggseiere ha behov for forutsigbarhet rundt når et ev. krav vil tre i kraft, slik at de kan planlegge for nullutslippsløsninger i sine prosjekter, eller få tilstrekkelig med tid til å justere eksisterende planer. Forutsigbarhet gjennom varslet tidspunkt for ikrafttredelse vil også bidra positivt for å tidfeste behovet for investeringer i nettkapasitet og for aktører i anleggsmaskinbransjen, da det gir et tidlig markedssignal om forventet økt etterspørsel. En overgangsperiode vil også kunne motvirke negativ effekt på konkurransesituasjonen, slik det også er drøftet i konsekvensvurderingen. Forskriften ville blitt bedre for næringslivet dersom det var inntatt en plikt for kommunen å kunngjøre fra hvilken dato kommunens krav om å påby bruk av nullutslippsløsninger og biogass på bygge- og anleggsplasser trer i kraft, og vår anbefaling er at slik kunngjøring må skje minimum 12 måneder i forkant av ikrafttredelse.

Vennlig hilsen

Mie Fuglseth

Daglig leder

Grønn Byggallianse   

Tone Tellevik Dahl

Administrerende direktør

Norsk Eiendom