Høringsinnspill til fornybardirektivet.

Det er sentrale innvendinger mot direktivet som burde ført til at direktivet ble utsatt og  lagt fram sammen med de andre direktiv og forordninger i Energipakke 4. Og at det er gjeldende direktiv i EU som legges fram, ikke utdaterte direktiv.

Det er allerede et endret direktiv innført i EU. men det er greit å se hva neste steg er. AP har sagt at de ikke vil innføre de resterende forordninger i energipakke 4 i neste periode, men det er ikke noe slikt løfte om de reviderte direktivene. Det endrede direktivet vil innføre akselerasjonsområder med behandlingstid maks et år, det pålegger differansekontrakter for havvind og det innfører bindende krav for reduksjon av utslipp i norsk industri. Differansekontrakten for havvind på Sørlige Nordsjø 2 ga så godt som ingen kontrakter til norsk leverandørindustri. Kravene til energieffektivisering av industrien tar ikke hensyn til at industrien allerede er elektrifisert og derfor rammes hardere enn samme krav til EUs industri.

Men også i det direktiv som nå skal innføres, innføres tidsfrister. Det innføres en tidsfrist for «permit granting process» på 2 år. Dette mener regjeringen kun gjelder konsesjonsbehandling. Slik vi leser direktivet så gjelder dette all behandling. Vi mener det vil omfatte kommunal områdeplan så lenge det er en absolutt forutsetning for konsesjonsbehandling.

Enda verre er tidsfrist på 1 år for fornying og utviding av eksisterende konsesjoner. Mye større turbiner og større areal egner seg ikke for hastebehandling.

Opprinnelsesgarantiordningen stadfestes og utvides. Det kan påføre industrien ekstrautgifter på 5 til 8 øre/kWh. Det kan være spikeren i kista når frikvoter fases ut fram til 2035 og kompensasjonsordningen lever farlig.

Det fastsettes et nasjonalt mål på 77,5% fornybarandel til 2030. Det er opp 10% fra målet på 67,5% for 2020. Det er skyhøyt over EUs mål på 32%. Det sies at det er veiledende. Men det er jo framforhandlet med EU mot at Norge formelt ikke er bundet av EUs mål. Det skal rapporteres ifølge revidert styringsforordning, som formelt ikke er en del av EØS-avtalen, men i praksis er der EUs oppfølging bestemmes.