Om Bostøttealliansen

Bostøttealliansen ble etablert i mars 2019 og er en samarbeidsallianse bestående av 20 organisasjoner som sammen arbeider for en bedre bostøtte for de som trenger den.

Partnere i Bostøttealliansen:

Huseierne, Kirkens Bymisjon, Retretten, Kommunale boligadministrasjoners Landsråd,  Pensjonistforbundet, Trasoppklinikken, RIO - en landsdekkende brukerorganisasjon i rusfeltet, Velferdsalliansen, A-larm, Norsk forbund for utviklingshemmede, Fattignettverket i Norge, CP-foreningen, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Actis - Rusfeltets hovedorganisasjon, Leieboerforeningen, Norges Handikapforbund, Foreningen Human Narkotikapolitikk, Fellesorganisasjonen, Norske Boligbyggelags Landsforening og Pårørendealliansen

Kutt og underregulering videreføres - Stortinget må ta ansvar

Den ekstra strømstøtten til bostøtten ble fjernet fra april 2024. I forslag til statsbudsjett ble kun 4 milliarder kroner avsatt til bostøtte – nær 800 millioner kroner mindre enn året før. Regjeringen anslo selv at 12 400 færre vil motta støtte i 2025. Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett for 2025 valgt å videreføre et kraftig svekket bostøttebudsjett.

Underfinansieringen av bostøtte bidrar systematisk til økte ulikheter, usikkerhet, uhelse og dårligere oppvekstforhold. Boligutgiftene til de mest sårbare gruppene har økt markant, mens bostøtten dekker stadig mindre:

• I snitt brukte mottakerne 69 prosent av inntekten på bolig i april 2025 – en drastisk økning fra 57 prosent året før.
• Om lag 20 000 bostøttemottakere har falt ut av ordningen, når vi sammenlikner de siste fem måneder for 2024 og 2025.
• Samtidig får bare 24 prosent medregnet alle sine boutgifter i beregningen av støtten, mot 50 prosent i 2010.[1]

Dette innebærer at bostøtten ikke lenger fyller sin samfunnsrolle. Bostøtten bidrar i stadig mindre grad til å sikre botrygghet, forebygge boligproblemer og støtte økonomisk utsatte husholdninger.

Husbankens årsrapport for 2022 (s.119) beregnet at det å tilpasse bostøtten til økte boutgifter og justere inntektsgrensene til over grensen for lav inntekt ville koste om lag 2,5 milliarder kroner.

Regjeringen følger ikke opp egne signaler

Bostøttealliansen er sterkt bekymret for at regjeringen ikke følger opp verken tidligere politiske forpliktelser eller faglige anbefalinger. Ekspertgruppen for bostøtte ble nedsatt i 2019. Vi forventet at denne senest skulle følges opp i Boligmeldingen våren 2024, medføre prinsipielle avklaringer, og vise vei ut av det store etterslepet bostøtten har hatt. Det skjedde ikke.

Regjeringen signaliserte igjen i revidert budsjett 2024 at den i budsjettet for 2025 ville: “forenkle og forbedre bostøtteordningen. Endringer i ordningen kan ha store konsekvenser, særlig for mottakerne. Det er derfor viktig at vi gjør det nødvendige arbeidet på tvers av velferdsområdene med en helhetlig vurdering av mulige endringer i ordningen. Regjeringen kommer tilbake med status på arbeidet i statsbudsjettet i 2025.”

Finanskomiteens flertall (Ap, SV og Sp) ba i 2023 om at regjeringen skulle legge frem forslag til et nytt boutgiftstak i RNB 2025. Flertallet ville at boutgiftstaket i større grad skulle gjenspeile de faktiske boutgiftene, for eksempel med utgangspunkt i SSBs leiemarkedsundersøkelse.[2]

Husbanken leverte et forslag i 2024, blant annet om å bruke oppdaterte leiedata, slik at beregningene av støtte kunne følge de faktiske boutgiftene bedre. Dette er ikke fulgt opp i RNB. Regjeringen har lenge varslet en helhetlig vurdering av bostøtteordningen, men skyver dette igjen videre til statsbudsjettet 2026.

Bostøtteordningen trenger reform

Forskning fra BOVEL og analyser fra Husbanken bekrefter at dagens bostøtteordning er underdimensjonert. Mange får avslag selv om de lever under EUs fattigdomsgrense. BOVEL konkluderer at; “Misforholdet mellom mål og midler i dagens boligpolitikk tilsier at regjeringen bør gjennomføre en omfattende reform av bostøtteordningen”.[3]

Utbetalingene har altså blitt langt mer mer selektive, og verdien av bostøtten for mottaker er betydelig redusert. Samtidig steg antallet sosialhjelpsmottakere med 33 213 personer fra 2021 til 2023. Utbetalingene har steget med 2,3 milliarder kroner – nesten 32 prosent. Vi frykter ytterligere vekst i kommunenes utgifter og boligrelatert utenforskap.

Trygdeøkninger må ikke føre til bostøttekutt

Når minsteytelser for uføre og pensjonister justeres, er det avgjørende at dette ikke fører til reduksjon i andre ytelser. I statsbudsjettet for 2025 fikk f.eks. enslige minstepensjonister en etterlengtet økning på 500 kroner ekstra per måned fra 1. mai. Disse får nå et kutt i bostøtten på 295 kroner per måned.[4] Dette undergraver hele hensikten med trygdeøkninger, og viser behovet for en regelendring som varig skjermer bostøttemottakere mot utilsiktede kutt.

Dette mener Bostøttealliansen

• Løft bostøtten med 2,5 milliarder kroner
  for å tilpasse ordningen til faktiske boutgifter og unngå at inntektsgrensene ligger under EUs fattigdomsgrense
• Indeksreguler boutgiftstak og inntektsgrenser årlig, i tråd med boligkostnader, pris- og lønnsvekst.
• Sett frist for helhetlig reform
  Regjeringen må pålegges å fremme forslag til reform av bostøtten. Den må ta hensyn til tilgrensende ordninger, og Husbankens forslag og flertallsvedtaket i finanskomiteen fra 2023
• Økninger i minsteytelser for trygdede må skjermes fra kutt i bostøtten

Ytterligere informasjon: www.bostottealliansen.no  

Kilder:

[1] Husbankens statistikk

[2] Innst. 447 S (2023–2024)

[3] Bovel notat 3, 2024 / DN.no, Boligpolitikken svikter sårbare barnefamilier, 7. oktober 2024

[4]https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/urettferdig-og-usosialt--%C3%B8kt-pensjon--men-lavere-bost%C3%B8tte