Høringsinnspill fra Aleris
Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til helse- og omsorgskomiteen)
Prop. 1 S (2025-2026)
Vi takker for muligheten til å gi innspill til høringen i helse- og omsorgskomiteen. Aleris er Norges største private helseforetak med 13 sykehus og medisinske sentre over hele landet. Vi behandler pasienter på oppdrag fra de offentlige sykehusene og er et privat alternativ.
2.1 Driftsbevilgninger til sykehus
«Det foreslås å avvikle refusjon for laboratorieanalyser når analysene er rekvirert av helprivate behandlere som ikke har avtale med det offentlige fra 1. mai 2026. Det vil være en offentlig høring om hvordan tiltaket gjennomføres. Tiltaket forventes å føre til en innsparing på statsbudsjettet gjennom reduserte refusjonsutgifter til sykehusene på inntil 258 mill. kroner i 2026. Gitt at kostnadsdekkende betaling innføres, vil forslaget ikke redusere sykehusenes handlingsrom.»
Aleris vil anmerke:
Når pasienter velger å bestille en privat time for eksempel hos en urolog, hudlege eller gynekolog, gjør de det av en grunn. De kan ha symptomer på prostatakreft, ha oppdaget endringer i en ny føflekk som kan være kreft eller ha blødninger i underlivet som iht. faglige retningslinjer i mange tilfeller bør undersøkes bl.a. med laboratorieprøver. En avgjørende motivasjon for å benytte seg av et privat tilbud, er at ventetiden for hjelp i den offentlige helsetjenesten er lang.
Regjeringens forslag om å avvikle refusjon for laboratorieanalyser rekvirert av helprivate, vil gå sterkt utover dem helsebudsjettet er til for: pasientene.
Dersom en lege i forbindelse med konsultasjon kommer til at det skal tas en PSA-prøve eller en vevsprøve av prostata, at en mistenkelig føflekk bør fjernes for å sendes til vevsundersøkelse eller at det skal tas en livmorhalsprøve for å avdekke eventuelle celleforandringer, gjøres det det ut ifra medisinskfaglige vurderinger og i tråd med helsepersonelloven. Vurderingene av om det skal eller ikke skal tas prøver for laboratorieanalyse, påvirkes ikke av om legen jobber offentlig eller privat.
Regjeringens forslag om å avvikle refusjon for laboratorieanalyser rekvirert av helprivate, skyver i praksis regningen over på pasientene. Når en pasient blir tvunget til å betale for prøvene selv, kan det føre til at prøver ikke blir bestilt, selv om legen anbefaler det. Det kan igjen føre til sen diagnostisering av alvorlig sykdom, med potensiell livstruende konsekvens.
Tiltaket er anslått å gi en innsparing på inntil 258 millioner kroner. Den antatte gevinsten er høyst usikker. Økt press på den offentlige helsetjenesten kan i realiteten øke kostnadene i stedet for å redusere dem. Det er heller ikke realistisk at det offentlige kan overta oppgavene. Tiltaket vil føre til større press på fastleger og avtalespesialister. Private som Aleris, som i dag avlaster en presset offentlig helsetjeneste uten tilstrekkelig kapasitet, bør derfor fortsatt få bidra til å hjelpe pasientene.
Å kunne avdekke sykdom tidlig er bra for personen som trenger medisinsk hjelp og for oss som samfunn. Det reduserer totalkostnaden til behandling, holder oss friskere og reduserer fravær fra jobb, utdanning og skole. Muligheten for å teste seg raskt og uten tilleggskostnader er også viktig for folkehelsen. Det motvirker for eksempel spredning av allmennfarlige smittsomme sykdommer.
Vi ber Stortinget forkaste Regjeringens forslag om å avvikle refusjon for laboratorieanalyser når analysene er rekvirert av helprivate behandlere som ikke har avtale med det offentlige.
3 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak
Vedtak nr. 693: "Stortinget ber regjeringen vurdere å overføre kontraktsansvaret for fristbruddordningen til de regionale helseforetakene.
Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på å overføre kontraktsansvaret til de regionale helseforetakene for å sikre bedre kontroll med kvaliteten i tilbudet og kostnader og har derfor i tillegg til oppdragsdokument for 2025 gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å vurdere hvordan overtakelse av kontraktsansvaret i fristbruddordningen kan innrettes, herunder hvordan arbeidet kan organiseres i de regionale helseforetakene og om gjeldende avtaler inngått av Helfo kan overdras til de regionale helseforetakene. Frist for oppdraget er 1. november 2025. Ansvaret for formidlingen av fristbruddpasienter til behandling skal fortsatt ivaretas av Helfo. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.»
Aleris vil anmerke:
Et fristbrudd oppstår når et offentlig sykehus ikke klarer å tilby nødvendig helsehjelp til en pasient innen en fastsatt frist. I slike tilfeller skal pasienten få et alternativt tilbud.
Aleris støtter viktigheten av å sikre medisinske kvalitet. Vi er også opptatt av at fellesskapets midler skal brukes fornuftig og at aktører som behandler fristbrudd-pasienter på oppdrag fra den offentlige helsetjenesten skal levere tjenester helt iht. avtalen.
Vi er imidlertid bekymret for konsekvensen av å organisere en fristbruddordning hvor «bukken passer havresekken» slik departementet foreslår. Det vil være svært uheldig om aktøren som ikke har kapasitet til å levere på ansvaret for å levere helsetjenesten i utgangspunktet, skal kontrollere seg selv samt sørge for at pasienter som ikke har fått behandling innen den medisinske fristen, får det et annet sted.
Selv om den gjennomsnittlige ventetiden for behandling har gått ned, er det fortsatt svært lange ventetider på flere områder, for eksempel opptil 93 uker for en grå stær-operasjon, opptil 70 uker for en operasjon pga. hull på trommehinnen, opptil 80 uker for å få hofteprotese og opptil 72 uker for operasjon etter fødselsskade. Når presset på den offentlige helsetjenesten er stort, øker risikoen for at sykehusene ikke klarer å behandle pasientene innen behandlingsfristen.
Det må tilrettelegges for en upartisk fristbruddordning hvor pasienter som opplever fristbrudd er sikret forsvarlig helsehjelp. En ordning som også ivaretar krav til medisinsk kvalitet og fornuftig bruk av fellesskapets midler. Et reelt sikkerhetsnett.
Vi ber Stortinget forkaste forslaget om å overføre kontraktsansvaret for fristbruddordningen til de regionale helseforetakene.
Vennlig hilsen
Anita Tunold
administrerende direktør i Aleris