HelseOmsorg21-rådet (rådet) er oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og er en nasjonal arena for dialog og møteplass om forskning, innovasjon og helsenæring på tvers av offentlig, privat og frivillig sektor. Rådet er det eneste permanente organet der alle sektorer som jobber med helse er representert.

Rådet mener regjeringen har tatt mange viktige grep de siste årene for helsenæringen med veikart for helsenæring og valg av helseindustri som eksportfremmesatsing. Rådet registrerer derimot at flere tiltak fra veikartet som vil støtte opp under helsenæringen ikke følges opp.

Katapult. Veikartet trekker blant annet frem behovet for en videreutvikling av katapultordningen. Rådet mener det er svært viktig at helsekatapult-ordningen som SIVA, Forskningsrådet og Innovasjon Norge utredet i 2024, blir realisert. Rådet mener at en styrket katapultordning for helse bør følges av friske midler gjennom både Helse- og omsorgsdepartementets og Næring -og fiskeridepartementets budsjetter.

Kapital. Regjeringen legger til grunn (i veikartet) at det norske finansmarkedet samlet sett fungerer godt at de fleste selskaper og personer får dekket sine kapitalbehov i markedet. Rådet vil fremheve at helsenæringen har spesielle utfordringer med ofte lange kapitalkrevende utviklingsløp. Tilgang på kapital for oppstartsbedrifter i helsenæringen er i dag svært begrenset, slik at det er viktig å styrke tilgangen på kapital i tidlig fase for å oppnå et mer balansert økosystem. Bedriftene i norsk helsenæring har ofte utspring fra internasjonal anerkjent forskning med stort verdiskapingspotensial. Spesielt i den tidlige fasen er risikovillig kapital avgjørende. Rådet mener det vil være et fornuftig at Investinor tilføres mer risikokapital til tidlig fase på budsjettet. Når det i tillegg gjøres kutt i Innovasjon Norges virkemidler til oppstartsselskaper, reduserer det bedriftenes muligheter til å få sine produkter og tjenester til markedet.

Klynger. Klynger spiller en viktig rolle for helsenæringen. De er blant annet viktige ressurser som hjelper oppstartsbedrifter og de etablerte bedriftene med å nå nye markeder, match-making, tilrettelegger for samarbeid og bistår i offentlig-privat samarbeid. Klyngene må gis tilstrekkelig finansiering som gir dem forutsigbarhet.

Offentlig-privat samarbeid. Hjemmemarkedet i helsesektoren er lite oversiktlig og preges av mange små aktører med varierende innkjøperkompetanse som gjør det vanskelig for bedrifter i helsenæringen å opparbeide seg et godt hjemmemarked. Samtidig er et velfungerende, offentlig hjemmemarked et viktig utgangspunkt for at bedrifter skal lykkes internasjonalt. Leverandørutviklingsprogrammet, LUP, har vist seg som et vellykket virkemiddel for innovasjon i offentlig sektor og styrking av offentlig-privat samarbeid. Potensialet for større andel av innovative offentlige anskaffelser er på langt nært er nådd og rådet er derfor bekymret for kutten i støtten til LUP som foreslås i budsjettet.

Kompetanse. For at bedriftene i helsenæringen skal lykkes, kreves helt spesiell kompetanse og erfaring. Det er dessverre vanskelig å rekruttere erfarne personalressurser til ledelse av norske selskaper, særlig innenfor legemidler og medisinsk teknologi. Rådet er derfor opptatt av at prosessene for å hente utenlandsk arbeidskraft til Norge forenkles og effektiviseres slik at bedriftene klarer å tiltrekke seg nøkkelkompetansen de har behov for i en internasjonal konkurranse.