Budsjettinnspill fra 1001-alliansen

Den norske 1001-alliansen er en nystartet allianse som har som formål å gi alle barn en best mulig start på livet. De første tusen dagene, fra unnfangelse til to års alder, er kritiske for barns utvikling og helse, og har stor betydning for familiens videre framtid. Denne perioden blir ofte kalt a magic window time i Storbritannia, fordi foreldre aldri er så motiverte for å ta imot hjelp som når de skal ha barn (for første gang). Investering i denne perioden er også spesielt lønnsom.

Medlemmer av 1001-alliansen er:

Landsforeningen 1001 dager, Stine Sofies Stiftelse, Norsk forening for allmennmedisin, Norsk barnelegeforening, Norsk psykologforening, Barnesykepleierforbundet, Helsesykepleierne NSF, Jordmorforeningen, Jordmorforbundet NSF, Rådet for psykisk helse, Norsk fysioterapeutforbund, Ammehjelpen, Home-Start Familiekontakten, Psykisk helse og rus NSF, Redd Barna, Fagforbundet, Folkehelseforeningen, Norsk psykiatrisk forening, Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening, LEVE, Norsk perinatalmedisinsk forening, Landsforeningen mot seksuelle overgrep, samt SORFO - Selvhjelp- og ressurssenter for overvektige - og stadig flere kommer til.  

Hvorfor de tusen første dagene?

Det er godt dokumentert at de tusen første dagene er kritiske for barns helse og utvikling gjennom livsløpet, med konsekvenser for neste generasjoner. De tusen første dagene er en sårbar periode for alle foreldre, og ekstra sårbar for familier som har alvorlige/mange belastninger i livene sine. Foreldrestress, for eksempel på grunn av dårlige levekår, utenforskap, relasjonsproblemer, vold eller andre årsaker har stor innvirkning på både barn og parforhold.

Barns hjerne utvikler seg spesielt raskt i de første tusen dagene, og det skjer i samspill med omgivelsene. Vi vet fra tilknytningsforskningen at barn knytter seg til sine omsorgspersoner uansett hvordan de blir behandlet. Det må de for å overleve (Bowlby). Hvordan foreldre og andre omsorgspersoner har det, har dermed direkte innvirkning på barna og deres hjerneutvikling allerede fra de ligger i magen.

Alt dette siger nå inn både nasjonalt og internasjonalt, og det kommer heldigvis en rekke viktige anbefalinger, inkludert fra WHO og Nordisk ministerråd. Også den norske regjeringen og KS har blitt opptatt av dette. Men det går for sakte!

1001-alliansen mener at familiestress og sykdom som kan gi negativ utvikling for barn og familier bør forebygges ved at alle (vordende) foreldre og deres barn blir tilstrekkelig godt ivaretatt, tidlig nok.

Det koster milliarder å vente til problemene utvikler seg

Internasjonal forskning publisert i The Lancet viser at alvorlige barndomsbelastninger koster Norge 2,7 prosent av BNP hvert år, ca. 110 milliarder 2020-kroner. I Norge har Menon Economics beregnet, på oppdrag fra Justisdepartementet, at vold i nære relasjoner koster Norge nesten 93 milliarder i løpet av et år. Menon Economics sier selv at dette er konservative anslag.

Nobelprisvinner og økonom James Heckman har hevdet at utvikling i tidlig barndom direkte påvirker økonomiske, helsemessige og sosiale forskjeller for individer og samfunn. Han har påvist at negative opplevelser i tidlig barndom skaper ulikheter i mestring, ferdigheter og muligheter og øker velferdsavhengighet. Penger som brukes på gode oppvekstsvilkår i tidlige barneår, er derimot en god samfunnsøkonomisk investering. The Heckman Smart Investment Curve viser den reelle påvirkningen av å investere i tidlig intervensjon og barns helse. Den største samfunnsøkonomiske gevinsten ligger i investeringer fra svangerskapet og gjennom de første årene i et barns liv, hevder han.

1001-alliansen foreslår:

Kunnskapen om betydningen av barnets og familiens første tusen dager, og dermed også betydningen av den perinatale mentale helsen og familiers livsvilkår, må innlemmes i relevante kunnskapsgrunnlag, utdanninger, lovverk og andre sentrale føringer (retningslinjer, veiledere, strategier, folkeopplysning osv.). En helhetlig og samordnet innsats på tvers av sektorer og nivåer må få reell betydning for alle familiers opplevelse av å bli ivaretatt, uavhengig av familietype, kulturell bakgrunn og sosioøkonomisk status.

Denne marsjordren kan Stortinget gi regjeringen allerede nå. Vi ønsker oss en tverrpolitisk enighet, etter modell av Storbritannia.

1001-alliansen viser også til vårt innspill til Storberget-utvalgets anbefalinger om barne- og ungdomskriminalitet. Det er uforståelig for oss at vi venter så lenge med å ta tak i problemer som kunne ha vært forebygget allerede mens barnet lå i magen.

Kap. 846 Familie- og oppveksttiltak

Omlegging av tilskudd

Det foreslås i budsjettet å legge om flere tilskuddsordninger til et felles programtilskudd under BFD.1001-alliansen er i utgangspunktet positiv til dette, under noen forutsetninger. Den viktigste forutsetningen er at ikke helsestasjons- og skolehelsetjenesten svekkes, men at den reelt styrkes. Helst bør bevilgningene øremerkes over kommunerammen. 

4 av 10 årsverk ved landets helsestasjoner er finansiert via tilskuddsmidler ut 2025. Så lenge midlene ikke er øremerket, er det stor risiko for at barns grunnleggende rett til helsehjelp blir svekket. Den dårlige kommuneøkonomien øker risikoen for dette. Men det helsestasjonene gjør er definert som helsehjelp og faller inn under barns rett til nødvendig helsehjelp. Det er avgjørende at dette navet i barns liv ikke svekkes.

1001-alliansen understreker at noe av det viktigste for å forebygge at problemer hos barn og unge får utvikle seg til å bli mer alvorlige, komplekse og dyre, er at de universelle lavterskeltilbudene fungerer godt.

Kripos mener at helsestasjonene må styrkes for å forebygge og avdekke vold mot de minste, og norsk forskning tyder på at kommuner som satser på helsestasjoner, har mindre behov for barnevernstiltak. En rapport fra NIBR og Telemarksforsking viste for eksempel at jo mer tid helsestasjonene og skolehelsetjenesten bruker på forebyggende arbeid i kommunene, desto mindre er bruken av institusjoner og fosterhjem. Forskerne fastslo også at dette henger sammen med kommuneøkonomien.

Helsestasjonen er den eneste universelle tjenesten som når alle landets familier og alle barn. Det nye tilskuddet gir en mulighet til å oppgradere og styrke helsestasjonene, med særlig vekt på de tusen første dagene. Kombinert med 1001-alliansens forslag (over) om en total gjennomgang av lovverk, prioriteringer, retningslinjer osv., vil vi kunne se starten på en forebyggingsreform i Norge som gir festtalene om «tidlig innsats» det rette innholdet.   

1001-alliansen viser til at Stortinget i forbindelse med opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner, fattet et svært viktig vedtak, vedtak nr. 614. Et intervensjonsprogram (hjemmebesøksprogram) etter modell av Nye familier i Oslo skulle bli testet ut i ti kommuner for deretter å rulles ut i hele Norge. Dette ble aldri fulgt opp av regjeringen, men bør følges opp nå med det nye tilskuddet. Stortinget må ta seg selv på alvor.

1001- alliansen viser også til anmodningsvedtak 508, datert 3.mai 2022 i Helse- og omsorgsbudsjettet «Oppfølging og hjelpeapparat for forebygging av fødselsdepresjon: Stortinget ber regjeringen sikre bedre oppfølging og hjelpeapparat i forbindelse med svangerskap og barseltid for å forebygge og behandle fødselsdepresjon.» Vi anser ikke anmodningsvedtaket som kvittert ut og ber om en ny status rundt dette. Inkludering av partner er også viktig her.

Forslag:

1. Stortinget ber regjeringen sørge for at barns grunnleggende rett til helsetjenester sikres gjennom at rammetilskuddet til helsestasjoner og skolehelsetjenesten øremerkes.
2. Stortinget ber regjeringen påse at helsestasjonene ikke svekkes, men tvert imot styrkes.
3. Stortinget ber regjeringen legge føringer for den nye programfinansieringen som sikrer at de første tusen dagene i barns liv vektlegges særskilt i vurderingene av hvem som skal få støtte. Stortinget ber i den forbindelse om at regjeringen benytter omleggingen av tilskuddene til å sørge for at Stortingets tidligere vedtak nr. 614 blir gjennomført, slik at et intervensjonsprogram etter modell av Nye familier i Oslo blir testet ut i ti kommuner for deretter å rulles ut i hele Norge.