Skriftlig innspill fra Norsk Industri

Høring: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utdannings- og forskningskomiteen)
Innspillsdato: 14.11.2025

Norsk Industris høringsinnspill til Statsbudsjettet 2026

Innspill til Kunnskapsdepartementets budsjett for 2026 

Tilgang til relevant kompetanse blir en stadig viktigere innsatsfaktor for næringslivet generelt og industrien spesielt. Et kompetent arbeidsliv er avgjørende for verdiskaping, omstillingsevne og sterk konkurransekraft. Dette krever felles innsats fra partene og tilstrekkelig allokering av midler til både grunnutdanning og høyere utdanning og styrking av etter- og videreutdanning gjennom virkemiddelapparatet.

Norsk Industri vil særlig peke på følgende områder.

Programkategori 07.40 Høgare yrkesfagleg utdanning Kap. 240, post 60 og 61

Norsk Industri er positive til regjeringens videre satsing på høyere yrkesfaglig utdanning, og støtter forslaget om å øke bevilgningene til driftstilskudd for fagskolene til 1 800 mill. kroner i 2026. Vi registrerer også at det foreslås en reduksjon i utviklingsmidler. Dette mener vi ikke er i tråd med den viktige satsningen på fagskolesektoren. Det bør prioriteres midler til fagskolenes utvikling av utdanninger på nivå 6 og 7 i NKR (Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring).

Norsk Industri vil understreke at finansieringen av fagskolesektoren fortsatt bør gjennomgås i sin helhet med sikte på å sikre en forutsigbar og tilstrekkelig finansiering av tilbud i hele landet. Finansieringsmodellen bør spesielt reflektere kostnadsnivået knyttet til ulike fag og utdanningsprogram.

Fagskolesektoren og dens praktisk-teoretiske utdanningsløp vil i tiden fremover ha en svært viktig rolle når industriens behov for kompetanse skal dekkes.

Programkategori 07.50 Kompetansepolitikk og livslang læring Kap. 257 og 258

Norsk Industri støtter regjeringens prioritering av kompetansepolitikken som et sentralt virkemiddel for å møte omstillingsbehov i arbeidslivet og industrien. Vi er positive til videreføringen av Kompetanseprogrammet og tiltak for livslang læring.

Vi er fornøyde med at regjeringen foreslår å videreføre bevilgningene til pilot for kompetansereform i industrien med 25 millioner kroner i 2026. Ordningen har som mål å som mål å øke etter- og videreutdanningen blant ansatte i industrien.

Norsk Industri mener også det er avgjørende at treparts bransjeprogrammet for industri- og byggenæringen styrkes og videreutvikles. Programmet har er et treffsikkert virkemiddel for kompetanseutvikling i industrien, og det er positivt at regjeringen fortsatt satser på dette programområdet.

Programkategori 07.20 Grunnopplæringa Kap. 225 og 226

Videregående opplæring spiller en avgjørende rolle for å dekke industriens kompetansebehov. Norsk Industri er positive til at regjeringens forlag om å videreføre tilskuddet til fleksible og desentraliserte tilbud innen yrkesfaglig videregående opplæring (kap. 225, post 69). Dette tiltaket er viktig for å gjøre fagopplæring og industrifag mer tilgjengelig hvor skoletilbudet ikke er dekkende.

Vi støtter også økte bevilgninger til nasjonalt senter for yrkesfag, som skal bidra til å videreutvikle og styrke fag- og yrkesopplæringen. Senteret vil være et viktig virkemiddel for å heve statusen og kvaliteten på yrkesfagene som er viktige for industrien.

Norsk Industri er videre positive til forslaget om 4,3 millioner kroner i tilskudd til WorldSkills Norway (kap. 226, post 21). Organisasjonen bidrar til å øke interessen for yrkesfag og synliggjøre fagopplæringens betydning for verdiskaping og konkurransekraft i industrien.

Departementet foreslår også 190,9 millioner kroner til tiltak for å legge til rette for en mer praktisk skole på 1.–10. trinn (kap. 226, post 63). Dette er i tråd med Norsk Industris syn om at praktisk læring må styrkes gjennom hele utdanningsløpet. Samtidig etterlyser vi tiltak for å forbedre utstyrssituasjonen i videregående opplæring, spesielt innen teknologi- og industrifag, bygg- og anleggsfag samt elektrofag. Utstyrsparken på mange videregående skoler er utdatert og ikke tilpasset dagens teknologiske krav. Det er derfor nødvendig å øremerke midler, etablere søkbare tilskudd eller alternative insentiver og finansieringsmodeller for å styrke utstyrssituasjonen i fagopplæringen.

Norsk Industri mener fortsatt at lærlingtilskuddet bør økes, for å redusere barrierene for å bli lærebedrift og for å møte regionale kompetansebehov i industrien.

Satsing på realfag Kap. 226 og 285

Norsk Industri er positive til regjeringens videreføring av tilskudd til vitensentre (kap. 285, post 71) og Nasjonalt senter for realfagsrekruttering (kap. 285). Vitensentrene er viktige arenaer for praksisnær og motiverende realfagsopplæring, og fungerer som bindeledd mellom næringsliv, skoler, familier og høyere utdanning. Senteret for realfagsrekruttering spiller en sentral rolle i å styrke rekrutteringen til STEM-fagene og arbeider målrettet for å øke interessen for realfag i hele landet.

Samtidig står Norge i en realfagskrise. Resultatene fra PISA og TIMSS viser betydelig tilbakegang i elevenes ferdigheter, og andelen som velger fordypning i realfag i videregående opplæring er lav. Dette er bekymringsfullt, særlig sett i lys av industriens behov for realfagskompetanse. Norsk Industri mener det er nødvendig med en ny og målrettet realfagssatsing med kraftfulle virkemidler og tilstrekkelig finansiering. Satsingen må være tverrsektoriell og inkludere arbeidslivet som aktiv part.

For å møte industriens kompetansebehov mener Norsk Industri at det må bevilges øremerkede midler til undervisningsutstyr i ingeniør- og teknologiutdanningene. I tillegg bør Naturfagsenteret og Matematikksenteret, som omtales under kap. 226, styrkes ytterligere, da disse miljøene er sentrale for utvikling av læringsressurser og kompetanseheving i skolen.