HelseOmsorg21-rådet (rådet) er oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og er en nasjonal arena for dialog og møteplass om forskning, innovasjon og helsenæring på tvers av offentlig, privat og frivillig sektor. Rådet er det eneste permanente organet der alle sektorer som jobber med helse er representert.

Innledningsvis vil rådet understreke at satsing på forskning, utdanning og teknologi er helt nødvendig for å sikre Norges konkurransekraft og bidra til den omstillingen samfunnet trenger. Dette er særlig viktig i helse- og livsvitenskapssektoren der utfordringene er store og potensialet for verdiskaping stort.

Kunnskapsberedskap. I en tid preget av flere samtidige globale kriser, blant annet væpnede konflikter, klimakrise, økende antibiotikaresistens og risiko for nye pandemier, er det viktig at vi bygger en sterk kunnskapsbase som kan brukes både i krisesituasjoner og i det langsiktige arbeidet med å fremme helse og rettferdighet. Kunnskapsberedskap må sees på som en del av totalberedskapen. Vi er derfor avhengig av sterke fagmiljøer som kan sikre totalberedskap og tilby ettertraktede studietilbud innenfor blant annet krisehåndtering, forsvar og helse. Eksempelvis har forsvaret behov for tilgang på sivil utdanning for å dekke sitt samlede kompetansebehov, herunder innenfor helse. Rådet støtter derfor at regjeringen bygger flere broer mellom sivil og militær sektor.

En nasjonal satsing på kunnskapsberedskap må inkludere forskning, formidling, politikk og hele helsetjenesten. Helt nødvendig er bedre tverrfaglig samarbeid og styrkede kommunikasjonsferdigheter – både i utdanning og forskning. En tydelig strategi for hvordan vi skal jobbe med disse temaene er avgjørende.

I usikre tider er det særlig viktig å sørge for en kunnskapsberedskap som dekker hele verdikjeden fra grunnleggende forskning til anvendt kunnskap. Fagevalueringen , som nylig er gjennomført innenfor medisin og helse, viser at forskningens samfunnspotensial ikke utnyttes godt nok. Evalueringen anbefaler derfor å styrke strukturer og prosesser som kan bidra til at forskningsresultater i større utstrekning implementeres i helsetjenestene og bidrar til næringsutvikling og verdiskaping. Rådet savner tiltak for dette i statsbudsjettet. 

Kompetanse samfunnet trenger.  For at samfunnet skal gjøre nytte av forskning er det viktig at det finnes arbeidskraft som kan ta forskningen i bruk. Vi må styrke utdanning som samfunnet har behov for, og som ivaretar de forskjellige sektorenes behov for forskerkompetanse.  Koblingen mellom utdanning, forskning, praksis og næringsliv må styrkes (ref. også avsnittet over).

Rådet støtter at det fortsatt satses på fleksible og desentraliserte utdanninger som sikrer kompetanse i hele landet. Kommunene må i årene fremover dekke store omsorgsoppgaver og har behov for tilgang på kvalifisert helsepersonell på de fleste nivå. Økt kvalitet og kapasitet i praksisutplassering i kommunene er viktig satsning for alt fra vernepleier- og helsesekretærstudenter til legestudenter.

Rådet støtter også satsingen på fremvoksende teknologier (KI, kvanteteknologi, bioteknologi) og fortsatt styring av prioriterte fagområder innenfor helse (medisin, sykepleie, psykologi).

Rådet vil også løfte frem betydningen av kulturell kompetanse i utdanningen, og inkludering av innvandrere og nasjonale etniske minoriteter – både i datagrunnlaget og i forskningsmiljøene. Dette er viktig for å sikre relevans, rettferdighet og kvalitet i kunnskapsutviklingen.

Forskningsløft i kommunene. Kommunenes samarbeidsarena for forskning (KSF) er under oppbygging og skal bidra til at kommunene blir tydeligere på hva kommunenes kunnskapsbehov er, hvilken forskning kommunene trenger og hvordan forskningen kan tas i bruk og spres. Ved hjelp av KSF kan kunnskapsbaserte beslutninger i kommunene styrkes. Dette er spesielt viktig med tanke på de store utfordringene kommunene står overfor. Rådet mener derfor at det bør satses sterkere på en videreutvikling av KSF i årene som kommer. Da trengs det budsjetter utover de midlene som er foreslått gjennom Kunnskapsdepartementets og Helse- og omsorgsdepartementet budsjetter, henholdsvis kap. 275, post 21og kap. 780, post 71.  

I forbindelsen med at staten bevilget midlet til KSF, ble det også bevilget midler gjennom Forskningsrådet til forskning og innovasjon for bærekraftige helse- og omsorgstjenester i kommunene. Dette er positivt, og Forskningsrådet rapporterer om stort søknadstilfang. Samtidig vil rådet understreke at det fortsatt er behov for å styrke allmennmedisinsk forskning, både med tilgjengelig infrastruktur og finansiering. KSF strukturen slik den er organisert, ivaretar ikke dette behovet.

Forskningsinfrastruktur for personsensitive data. Statsbudsjettet foreslår at bevilgningen til NORTRE (samfinansiert mellom HOD og KD) blir videreført på KDs budsjett fra 2026, kap. 275, post 21. Rådet vil gjenta det vi spilte inn i fjor om at bevilgningen er en god start, men at det er nødvendig med en økning fremover dersom NORTRE skal bli en nasjonal infrastruktur for personsensitive data. Løsningene som etableres nå må kunne ta høyde for dagens og framtidens komplekse samfunnsutfordringer og økende behov for kobling av data på tvers av sektorer og fagdisipliner. Den nylig gjennomførte evalueringen av medisin og helsefag viser at det er rom for forbedringer når det gjelder tilgang til og bruk av infrastruktur for personsensitive data til sekundærbruk, spesielt å få raskere tilgang til oppdaterte data på tvers av flere registre for å kunne gjennomføre banebrytende og verdiskapende forskning. EUs rammeverk for interoperabilitet (operasjonell, teknisk, semantisk og juridisk) og nasjonale retningslinjer for personvern ved sekundærbruk av helsedata må legges til grunn.