Norges Rederiforbund viser til energi- og miljøkomiteens behandling av representantforslag om en ny petroleumsmelding om utvikling og forutsigbarhet for Norges største næring.

Norges Rederiforbund er Norges ledende nærings-, arbeidsgiver- og beredskapsorganisasjon for skipsfart og offshorevirksomhet. Våre medlemmer inkluderer offshore service- og riggselskaper, med om lag 50 flyttbare offshoreinnretninger og en stor offshoreflåte bestående av om lag 450 fartøy. Norsk sokkel er en av de viktigste markedene for den norske offshoreflåten. Den er også en svært viktig arena for å sikre grunnlaget for internasjonal konkurransekraft for offshoreselskapene.

Opprettholdelse av norske rederiers konkurransekraft og aktivitet gir en sterk norsk flåte. En sterk norsk flåte er en forutsetning for å opprettholde Norges posisjon som maritim stormakt. Det er viktig med internasjonal konkurransenøytralitet og gode rammevilkår for å kunne drive fra Norge. Videre er det viktig å sørge for høy og jevn aktivitet på norsk sokkel for å sikre aktivitet og konkurransekraft for norsk offshoreflåte og de norske offshoreselskapene.

Norges Rederiforbund støtter forslagsstillernes utgangspunkt om at fremtidsutsiktene for næringen er annerledes nå enn for 14 år siden. Vi ønsker velkommen en stortingsmelding som legger føringer for «hvordan næringen skal utvikles i takt med at sokkelen modnes, gjennom en usikker tid og innen rammen av klimamålene», slik det står i forslaget.

I det videre vil vi si noe om følgende:

• Nordsjøen og norsk sokkel er det viktigste markedet for norske offshorenæringer,
• verdien av norsk maritim næring og den norske offshoreflåten,
• konjunkturbildet for norske riggselskaper og rederier,
• KonKraft-felleskapets klimastrategi, og til slutt
• innspill til innholdet i en petroleumsmelding.

Nordsjøen og norsk sokkel er det viktigste markedet for norske offshorenæringer

I Norges Rederiforbunds årlige medlemsundersøkelse, som danner grunnlaget for vår konjunkturrapport, stiller vi spørsmål om hvilke land rederiene anser som viktigst. Hele 63 prosent av offshore service-rederiene og 67 prosent av riggselskapene svarer at Norge er deres aller viktigste marked. 77 prosent av offshore service-rederiene og alle riggselskapene plasserer Norge i sin topp tre viktigste markeder.

Selv om tilstedeværelsen av den norske offshoreflåten er høy på andre lands sokler, er Nordsjøen, og særlig norsk sokkel, det viktigste markedet for norske offshorenæringer. Det er også en svært viktig arena for å sikre grunnlaget for internasjonal konkurransekraft for offshoreselskapene.

Videreutvikling av norske offshoreselskaper er viktig for utvikling av nye offshorenæringer, som karbonfangst, -transport og -lagring, mineralutvinning, flytende havvind og hydrogenproduksjon.

Hvorfor er norsk maritim næring og den norske offshoreflåten viktig for Norge?

Norge er verdens femte største skipsfartsnasjon målt i verdi. Om vi holder cruiseflåten utenfor, rangeres Norge på en femteplass. Det gjør Norge til en maritim stormakt. I den norske skipsflåten er det offshoresegmentet som har høyest verdi, med en samlet verdi på 81 milliarder USD.

Norges nest største eksportnæring

Den maritime næringen er svært viktig for norsk verdiskaping og sysselsetting. Den er en distriktsnæring som gir stor aktivitet i små og store kommuner langs hele norskekysten. Den norske maritime næringen sysselsetter nærmere 90 000 mennesker i Norge, og om lag 35 000 av disse jobber i rederiene. Om lag halvparten er sysselsatt i riggselskaper og offshorerederier.

Maritim næring er Norges nest største eksportnæring og eksporterer for over 330 milliarder kroner årlig. Dette tilsvarer 13 prosent av Norges samlede eksportinntekter.

I 2024 stod den maritime næringen for en verdiskaping på 219 milliarder kroner og en omsetning på 624 milliarder kroner. Rederiene utgjør om lag 60 prosent av disse tallene, hvorav om lag halvparten kan tilskrives riggselskaper og offshorerederier.

Den norske offshoreflåtens betydning for europeisk energisikkerhet

De siste årene har geopolitisk uforutsigbarhet og økt internasjonal spenning påvirket europeiske energiverdikjeder. Bortfall og utfasing av russiske gassleveranser, sårbarhet overfor autoritære og/eller ustabile stater som dominerer forsyningskjedene, høye energipriser og sabotasje mot energiinfrastruktur har gjort forsyningssikkerhet og samarbeid om beredskap i energibransjen stadig viktigere.

Norge har opprettholdt sin posisjon som en pålitelig leverandør av gass til Europa og fortsatte i 2024 det høye produksjonsnivået. EU er Norges viktigste gassmarked, og med den planlagte utfasingen av russisk gass innen 2027, vil Norges gassleveranser bli enda viktigere for å sikre EUs gassforsyning.

Norge kan være en viktig samarbeidspartner for EU innen beskyttelse av maritim energiinfrastruktur. I en mer anspent sikkerhetssituasjon, står sikring av kritisk infrastruktur høyt på agendaen i EU. EU arbeider blant annet med nye handlingsplaner med innskjerpede rutiner for samfunnskritiske tjenester som energi samt styrket privat-offentlig samarbeid og en egen handlingsplan for vern av undersjøiske kabler. Aktørene på norsk sokkel har lang erfaring med utvikling og bruk av maritime og digitale teknologier for overvåking, varsling og styring samt rutiner for beredskap, og et økt europeisk beredskapsfokus og -samarbeid om offshore infrastruktur vil dermed kunne styrke mulighetene for eksport av norsk erfaring og teknologi.

Den norske flåten er verdensledende og har solide markedsandeler innen viktige segmenter som frakt av kjøretøyer, flytende gass og kjemikalier. Den innehar verdifull kompetanse på transport av olje og gass, offshore konstruksjon- og service, og bygging, vedlikehold og reparasjon av undervannsinfrastruktur, som rør og kabler. I tillegg disponerer den norske flåten om lag halvparten av verdens flytende gassterminaler, som nå brukes til å levere gass til land som tidligere har vært avhengig av russiske gassleveranser. Det er viktig i et beredskapsperspektiv å beholde disse ressursene i norsk eie og kontroll.

Konjunkturbildet for riggselskaper og offshorerederier

Offshoresegmentet er det nest største skipsfartssegmentet målt i omsetning. Både offshorerederiene og riggselskapenes inntekter påvirkes av oljeoperatørenes etterspørsel etter deres tjenester. I 2024 økte offshorerederienes omsetning, mens riggselskapene opplevde en liten nedgang.

Norge har verdens nest største og mest avanserte offshoreflåte og har lenge hatt en ledende posisjon i dette segmentet. Det er ventet videre vekst for denne gruppen, drevet av høy aktivitet på sokkelen, høy utnyttelsesgrad på skipene og høye rater på tvers av segmenter. Riggselskapene har på den andre siden opplevd et fall i omsetning. Til tross for dette har lønnsomheten til riggselskapene holdt seg på et positivt nivå. Sterk etterspørsel etter boretjenester, sammen med få rigger tilgjengelig på tilbudssiden, er forventet å holde markedet oppe. 

KonKraft-felleskapets klimastrategi

Norges Rederiforbund er enig med forslagsstillerne i at det må brukes krefter på å kutte utslipp i olje- og gassutvinning og jobbe for en bærekraftig utvikling av norsk sokkel, fremfor å jobbe for en nedlegging av norsk olje- og gassutvinning.

Norges Rederiforbund deltar i i KonKraft-samarbeidet, en samarbeidsarena for Offshore Norge, Norsk Industri, Norges Rederiforbund, NHO og Landsorganisasjonen i Norge (LO), med LO-forbundene Fellesforbundet og Styrke. Formålet med KonKraft er å være en premissleverandør for nasjonale strategier for petroleumssektoren, og arbeide for å opprettholde norsk sokkels konkurranseevne slik at Norge forblir et attraktivt investeringsområde for norsk og internasjonal olje- og gassindustri, inkludert leverandørbedrifter og maritim næring.

KonKraft-felleskapet utarbeidet i 2020 klimastrategien «Framtidens energinæring på norsk sokkel – Klimastrategi mot 2030 og 2050» som beskriver næringens innsats for å nå de nasjonale og globale klimamålene. Utarbeidelsen og oppfølgingen av en felles klimastrategi demonstrerer aktørenes omstillingsvilje og ambisjoner for realiseringen av lavutslippssamfunnet. KonKraft- samarbeidet har som et av hovedmålene at klimagassutslippene fra norsk olje- og gassindustri skal reduseres med 50 prosent til 2030 og til nær null i 2050. Samtidig som utslippene fra petroleumsvirksomhet kuttes, skal det bygges opp en ny og fremtidsrettet energinæring på norsk sokkel med blant annet havvind, hydrogen, og CO2-fangst og -lagring. Det utarbeides og utgis årlige rapporter som gir en status for dette arbeidet. Siste statusrapport ble utgitt juni 2025.

Særlig om utslipp fra offshore-fartøy med operasjoner på norsk sokkel

KonKraft la til grunn følgende ambisjoner for arbeidet med å kutte utslipp fram mot 2030: Norsk olje- og gassnæring vil sammen med rederier og riggeiere være en pådriver for at fartøyskategorier innenfor offshore maritim aktivitet bidrar aktivt til oppnåelse av målet i Regjeringens handlingsplan for grønn skipsfart om 50 prosent utslippsreduksjon innen 2030 i innenlands sjøtransport og fiske.

KonKrafts årlige statusrapport viser god progresjon mot 50 prosent utslippsreduksjon fra offshoreinstallasjoner og landanlegg. I 2024 var utslippene fra norsk olje- og gassindustri 11 millioner tonn CO2 ekvivalenter, en nedgang på 0,48 millioner tonn CO2 ekvivalenter, sammenlignet med 2023. Til tross for høy produksjon de siste årene og ny årsrekord for gassproduksjon i 2024, fortsetter utslippene på norsk sokkel å falle.

Realisering av mindre modne tiltak, samt identifisering og gjennomføring av nye tiltak, men også forutsigbare og stabile rammebetingelser fra myndighetene, vil være avgjørende for hvor nær bransjen vil være måloppnåelse i 2030.

Utslippene er redusert i alle fartøyskategoriene, og det er gjennomført en rekke tiltak innen operasjonelle forbedringer, energieffektiviseringstiltak, landstrøm og batterihybridisering. Operatørselskapene peker på operasjonelle tiltak, teknologiske forbedringer og logistikksamarbeid som de viktigste årsakene til de store utslippsreduksjonene.

For å oppnå store prosentvise reduksjoner fremover, må fossile drivstoff i økende grad erstattes med lav- og nullutslippsløsninger. Høye tiltakskostnader, regulatorisk usikkerhet og et begrenset behov for fornying av flåten utgjør viktige barrierer mot en raskere omstilling til lav- og nullutslippsdrivstoff, og dermed for videre utslippskutt i offshore maritim virksomhet.

Innspill til en petroleumsmelding

Norge må fortsette å utvinne lønnsomme energiressurser fra norsk sokkel med mål om lavest mulig utslipp fra produksjonen. I tillegg til å utvinne olje og gass med verdens laveste utslipp, gir petroleumsindustrien arbeidsplasser til ca 200.000 mennesker og betydelige inntekter til fellesskapet. Verden og Europa etterspør energi. Den anstrengte energisituasjonen de siste årene, ledet av Russlands invasjon av Ukraina, har gjort norsk produksjon enda viktigere. 

For å nå de ambisiøse klimamålene Stortinget har satt for olje- og gassnæringen, samtidig som aktiviteten på norsk sokkel opprettholdes, sikre kritiske energileveranser til Europa og sørge for at nye næringer kan vokse fram, vil vi fremheve følgende:

1. Sikre tilgang til attraktivt og formålstjenlig areal

Tilgang til attraktivt og formålstjenlig areal er avgjørende for videre utforsking og utvikling av norsk sokkel. Det innebærer jevnlige tildelinger av nytt og attraktivt areal for olje og gass, CCS, og gode utbyggingsmuligheter for havvind samt tildeling av områder for utvinning av havbunnsmineraler.   

2. Sikre forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser

Forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser gir jevn aktivitet og et bredest mulig aktørbilde på sokkelen. Lav politisk risiko er avgjørende for at selskaper på norsk sokkel kan ta langsiktige investeringsbeslutninger. Det vil utvikle sokkelen gjennom ny teknologi, elektrifisering av feltene med lengst levetid, og etablering av nye verdikjeder.  Stadig lavere klimagassutslipp fra aktiviteten på sokkelen vil gi styrket konkurransekraft, sikre arbeidsplasser og kutte de nasjonale utslippene.  

3. Jobbe for styrket kraftbalanse, videre utslippskutt og høy aktivitet på sokkelen 

Det er viktig å videreføre dialogen mellom næringen og myndighetene for å nå klimamål i et partnerskap. I samarbeid må vi bygge opp de nye verdikjedene for å sikre verdiskapingen på norsk sokkel framover innen CCS, havvind og andre nye næringer. Norsk sokkel er inne i en avgjørende fase med investeringer og utvikling av en langsiktig lavutslippsproduksjon og etablering av lav- og nullutslippsverdikjeder. Internasjonalt jobbes det med å utarbeide klimaplaner og mål for 2035 og 2040, og det er derfor avgjørende at bransjen og myndighetene lykkes i samarbeidet med å opprettholde konkurransekraft og omstilling på sokkelen.   

4. Støtte videreutviklingen av olje- og gassnæringens leverandørindustri med tilhørende verdikjeder og kompetanseklynger

Dette er viktig bidrag til grunnlaget for utvikling av bærekraftige løsninger, innovasjon og konkurransekraft på norsk sokkel og eksportmarkedet.  

5. Sikre rammevilkår som gjør det lønnsomt å realisere lagringskapasitet på norsk sokkel

Norge har kommet langt i å etablere en fungerende lagerplass for fanget CO₂. Det er viktig med rammevilkår som gjør det lønnsomt å realisere betydelig lagringskapasitet på norsk sokkel innen 2030. For å sikre norsk landbasert industris og maritim skipsfarts konkurransekraft, må det være tilgjengelig kapasitet både for transport og lager av CO2 for mindre utslipp, samt fra klynger langs norskekysten. For å sikre at europeiske aktører kan benytte seg av norske karbonlagre på en effektiv måte og i stor skala, bør norske myndigheter arbeide for å realisere en CO2 -rørledning fra Europa til Norge.  

6. Etablere rammebetingelser som sikrer utbygging av havvind på norsk sokkel, som igjen vil gi norsk industri en sterk posisjon og muligheter for eksport

Det må jobbes aktivt for å realisere nye havvindparker i Norge. Norge trenger mer kraft, noe havvind kan bidra til å sikre. I tillegg vil ytterligere utvikling av havvind i Norge gi leverandørene nye markedsmuligheter og betydelig eksportmuligheter.  Forutsigbarhet og langsiktighet er derfor avgjørende for å videreutvikle en havvindnæring som kan ta en ledende posisjon, spesielt innenfor flytende havvind. 

Med hilsen

Norges Rederiforbund

Knut Arild Hareide
Administrerende direktør