Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) støtter intensjonen i forslaget til representantene Kjersti Toppe og Bengt Fasteraune om å styrke arbeidsrettet rehabilitering som et virkemiddel for å redusere utenforskap og øke arbeidsdeltakelsen. Intensjonen i forslaget er i tråd med NFFs overordnede politikk som blant annet vektlegger tidlig, helhetlig og tverrfaglig samarbeid mellom helsetjenesten og arbeidslivet.
Forslagsstillerne peker på Riksrevisjonens funn om manglende kapasitet og kompetanse i kommunene og behovet for tverrfaglige tilbud. NFF deler denne bekymringen og understreker at fysioterapeuter må ha en sentral rolle innen arbeidsrettet rehabilitering. Erfaring viser at fysioterapi gir dokumentert effekt på arbeidsevne og mestring ved muskel- og skjelettplager og psykiske utfordringer.
Nedenfor er NFFs kommentarer til de ulike underforslagene.
1. Stortinget ber regjeringen sikre en opptrapping med etablering av langt flere døgnplasser innen arbeidsrettet rehabilitering, inkludert for unge, og årlig rapportere til Stortinget om utviklingen.
NFF støtter forslaget. Langvarige døgnbaserte tilbud har dokumentert effekt, men må kombineres med ambulante og desentraliserte løsninger for å sikre likeverdig tilgang. Vi anbefaler at fysioterapeuter inngår i alle arbeidsrettet rehabiliterings-team og at lengde på oppholdet tilpasses individuelt.
2. Stortinget ber regjeringen skjerme arbeidsrettet rehabilitering mot anbud, og sørge for at nåværende ideelle fagmiljø får forlenget kontrakter basert på kvalitet.
NFF er bekymret for rehabiliteringstilbudet, etter at kun 17 private og ideelle institusjoner har fått tilbud om avtaler med Helse Sør-Øst. Vi er opptatt av å bevare å styrke den offentlige helsetjenesten, men vi er ikke prinsipielt mot anbud. NFF ønsker en anbudspraksis som styrker faglig kvalitet, og som gir forutsigbarhet og langsiktige avtaler mellom den offentlige helsetjenesten og private/ideelle aktører.
Innen rehabiliteringsfeltet har private og ideelle med avtale med det offentlige historisk utgjort et viktig og nødvendig supplement til den offentlige helsetjenesten. Uten de private og ideelle aktørene har ikke det offentlige vært i stand til å tilby likeverdige rehabiliteringstjenester. Det er avgjørende er at avtalene som inngås med private og ideelle sikrer faglig kvalitet, pasientsikkerhet, kontinuitet og forutsigbarhet.
3. Stortinget ber regjeringen sørge for at det blir utarbeidd nasjonale standarder og kvalitetskrav for arbeidsrettet rehabilitering i regi av Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering.
NFF støtter forslaget. De nasjonale standardene må inkludere krav til kompetanse, finansiering og minimumstilbud i alle kommuner. Videre bør disse sikre samhandling mellom NAV, helsetjenesten og arbeidsgivere.
4. Stortinget ber regjeringen prøve ut en ordning med direkte innsøking til arbeidsrettet rehabilitering fra Nav.
NFF ser positivt på utprøving av en ordning der Nav kan henvise direkte til arbeidsrettet rehabilitering, forutsatt at ordningen sikrer faglig kvalitet, tverrfaglighet og likeverdige tjenester i hele landet. Direkte innsøking kan redusere ventetid og gi raskere tilgang til helhetlige tiltak. Det vil kunne bidra til bedre samhandling mellom Nav og helsetjenesten. Nav og helsetjenesten må jobbe tettere sammen, og ikke sektorvis.
5. Stortinget ber regjeringen legge fram for Stortinget en konkret og forpliktende handlingsplan for rehabiliteringsfeltet i løpet av 2026, med mål om å gi alle pasienter som har behov for det, ett likeverdig rehabiliterings- og habiliteringstilbud i hele landet.
NFF støtter forslaget. Det er nødvendig med en politisk erkjennelse av at rehabiliteringsfeltet i mange år har vært nedprioritert. En handlingsplan kan være et nyttig verktøy for å snu dette.
Det er store geografiske og strukturelle forskjeller i dagens tjenester, og uten tydelige krav til ressursbruk, kompetanse, kapasitet og samhandling vil disse ulikhetene vedvare. NFF vil særlig understreke behovet for at fysioterapi tydeliggjøres som en kjernekompetanse i rehabilitering, og at planen inkluderer tiltak for styrking av tverrfaglige team, bedre pasientforløp og tidlig innsats. Handlingsplanen må være forpliktende, med klare mål, tidsfrister og rapporteringskrav, slik at intensjonene faktisk blir omsatt til praksis og pasienter får den hjelpen de har rett på.
Avslutningsvis vil vi påpeke at forebygging bør sees i sammenheng med arbeidsrettet rehabilitering. Forebygging er avgjørende for å redusere behovet for omfattende rehabilitering, og for å hindre frafall fra arbeidslivet. Muskel- og skjelettlidelser er den vanligste årsaken til sykefravær i Norge. Tidlig innsats kan redusere både sykefraværets varighet og kostnader knyttet til sykefravær. Integrering av forebyggende tiltak som fysioterapi i arbeidsrettet rehabilitering kan bidra til å redusere risikoen for langvarig sykefravær. Forebygging bør være del av en nasjonal handlingsplan for rehabiliteringsfeltet.