Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig høringsinnspill fraAnonym

Høring: Representantforslag om å ikke bruke metanhemmere i norsk landbruk
Innspillsdato: 07.01.2026

Dyrevelferd og føre-var ved bruk av metanhemmere i norsk landbruk.

Skriftlig innspill – Dokument 8:57 S (2025–2026)

Jeg støtter representantforslaget om å stanse videre bruk og utprøving av metanhemmere i norsk landbruk, herunder Bovaer (3-nitrooxypropanol).

Tilgjengelig forskning viser at Bovaer kan redusere enteriske metanutslipp hos storfe i kontrollerte forsøk, ofte uten tydelige akutte helseutfall hos dyrene (Hristov et al., 2015; Dijkstra et al., 2022). Samtidig er det et betydelig kunnskapshull når det gjelder langtidsvirkninger på dyrevelferd, særlig over flere laktasjoner og under reelle driftsforhold i Norden. De fleste studier er kortvarige og primært designet for å måle metanreduksjon og produksjonsparametre, ikke helhetlig dyrevelferd (Beauchemin et al., 2022).

Det finnes begrenset publisert dokumentasjon om systematisk overvåking av bivirkninger i ordinær feltbruk, og rapporter fra bønder om redusert fôropptak og endret ytelse er i liten grad undersøkt gjennom uavhengige, fagfellevurderte studier (Beauchemin et al., 2022). Dette svekker grunnlaget for å konkludere med at tiltaket er velferdsmessig uproblematisk i praksis.

Selv om regulatoriske vurderinger fra blant annet EFSA og britiske myndigheter konkluderer med at Bovaer er trygt for målart og forbruker ved anbefalte doser, er regulatorisk godkjenning ikke det samme som etisk forsvarlighet i et dyrevelferdsperspektiv (EFSA FEEDAP Panel, 2021). Når tiltaket innebærer direkte biokjemisk påvirkning av drøvtyggernes fordøyelse, bør kravene til dokumentasjon av langtidseffekter og velferd være særlig strenge.

Etter føre-var-prinsippet bør norske kyr ikke utsettes for et tiltak der nytte-risiko-forholdet for dyrevelferd fortsatt er utilstrekkelig belyst. Jeg mener derfor at Stortinget bør støtte forslaget om å stanse all videre bruk og utprøving av metanhemmere i norsk landbruk, inntil uavhengig og langsiktig forskning dokumenterer at dyrevelferden ikke settes i fare.

Referanser (APA 7 – utvalg)

Beauchemin, K. A., Ungerfeld, E. M., Eckard, R. J., & Wang, M. (2022). Review: Fifty years of research on rumen methanogenesis: Lessons learned and future challenges. Animal, 16(4), 100–118.

Dijkstra, J., Bannink, A., France, J., Kebreab, E., & van Gastelen, S. (2022). Antimethanogenic effects of 3-nitrooxypropanol in dairy cattle: A meta-analysis. Journal of Dairy Science, 105(2), 1348–1365.

EFSA FEEDAP Panel. (2021). Safety and efficacy of 3-nitrooxypropanol as a feed additive for ruminants. EFSA Journal, 19(4), e06459.

Hristov, A. N., Oh, J., Firkins, J. L., et al. (2015). Mitigation of methane and nitrous oxide emissions from animal operations. Journal of Animal Science, 93(11), 5045–5069.

OpenAI. (2026). Fagkritisk Veileder (tilpasset GPT-basert språkmodell, versjon GPT-5.2). https://chat.openai.com

Fotnote:

Dette høringsinnspillet er skrevet og innsendt av privatperson. Teksten er utarbeidet med støtte fra en GPT-basert språkmodell brukt som skrive-, struktur- og kvalitetssikringsverktøy. Innhold, vurderinger, prioriteringer og normative standpunkter er forfatterens eget ansvar.