Norges Miljøvernforbund (NMF) stiller seg svært kritisk til innføringen av metanhemmere som bovaer i fôret til drøvtyggere. Dette begrunner vi i flere forhold.

1. Bovaer er et monopolprodukt på verdensmarkedet, utviklet og produsert av ett selskap, dsm-firmenich.
2. Tilgjengelig forskning synes for tett knyttet opp til produsent og aktører med økonomiske interesser i produktet. Det stilles store spørsmål til uavhengighet og uhildethet til eksisterende kunnskapsgrunnlag.
3. Altfor ensidig kreditering av plussiden i forhold til klimagevinst uten at potensielle negative klimavirkninger blir tatt med i evalueringen. Svaret vil aldri bli riktig om man ikke tar med alle postene i regnestykket.
4. Bekymringer rundt dyrehelse ved negative helsevirkninger for dyrene. Advarsler fra kompetent hold har blitt oversett og rapporter om svært negative konsekvenser fra bl.a Danmark må studeres og gjennomgås grundig.
5. Usikkerhet omkring dosering og sikkerhet for gårdbruker og andre som skal blande dette manuelt inn i fôret (svært giftig pulver/støv).
6. Mangelfull og i stor grad ikke-uavhengig forskning i forhold til matsikkerhet med restprodukter i melk og andre matprodukter.
7. Dokumentert klimagevinst ved redusert kraftfôrbruk kan gi tilsvarende tilsvarende effekt som bruken av metanhemmere.

 ---

Prof. emeritus Jan Raa har en mer nyansert oppfatning av bruken av metanhemmere, og har lagt ut en grundig gjennomgang av problematikken på sin blogg;

https://janraa.no/fakta-om-metanhemmeren-bovaer-i-foret-til-drovtyggere/

Redusert metanutslipp ved bruk a metanhemmere gir et høyere utslipp av hydrogen da kua må kvitte seg med hydrogenet den ikke blir kvitt via metangassen.

Raa oppgir at hydrogen ikke er en klimagass, og har på en måte rett, men allikevel feil. Dette begrunnes med de kjemiske reaksjoner hydrogen setter i gang i atmosfæren, slik at hydrogen allikevel fungerer som en klimagass med et oppvarmingspotensiale som er 11,6 ganger mer potent som klimagass enn CO2. Dette betyr at mye av den effekten man tror man oppnår ved å hemme dannelsen av metangass forsvinner med et høyere utslipp av hydrogen.

https://cicero.oslo.no/no/artikler/har-beregnet-oppvarmingspotensialet-til-hydrogen

Det kan se ut som bruken av metanhemmere ikke er tilstrekkelig gjennomarbeidet hverken helsmessig eller dyrehelsemessig, og mye av den påståtte klimaeffekten kan bli spist opp av et forhøyet utslipp av hydrogengass. 

 "Likevel er den samlede klimaeffekten av metanhemmere vanligvis positiv."

Vanligvis positiv..., men det er ingen kvantifisert dokumentasjon på hvor mye.

- "Forskning under norske forhold har vist at metanhemmere kan redusere metanutslippene med 15–50 %, avhengig av fôrsammensetning og dosering."

Igjen konkluderer en kun i metangass og ikke i den samlede effekten av metan og hydrogen. Spørsmålet forblir derfor ubesvart, der en ikke vet noe om virkningsgraden. At den er "vanligvis positiv" forteller ingenting om effekten vanligvis er høy, middels eller marginal.

Så kommer alle de andre faktorene inn i bildet. Økte kostnader for gårdbrukere som igjen overføres til forbrukeren med et solid påslag fra butikkjeden, dyrevelferdsspørsmål som professor emeritus Jan Raa stiller gode spørsmål om, og om langtidsvirkninger for mennesker og dyr.

Reduksjon av metan CH4 øker produksjonen av propionsyre en svak organisk fettsyre med kjemisk formel CH3CH2COOH og H2-gass. For hvert molekyl av proprionsyre går det 3 stk metanmolekyler og frigjøres 7 hydrogenatomer til andre forbindelser. Om en forutsetter at alle disse danner hydrogengass får en 3,5 stk H2 molekyler frigjort pr 3 metanmolekyler.

Det store problemet er at klimaeffekten av bruken av metanhemmere som Bovaer ikke er kvantifisert i en samlet effekt, da man alltid kun svarer på dette spørsmålet ved å se på reduksjonen av metangass alene. Dette er en uærlig fremstilling som neppe bidrar til å gjøre verden bedre, bare å påtvinge alle bønder større utgifter på et proprietært monopolprodukt, uten dokumentert effekt for klima miljø, dyrehelse eller folkehelse.

Det må i tillegg legges til at det er et kjempepotensiale for å dyrke mat på en bedre måte, både i Norge og ellers i verden. Vi må bruke mere penger på å teste ut både regenerative landbruk, Økologisk og å dyrke mere av maten til dyrene våre selv. Tester utført i Sverige viser at ved å kutte ut kraftfor, og istedenfor gi melkekuene høykvalitets, egenprodusert for, så oppnår man akkurat samme effekten som Bovaer tilsetning. Samtidig som melken blir sunnere.

Vi gjør allerede noe i Norge som er like effektivt som Bovaer i foret. Norske kuer skal etter loven gå minst 8 uker på beite i året, og mange kuer går mye lengre enn dette ute. Dette har omtrent samme effekt som Bovaer i tiden de er ute, det øker dyrevelferden, og man kan utnytte ressurser som utmark, områder som normalt ikke blir brukt til matproduksjon. Og melken smaker bedre, og har høyere innhold av Omega-3.

Dette er noe man bør teste ut i mye større grad i Norge. Det er kanskje ikke løsningen for alle, men mange bønder har vist at man kan tenke litt annerledes for å få suksess.
Og til sist, den største reduksjonen fra landbruket er det faktisk ikke bonden selv som må stå for: Riksrevisjonen peker på at 71% av potensialet for utslippskutt ligger hos forbrukeren. Deg og meg må forandre på våre vaner. Flere kortreiste grønnsaker på tallerkenen, litt mindre kjøtt, spise sauekjøtt og ikke bare lam, og mer viltfanget fisk. Norge er i tillegg helt i verdenstoppen på å (nesten) ikke bruke antibiotika i matproduksjonen, men det er klart rom for å forbedre oss, både for et bedre klima og miljø, men også for en bedre dyrevelferd.

Dersom en skal dokumentere en klimaeffekt med dette så må en ta med hele klimaregnestykket, og ikke bare et lite ensidig utdrag på plussiden og utelate alle med minus.

Tilgjengelig kunnskapsgrunnlag for bruken så langt synes ensidig, utilstrekkelig og altfor lite uavhengig. Den økende folkelige skepsisen er et direkte resultat av dette, og det faktum at det hele skal presses igjennom via lovpålagt påbud uten tilstrekkelig uhildet vitenskapelig forankring.

Føre-var-prinsippet må veie tyngre enn alle teoretiske modeller og laboratoriestudier, som dessverre også i stor grad synes å være med økonomiske bindinger til bruken av monopolproduktet Bovaer.

Videre kilder:

Norges Miljøvernforbund https://nmf.no/bovaer-i-norsk-landbruk-klimalosning-eller-trussel/