Sanitetskvinnene er Norges største kvinneorganisasjon med 45 200 medlemmer og 550 lokalforeninger over hele landet. Vi eier og drifter et stort antall ideelle virksomheter i spennet fra store sykehus som leverer til spesialisthelsetjenesten til kommunale omsorgsboliger. Vi er også en stor nasjonal beredskapsorganisasjon med 6000 beredskapsfrivillige. Over hele landet driver Sanitetsforeninger frivillige kvinnehelseaktiviteter, integrering og helseberedskap. I tillegg er vi en stor kvinnehelseforskningsaktør og vi deltar i arbeidet med den nye kvinnehelseportalen. 

Sanitetskvinnene vil begynne med å berømme representantene for at de tar opp en viktig sak, som angår kvinner over hele landet. Vi stiller oss bak forslagene i dokumentet, og vil særlig peke på viktigheten av at forslagene, dersom vedtatt, følges opp med ressurser. 

Det har vært et stort politisk engasjement for kvinnehelse. Vi ser at både regjeringen og Stortinget har ambisjoner å løse problemene som ble påpekt i NOU 23:5, Den store forskjellen. Det er gjort en del gode vedtak, og regjering har valgt å følge opp med en kvinnehelsestrategi. Forslagene i dette dok. 8 kan styrke kvinners helsetilbud ytterligere. Vi er i midlertidig redd for at ansvaret for kvinnehelsefeltet blir pulverisert og at kompetansen mangler. Det er behov for et kompetent organ som sikrer koordinering og fremdrift i arbeidet. 

Vårt innspill er at Stortinget i forbindelse med behandlingen av dette representantforslaget ber regjeringen om å følge opp tiltak 1 og 11 fra Kvinnehelseutvalgets NOU som er å etablere en nasjonal komite og en sentral fagenhet for kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv.  

Sanitetskvinnene støtter for øvrig alle forslagene, og vil spesielt kommentere disse:  

1. Likeverdig tilgang til behandling av overgangsplager 

Blåreseptordningen ble laget for å sikre at mennesker som må ta medisiner over lengre tid ikke skal ha en for stor utgiftsbyrde i forbindelse med behandlingen ved at utgifter til medisiner som blir gitt i denne ordningen helt eller delvis dekkes av folketrygden. Hvis du har en kronisk sykdom eller tilstand som krever langvarig behandling vil somregel medisiner kunne bli gitt på blå resept. Men når det gjelder hormonbehandling i overgangsalderen er det bare noen få tilstander som gir rett til blåresept.  

30 prosent av alle kvinner har store til moderate plager i overgangsalderen. En ny studie fra Danmark tyder på at tallet kan være høyere. Mange av disse vil ha god hjelp av hormonbehandling. Bare 4% av de som tar disse legemidlene i dag får dekket det gjennom blåreseptordningen. Selv om lege eller gynekolog vurderer at de vil ha nytte av det, må de aller fleste ta hele utgiften selv. Vi mener det en urimelig forskjellsbehandling av kvinners helseplager. 

Et bedre helsetilbud for kvinner med store plager knyttet til overgangsalder vil ikke bare øke den enkeltes livskvalitet. Det er et viktig tiltak for at flere kvinner kan klare å stå i jobb. Vi støtter derfor dette forslaget.  

2. Nasjonale faglige retningslinjer for helsetilbudet for overgangsalderen 

Sanitetskvinnene støtter dette forslaget, som er av stor betydning for å sikre oppdatert kunnskap og enhetlig behandling, men ønsker å dele en bekymring for kapasiteter hos Helsedirektoratet til å gjennomføre dette arbeidet. Stortinget vedtok i avgivelsen av Helse- og samhandlingsplanen i mai 2024 med vedtak 687 at regjeringen skulle “foreta en særskilt oppdatering av retningslinjene for typiske kvinnesykdommer”. Så langt har det kommet lite resultatet fra dette arbeidet. Det er også slik at forslag til retningslinjer for endometriose har ligget hos direktoratet siden april 2025 uten å bli publisert. Vi ber om at Stortinget følger opp fremdriften på vedtaket. 

3. Kvinnehelse og livsfaseperspektiv i medisinsk og helsefaglig utdanning.

Vi støtter dette og ser at regjeringen nå vil implementere kjønnsperspektiv og kvinnehelse i RETHOS, men peker igjen på at vi er bekymret for manglende samordning og kompetanse og viser til vårt forslag om å følge opp tiltak 1 og 11 fra NOU-en for å sikre et helhetlig grep på dette arbeidet. Å oppdatere retningslinjene for medisinsk og helsefaglig utdanning, er et viktig første steg, men det trengs kompetanse i hele utdanningssystemet for å sikre reell endring ute i helsetjenestene. Vi vil oppfordre Stortinget til å etterspørre planer for kompetanseheving. 

6. redegjøre for hvordan vedtaket om å styrke kjønnsperspektivet i beslutningsgrunnlaget på helse- og omsorgsfeltet faktisk er fulgt opp. 

Sanitetskvinnene er bekymret for nettopp mangler på struktur i arbeidet med oppfølgingen av dette vedtaket spesifikt, og kvinnehelsearbeid mer generelt. Vi ser at kjønnsperspektivet fortsatt mangler i utredninger, stortingsmeldinger og planer som angår utviklingen av helsetjenesten. I kvinnehelseutvalgets NOU fra 2023 finner utvalget at oppfølgingen av den tilsvarende utredningen fra 1999 har sviktet nettopp på grunn av manglende struktur i oppfølgingen. De skriver: “Det er behov for en helhetlig tilnærming og oppfølging, der arbeidet dokumenteres og evalueres jevnlig. Vi ber derfor om at den etterspurte redegjørelsen følges av en tiltaksplan for å etablere bedre systematikk i dette arbeidet og at det prioriteres ressurser til oppfølging.   

Vi foreslår følgende utvidelse av forsalget:  

Stortinget ber regjeringen redegjøre for hvordan vedtaket om å styrke kjønnsperspektivet i beslutningsgrunnlaget på helse- og omsorgsfeltet faktisk er fulgt opp, herunder hvilke konkrete systemer, styringssignaler og ledelsesgrep som er etablert, og hvilke resultater som er oppnådd, samt å presentere en tiltaksplan for å bedre systematikken og sikre ressurser til dette arbeidet. 

Andre viktige tiltak for kvinnehelse: 

Sanitetskvinnene ser at dette forslaget kan være en god anledning til å gjøre flere relevante vedtak for kvinners helse. Vi vil kort peke på noen tiltak vi vil støtte: 

• Tilskuddsordning for forebyggende kvinnehelse 
  Gjennom vårt frivillige arbeid på våre fire kvinnehelsehus og i lokalforeningene, treffer vi mange kvinner som det offentlige ikke treffer. Vårt arbeid er forebyggende og bidrar til å heve kvinners egen helsekompetanse. Det er en utfordring at det finnes få tilskuddsordninger som treffer denne type arbeid. 
   

• En bedre finansieringsordning for kvinnehelse i helseforetakene 
  Vi etterspør at Stortinget styrker finansieringen av kvinnehelse, enten gjennom å gjennomgå og endre DRG-systemet, eller gjennom å øke rammefinansieringen. I dag ser vi at finansieringsmodellen slår særlig dårlig ut for fødsel- og barselsomsorgen. 
   

• Et løft for føde- og barsel 
  Vi mener det blant annet trengs en opptrappingsplan for økt jordmorkapasitet og tiltak som sikrer differensierte fødetilbud, en til en oppfølging av jordmor og innføring og utvikling av omsorgsmodeller som sikrer kontinuitet i svangerskap- fødsel- og barselomsorgen. 
   
• Tiltak for å heve kvinners helsekompetanse 
  Både frivillige organisasjoners arbeid og den nye kvinnehelseportalen er tiltak som kan bidra til å heve kvinners egen helsekompetanse. At informasjon er lett tilgjengelig og på flere språk er nødvendig for at alle deler av befolkningen skal få mulighet til økt kompetanse om egen helse. Vi vil understreke at frivillige organisasjoner som Sanitetskvinnene er gode samarbeidspartnere for myndighetene i et slikt arbeid. 

Vh 

May Britt Buhaug 
Konstituert generalsekretær