LIN – Likestilling, Inkludering og Nettverk takker for muligheten til å gi innspill til representantforslaget om borgerkontrakt. LIN er en bruker- og interessepolitisk organisasjon som jobber for å styrke samfunnsdeltakelsen blant førstegenerasjonsinnvandrere. Vi arbeider spesielt med å øke tilliten til offentlige instanser og hjelpe flere ut i arbeid.
LIN er glade for å se at representantene i sitt forslag vektlegger gjensidige forpliktelser mellom flyktninger og storsamfunnet for å sikre at alle som kommer til Norge har reelle muligheter til å lykkes. Vi deler også representantenes oppfatning om at tydelig informasjon om sentrale rettigheter, plikter og forventninger er viktig. Vi er i midlertidig kritiske til hvorvidt en borgerkontrakt er et effektivt virkemiddel for å oppnå disse målene.
De viktigste tiltakene for å bli integrert, her innunder å lære seg norsk og få kunnskap om det norske samfunnet, er deltagelse i arbeidslivet og voksenopplæringen. De mest effektive tiltakene for å sikre dette er målrettete tiltak mot arbeidslivsdiskriminering og barrierer for arbeidsinkludering (eksempelvis raskere godkjenning av utenlandsk utdanning og korrekt krav til språknivå) samt tilstrekkelige og riktige ressurser i Voksenopplæringen. Å innføre en kontrakt eller erklæring vil gjøre lite for å insentivere arbeidsgivere eller sikre god oppfølging av den enkelte i voksenopplæringen.
Konsekvenser for brudd på kontrakten
De samme rettigheter og forpliktelser må gjelde for de som er født i landet og de om innvandrer til det. Dette fremkommer av det grunnleggende rettsprinsippet om likhet for loven. Loven må kunne håndheves av felles instanser og sikre rettsikkerhet for alle. Flyktninger og innvandrere vi møter opplever at det stilles annerledes krav til dem enn resten av befolkningen. Dette rokker ved deres oppfatning av Norge som et demokratisk og likestilt land, og svekker tillitten til samfunnet og myndighetene.
Brudd på en borgerkontrakt bør ikke i seg selv være grunnlag for straff eller sanksjoner. Straff og sanksjoner må skje som følge av brudd på norsk lov (straffeloven, integreringsloven, sosialtjenesteloven m.m.). Per i dag får deltakerne i introduksjonsprogrammet trekk i introduksjonsstønad for ugyldig fravær. Dette fremkommer av integreringsloven.
Tiltak mot arbeidslivet
Vi er glade for at representantene trekker frem viktigheten av arbeidsrettede tiltak og praksis. Dette er et område som trenger mer satsning fra statlig og kommunal side og der frivillige organisasjoner som tilbyr arbeidstrening i større grad bør benyttes. Vi tror dette vil være et suksessfullt tiltak uten at det knyttes til en borgerkontrakt.
Det er urimelig at flyktninger som kommer til Norge skal søke arbeid fra dag én. Vi må ikke glemme at flyktninger flykter fra noe. Dette er en gruppe mennesker der mange har krigstraumer og psykiske og fysiske helseutfordringer. Å søke jobb fra dag én vil ikke føre frem og vil fjerne ressurser og fokus fra å bli frisk og lære seg norsk og samfunnskunnskap.
Vi møter mange førstegenerasjonsinnvandrere som ønsker å jobbe, men som ikke får jobb. I eksperimenter der identiske CV-er sendes ut, har jobbsøkere med utenlandske navn 32 prosent lavere sjanse til å få et positivt svar fra arbeidsgiver sammenlignet med søkere med norske navn. Mange innvandrer er overkvalifiserte for jobbene de til slutt får. Vi møter også mange som har falt ut av arbeidslivet på grunn av belastning og skader. Innvandrere er fire ganger mer utsatt for arbeidsulykker enn befolkningen for øvrig. Innvandrere er også særlig utsatt for sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.
For å øke arbeidsdeltagelsen er det behov for bedre håndheving av diskrimineringsvernet og arbeidsmiljøloven, samt økte insentiver for arbeidsgivere som ansetter flyktninger og styrker sin mangfolds- og flerkulturelle-kompetanse for å ivareta disse som ansatte.
Tiltak mot Voksenopplæringen og andre kurstilbud
God helse er avgjørende for læring. Flyktninger og andre nyankomne som opplever krigstraumer og annen psykisk og fysisk uhelse vil bruke lenger tid på å lære seg norsk enn andre. Kommunene har ikke kapasitet til å gi helsehjelp til flyktninger med komplekse behov. For å bidra til bedre helse og læringsforutsetninger bør det innføres helsesykepleiere på voksenopplæringene. Et slikt lavterskeltilbud vil bidra til bedre og tidligere kartlegging, oppfølging og veiledning, samt informasjon om og hjelp til å navigere i det norske helsevesenet. Innsatsen for å oppdage udiagnostiserte lærevansker må styrkes for å tidligere fange opp elever med manglende eller svak progresjon.
Familiegjenforente er ofte en oversett gruppe der det forventes at ektefelle skal ta ansvar for integreringen til den nyankomne. Ofte er det kvinner som kommer etter mannen. Dette kan skape isolasjon og gjør kvinnene sårbare. Vi oppfordrer til at familiegjenforente får samme rett til opplæring og jobbsøkerhjelp fra NAV som flyktninger.
I voksenopplæringen når man hovedsakelig innvandrere med kort botid i Norge. For å nå ut til de med lengre botid som har mistet rett til gratis norskkurs, har både IMDi og HK-dir egne tilskuddsordninger for gratis norskkurs. Vi foreslår at det stilles krav til tilskuddsmottaker om å undervise i likestilling og arbeidsrettigheter for å kvalifisere til midler.
Med vennlig hilsen
LIN – Likestilling, Inkludering og Nettverk
Rabia Musavi
Daglig leder
Mari Helene Flaathen
Politisk seniorrådgiver
mari@linorg.no