Høringsinnspill fra Den norske Forleggerforening til 

Dokument 8:100 S (2025-2026):  
Representantforslag om meir frileik og aktivitet i skulen 
 

Forleggerforeningen takker for muligheten til å gi skriftlig innspill til Representantforslag om mer frilek og aktivitet i skolen (Dok 8:100 S 2025-2026). Vårt innspill gjelder forslag 4 om å avvikle kartleggingsprøver i skolen på 1. trinn. 

Kort om Forleggerforeningen 

Forleggerforeningen er en bransjeforening for norske forlag. Vi arbeider for å opprettholde og styrke forlagsbransjens kulturelle, rettslige og økonomiske rammevilkår, som er viktige virkemidler for å bevare og utvikle norsk språk og litteratur. Medlemsforlagene representerer rundt 85 prosent av norsk forlagsomsetning. Foreningen samarbeider tett med en rekke norske og internasjonale organisasjoner og institusjoner, og har en rekke fagutvalg. Forleggerforeningen forvalter og utvikler bokgruppene, bransjestatistikk og kollektivt avtaleverk med blant andre bokhandlere, forfattere og oversettere. 

Bakgrunn for Forleggerforeningens skriftlige innspill 

Å kunne lese skikkelig er avgjørende for å kunne forstå samfunnet, delta i arbeidslivet og ytre seg i demokratiet. Norsk og internasjonal leseforskning viser at stadig flere presterer lavt i lesing, med økende sosiale forskjeller. Norske tiåringer har lav leseglede, og flere elever enn før presterer under kritisk nivå. Leseferdigheter er avgjørende for ferdigheter i andre skolefag, og hull i leseferdigheter henger tett sammen med svakere gjennomføring i videregående og høyere risiko for utenforskap. ​ 

Betydningen av kartleggingsprøver

Forleggerforeningen mener det er flere grunner til at kartleggingsprøver bør beholdes også i 1. klasse for å sikre nødvendig kunnskap om leseferdighetene hos barn og unge: 

1. Tidlig innsats og motivasjon gjennom mestring: Norske kommuner er lovpålagt å gi nødvendig tidlig innsats til målrettet begynneropplæring. Med kartleggingsprøver kan innsatsen målrettes raskt, før utfordringer hos eleven fester seg og påvirker læring på tvers av fag. Med gode kartleggingsprøver oppdager læreren tidlig hvilke elever som strever og trenger ekstra støtte innen avkoding, ordforråd, leseflyt og leseforståelse. Elever som får tilpassede tekster og ser egen fremgang, får økt mestringsfølelse. Riktig brukt er kartlegging derfor med på å styrke elevenes motivasjon. 
    
2. God tilpasset opplæring: En god kartleggingsprøve kan gi læreren innsikt i elevens utvikling i leseferdigheter fra avkoding til dypere forståelse, kritisk lesing og lesing tilpasset det enkelte skolefag. Dette supplerer lærerens profesjonelle skjønn, elevsamtaler, observasjoner og elevarbeider. Kartleggingsprøver kan også gjøre det enklere for lærere å velge tekster som egner seg, og tilpasse oppgaver og metodikk for at eleven kan utvikle lydforståelse (fonologisk bevissthet) ordforråd og lesestrategier for å forstå teksten.  
   
   
3. Likeverd og tidlig innsats: Standardiserte kartleggingsprøver gir lærere felles verktøy uavhengig av skole og kommune. Risikoen for vilkårlig praksis reduseres, det blir enklere å prioritere elever med størst behov, dette kan bidra til sosial utjevning.  
   
   
4. Kvalitet i skole–hjem-samarbeidet: Kartleggingsprøver kan også gi foresatte innsikt i barnets leseutvikling og hvilke tiltak som hjelper hjemme, som daglig høytlesing, repetert lesing og samtaler om tekst. 
   
   
5. God styringsinformasjon for skoleeier: Samlet informasjon fra kartlegging gir skoleeier og skoleledelse godt grunnlag for å prioritere ressurser. Med kunnskap om elevenes behov kan skoler velge materiell og digitale ressurser som faktisk forbedrer de identifiserte ferdighetsområdene, og at de kan kjøpe inn læremidler og læringsressurser der det trengs mest. Prøvene kan også gi et godt utgangspunkt for profesjonsfaglig samarbeid, og synliggjøre behov for kompetanseutvikling i lærernes profesjonsfellesskap. 
    

Forutsetninger for god praksis 

Forleggerforeningen mener det er viktig at kartleggingsprøver brukes til å støtte læring, og prøver å dokumentere sammenheng med målrettet og systematisk leseopplæring. Kartlegging bør være kort, forutsigbar og med minst mulig bortfall av undervisningstid. Vi legger til grunn at kartleggingsprøvene utformes universelt, og har retningslinjer for datalagring, tilgang og deling slik at kun nødvendig informasjon samles inn, og at de brukes på en pedagogisk forsvarlig måte. 

For god effekt av kartleggingsprøver for leseopplæring er det viktig at skolene arbeider aktivt for å utvikle god lesekultur. Dette henger tett sammen med sterke skolebibliotek slik at elevene får enkel tilgang til variert, aldersrelevant litteratur, og et godt tilfang av læremidler i klasserommet.  

 

Samspill mellom leseopplæring, læremidler og kartleggingsprøver 

Forleggerforeningens medlemmer vil fortsette å utvikle forskningsbaserte læremidler som dekker hele spekteret fra begynnende avkoding til avansert leseforståelse og kritisk lesing. Gode læremidler tilbyr støtte til nødvendig tilpasning og gjør det enkelt å tilpasse nivå, teksttyper og arbeidsmåter.  

Forleggerforeningen mener kartleggingsprøver bør videreføres, men med tydelige rammer for kvalitet, personvern og pedagogisk bruk. Når skoleeiere settes i stand til å investere i kompetanse og læremidler, kan flere barn og unge oppleve mestring og bli gode lesere. Dette bidrar igjen til bedre læring, mindre forskjeller og sterkere deltakelse i utdanning og samfunnsliv.  

Se også Forleggerforeingen og litteraturfeltets felles innspill til Regjeringens nye lesekommisjon som er publisert på Forleggerforningens side for høringssvar: www.forleggerforeningen.no/vi-mener/horingssvar/ [1].​​

[1] https://forleggerforeningen.no/wp-content/uploads/2025/12/Ny-lesekommisjon-litteraturfeltets-innspill-til-mandat-og-medlemmer.pdf