Ad representantforslag 118S om ideelt register og definisjon

Om Virke Helse og velferd:  

Virke Helse og velferd er en del av hovedorganisasjonen Virke og er den største bransjeorganisasjonen for private ideelle leverandører og frivilligheten innen helse og velferdstjenester.

Utkast til vårt høringsinnspill:

En oppsummering av hva Virke mener;

1. Ideell sektor er en bærebjelke i velferdsstaten
   Virke fremhever ideelle aktører som verdibærere og pionerer som utfyller det offentlige, skaper tillit, lokal forankring og bidrar til innovasjon i velferdstjenestene.
2. Virke støtter juridisk definisjon og register for ideelle aktører for å sikre forutsigbarhet og legitimitet, men understreker at ordningene ikke må bli byråkratiske eller svekke ideelles handlingsrom. Tydelig definisjon og ideelt register er nødvendig – men må være enkelt.
3. Anskaffelser må vektlegge kvalitet og ideelt formål, ikke bare pris
   Ideelle har ofte høyere lønns- og pensjonskostnader. Virke mener derfor at kvalitet, kompetanse, seriøse arbeidsvilkår og sammenheng med ideelt formål må telle mer enn laveste pris.
4. Ideell vekst bør støttes gjennom langsiktige virkemidler, ikke detaljstyring
   Virke støtter bruken av skjermede anbud og politiske mål om ideell vekst, men advarer mot direkte instruksjon av oppdragsgivere. I stedet foreslås et nasjonalt leverandørutviklingsprogram for ideell sektor.

Betydningen av ideell sektor for utviklingen av velferdsstaten

Ideell sektor har gjennom hele den moderne norske historie hatt en sentral rolle i utviklingen av velferdsstaten. Før staten etablerte universelle ordninger innen helse, omsorg og sosial trygghet, var det i stor grad frivillige og ideelle aktører som tok ansvar for å utvikle og drive tjenester for utsatte grupper. Humanitære organisasjoner, tros- og livssynsbaserte aktører og ulike sosiale bevegelser etablerte tidlige sykehus, omsorgsinstitusjoner, barnehjem, skoler og tiltak innen rus- og psykisk helse. Disse miljøene fungerte som pionerer og utviklingsarenaer for løsninger som senere ble innlemmet i offentlige ordninger.

Ideell sektor har også bidratt med viktige verdimessige og samfunnsbyggende impulser. Gjennom sosial mobilisering, politisk påvirkning og lokalt engasjement har organisasjoner vært pådrivere for reformer som har styrket rettigheter, likhet og sosial inkludering. Mange av de store velferdspolitiske endringene i Norge har vært resultat av et samspill mellom sivilsamfunnets organisasjoner og politiske myndigheter.

Selv etter at staten tok et mer omfattende ansvar for velferdstjenestene, har ideelle aktører fortsatt å spille en viktig rolle. De har fungert som komplementære leverandører, særlig innen områder som krever høy grad av tillit, faglig kontinuitet og verdibasert tilnærming, slik som barnevern, rusomsorg og rehabilitering. Ideelle aktører har ofte sterk lokal forankring, utgjør kompetansearbeidsplasser i distriktene og de har høy tillit i befolkningen. De kan ha et annet handlingsrom enn rene kommersielle aktører fordi overskuddet går tilbake til formålet og ikke tas ut, noe som har gjort dem til viktige samarbeidspartnere for det offentlige.

Den norske velferdsmodellen bygger på et samspill mellom stat, marked og sivilsamfunn. Ideell sektor har vært – og er fortsatt – en integrert del av denne modellen. Sektorens historiske og nåværende bidrag viser at den ikke bare utfyller offentlige tjenester, men også styrker velferdsstatens legitimitet, mangfold og innovasjonsevne.

Som noen eksempler vil vi trekke fram:

Et eksempel er helsestasjoner for barn og unge. Den første barnepleiestasjonen ble åpnet av Tøyen Menighet i 1911, med mål om å få mødre til å amme barna. Frem til det ble en lovpålagt tjeneste i 1972 ble helsestasjonene i all hovedsak bygget ut og drevet av Norske Kvinners Sanitetsforening og Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Ytterligere eksempler er at flere store ideelle aktører tar et stort samfunnsansvar og bidrar med utdanning på både høgskole og fagskolenivå innen spesialisering.  Aktører som VID-Vitenskapelig Høgskole, Diakonhjemmet, Blå kors, Stiftelsen Diakonova Haraldsplass, Stiftelsen Signo og NKS Jæren DPS, er noen slike eksempler. De har utdanninger som støtter opp under velferdsstaten:

• Sykepleie og spesialsykepleie: En stor andel av de ideelle utdanningene er rettet mot helsebehovene.
• Sosialt arbeid og vernepleie: Utdanninger for arbeid i barnevern, rusomsorg og psykiatri (f.eks. via Crux eller Blå Kors).
• Teologi og diakoni: Utdanninger for kirkelig tjeneste.
• Pedagogikk: Barnehagelærerutdanninger med spesielle profiler (f.eks. kristen formålsparagraf eller diakonalt fokus).

Statsministeren beskrev nylig de ideelle som sporhunder, fordi de nettopp ser ting. I sin hilsningstale til Blå Kors sitt 120-årsjubileum er det nettopp betydningen av å avdekke, hindre og lindre som ble nevnt. Ideelle er fortsatt velferdsstatens sporhunder, som ser behov og fanger opp sårbare grupper og mennesker som ramler utenfor velferdsstatens rammer. Utviklingen av tilbud er i stor grad basert på gaver, innsamlede midler og frivillig innsats.

Fra ideell side er det derfor også et mål at tilbud man utvikler, og hvor man ser reelle samfunnsbehov, etter hvert blir tilgjengelige for alle og dermed tas inn i det offentlige tjenestetilbudet. Samtidig innebærer dette et dilemma, fordi det indirekte svekker ideelle aktørers samlede driftsgrunnlag.

Virke viser til at regjeringen har undertegnet en samarbeidsavtale med Frivillighet Norge, Ideelt nettverk, KS, Samfunnsbedriftene og Virke. Det er å forvente at regjeringen tar flere initiativ til dialog om ulike problemstillinger som berøres av avtalens nedslagsfelt.

Til tross for dette ser vi at mange aktører bevarer sin egenart. Et eksempel er de mange gatenære og ambulerende tjenester. Et annet er rask akutthjelp med bruk av helikoptre slik Stiftelsen Norsk luftambulanse er unike på.

Tilbakemeldinger fra våre medlemmer tyder også på at det offentlige i økende grad ekspanderer på områder hvor ideelle allerede har et tilbud, er kvalifisert til- og ønsker å levere tjenester. Samtidig gjennomføres kutt i og gjennom anskaffelser, mens det offentlige i større grad skjermer egen drift.  Det er all grunn til å advare mot en utvikling der all produksjon som ligger nedfelt i Sørge-for ansvaret i respektive helse- og omsorgstjenesteloven og Spesialisthelsetjenesteloven blir synonymt med offentlig egenregi.

Trangere rammer er ikke kun en utfordring for de ideelle. Det er av vesentlig betydning for oss som samfunn å klare å bevare en sterk privat ideell sektor. En avgjørende del av dette er en bevisst og ansvarlig leverandørpolitikk i både stat og kommune.

Anskaffelser kan på noen områder gjelde tjenester som ligger tett opp til ideelle aktørers formål. I slike tilfeller vil tjenesteleveransen også være viktig for deres øvrige samfunnsoppdrag. Et eksempel er ideelle aktører som driver spesialisert rusbehandling på oppdrag fra det offentlige, samtidig som de tilbyr oppsøkende lavterskeltilbud basert på frivillighet og egenfinansiering. Gjennom kompetanseoverføring mellom de ulike tilbudene tilfører dette samfunnet en merverdi. I kjernen av mange ideelle

Ideelle leverandører er konkurransedyktige, men har høyere kostnader til lønn og pensjon

Ideelle aktører har gjennomgående høyere pensjonskostnader enn andre private leverandører. Dette skyldes at mange ideelle i flere tiår har levert tjenester på vegne av det offentlige med pensjonsordninger på nivå med offentlig tjenestepensjon. Forpliktelsene løper fortsatt, selv om oppdrag er redusert eller avsluttet. Ideelle aktører bærer med seg kostnadene uten at drift som gir grunnlag for inntekter er tilstedes. Ideelle tilbyr også i dag jevnt over pensjonsbetingelser tett på offentlig pensjon. Når pris vektes høyt i anbud, uten at det er kriterier som tar hensyn til pensjon, vil dette utgjøre en konkurranseulempe.

Virke mener derfor det er viktig at oppdragsgivere også i reserverte konkurranser legger vekt på relevante kvalitetskriterier, erfaring, kompetanse, seriøse arbeidsvilkår og hvordan tjenesten henger sammen med virksomhetens ideelle formål og øvrige samfunnsoppdrag. Slik kan man bidra til at anskaffelser både styrker ideell sektor og sikrer høy kvalitet i tjenestene.

Om registerordning og juridisk definisjon av ideelle

Virke viser også til vårt høringssvar til NOU 2024:17 Kommersielle og ideelle aktørers rolle i fellesskapets velferdstjenester, som også omfatter spørsmålene om ideell definisjon og ideelt register.( https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-nou-202417-kommersielle-og-ideelle-aktorers-rolle-i-fellesskapets-velferdstjenester/id3060940/Download/?vedleggId=163a821a-7197-40b0-af02-519e71a617b7)

Virke støtter behovet for en tydelig definisjon av ideelle aktører og et register. Dette vil være et viktig bidrag til å styrke og bevare ideell sektor. Offentlig, privat og ideell sektor er komplementære utviklingen og leveransen av gode velferdstjenester. Reguleringer må ikke svekke private aktører, men ha som mål å støtte opp om deres mulighet til å bidra med kvalitet og utvikling av tjenester som svarer på pasienter og brukeres behov.

Definisjon av ideelle velferdsaktører

Virke har etablert en bransjestandard for ideell velferd. Standarden bidrar til økt tillit til ideelle organisasjoner, økt åpenhet og etterrettelighet om økonomiske disposisjoner samt en felles standard for god arbeidsgiverpolitikk i ideell sektor. Vi merker oss at definisjonen som er foreslått av utvalget har flere likhetstrekk med denne bransjestandarden. På generelt grunnlag har Virke gitt uttrykk for at en definisjon bør møte noen mål for å være hensiktsmessig:

• Sikre behovet for åpenhet og etterrettelighet
  • Differensiere ideelle fra offentlige og fra kommersielle
  • Synliggjøre ideelle sine samfunnsbidrag
  • Øke legitimitet og kvalitet i ideell sektor
  • Ryddigere ordninger for tilskudd/støtte

Det er viktig å understreke at forslaget om en definisjon skal kunne anvendes både ved anskaffelser, tilskudd og andre avtaler mellom offentlige myndigheter og private ideelle velferdsaktører.  Formålet kan være å skape større forutsigbarhet, mer likebehandling og bedre grunnlag for politiske prioriteringer.

Det er svært viktig at definisjonen må være praktisk anvendbar og ikke skape unødvendige administrative byrder. Det må bidra til å styrke ideelles mulighet til å bidra i velferden.

Støtte til etablering av et ideelt register – men med forbehold

Virke er positive til et register, men legger vekt på at:

• registeret må være enkelt å bruke for både virksomheter og myndigheter
• kriteriene må være klare og rettferdige

registeret må ikke brukes til å diskriminere eller fortrenge andre private aktører som også leverer viktige velferdstjenester

Virke viser til at Stortinget flere ganger har behandlet forslag om ideell vekst innen helse og omsorgsektoren, blant annet i Innst. 102 S (2016- 2017) og i flere representantforslag siste årene.

 

Om forslaget skjermede anbudskonkurranser

Høyesteretts dom slår fast at både kommuner og det offentlige kan velge å reservere anskaffelser for ideelle. Dommen er helt klar på at dette kan være begrunnet i et politisk ønske og beslutning. Det er et demokratisk anliggende hvordan en velger å organisere helse- og velferdstjenestene våre.

Virke deler ønsket om å styrke ideelle aktørers rolle i helse- og omsorgstjenestene og spesialisthelsetjenesten. I tråd med det politiske målet om ideell vekst bør Stortinget sende signal til underliggende etater om å øke anskaffelser av tjenester fra ideelle. Vi er likevel usikre på om det er en god praksis at Stortinget legger seg på en praksis hvor en vedtar styringssignaler som griper inn i sykehusene og andre statlige oppdragsgiveres vurderinger og anskaffelser, uten at det følger budsjettmessig dekning. Hensynet til forutsigbarhet, arbeid med langsiktige og faglig begrunnede anskaffelser betyr at vi må ha en fornuftig ansvars- og arbeidsdeling mellom Storting og fagetater. Virke mener derfor at politiske føringer bør utformes slik at de tydeliggjør forventninger og handlingsrom, uten å instruere.

Virkemidler for en sterk ideell sektor

Virke tar til orde for at det er vel så viktig at det føres en tydelig politikk som gjør bruk av private - både ideelle og kommersielle - lettere og mer forutsigbar. En del av dette må være at offentlige oppdragsgivere fører langsiktig dialog med leverandører om behovet for innovasjon av tjenestene, tjenesteutvikling og tidsmessig omstillingsbehov.

Virke foreslår at det fremmes følgende løse forslag i stedet for pkt. til saken:

• - Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til innretning og finansiering av et leverandørutviklingsprogram for ideell sektor. Programmet skal bidra til å følge opp stortingsvedtaket om ideell vekst og styrke ideell sektor som tjenesteleverandør, understøtte innovasjon og omstilling og bidra til godt samarbeid mellom offentlig sektor og ideelle tjenesteleverandører av velferdstjenester.

Et leverandørutviklingsprogram for ideell sektor bør utformes slik at det ikke begrenses til utvikling av enkeltstående tjenester eller konkrete anskaffelser, men også styrker ideelle aktørers rolle som samfunnsinnovative aktører. Programmet bør støtte utvikling på tvers av sektorer og nivåer, og ta høyde for ideelle aktørers særpreg som formålsdrevne organisasjoner med evne til å identifisere behov, utvikle løsninger og bidra til systemutvikling i velferdsstaten

For Virke er det avgjørende at videre politikkutforming på dette området bidrar til både forutsigbarhet for ideelle aktører og til å bevare et mangfold av leverandører i velferdstjenestene. Ideelle, private og offentlige aktører spiller ulike, men komplementære roller i utviklingen av gode tjenester til innbyggerne. En politikk som legger til rette for samspill mellom disse aktørene vil være avgjørende for å møte fremtidens behov i helse- og velferdstjenestene.