Dok. 8:238 S (2025–2026) om justering av terskelverdien for legemidler

LMI takker for anledningen til å sende skriftlige innspill til Stortingets behandling av Dok. 8:238 S (2025-2026), der regjeringen bes følge opp et viktig vedtak fra Stortingets behandling av prioriteringsmeldingen (Meld. St. 21 (2024-2025)).

Den norske helse- og omsorgstjenesten må i årene fremover rustes for å håndtere kostnadsvekst, personellmangel, endret sykdomsbyrde og teknologisk utvikling. Legemiddelindustrien utvikler nye behandlinger og metoder som bidrar til dette. For pasientene betyr dette å få tilgang til behandlinger som kan gi bedre helse og flere gode leveår.

LMI støtter intensjon og innhold i forslagene som Stortinget skal behandle.

Bedre tilgang til nye behandlinger for norske pasienter

I de ti årene betalingsviljen har stått stille har andelen innovative medisiner som får refusjon falt fra over halvparten til kun 37 prosent. Det viser WAIT-rapporten som utgis årlig av EFPIA og viser tilgjengelighet og ventetid for innovative legemidler i Europa.

Et utdatert grunnlag for prioriteringer vil kunne forsinke og begrense tilgang til nye metoder. Det vil svekke helsetilbudet til norske pasienter og gi risiko for lavere tillit til den norske helsetjenesten. Målet om lavest mulig legemiddelpriser må veies mot mål om bedre helsetjenester, likeverdig tilgang og forskning/innovasjon, i tråd med Stortingets behandling av Legemiddelmeldingen (Meld. St. 28 (2014-2015)).

LMI håper komiteens behandling vil vise en tydelig politisk anerkjennelse av at dagens manglende investeringsvilje i legemidler bidrar til å svekke norske pasienters tilgang til nye og effektive behandlinger.

Stortingets intensjon må følges opp

LMI viser til at Stortinget i behandlingen av siste prioriteringsmelding (Meld. St. 21 (2024-2025) allerede har bedt regjeringen om å legge til rette for en hurtig heving av terskelverdien.

Representantforslaget redegjør presist for den manglende oppfølgningen av dette vedtaket. Et hurtigarbeid i DMP ble brukt for å begrunne å ikke heve terskelverdien nå, uten at vi kan se rapporten gir et faglig grunnlag for dette. Den samme kritikken ble også fremmet av bl.a. Legeforeningen, Overlegeforeningen og flere pasientorganisasjoner.

En hurtig heving av terskelverdien bør gjøres i påvente av det større utredningsarbeid med mål om å beregne alternativkostnaden i Norge. LMI mener dette arbeidet kan opplyse prioriteringsdebatten i Norge. Det er imidlertid verdt å minne om at en ny beregning av alternativkostnaden i Norge vil være beheftet usikkerhet. Det vil også ta tid før denne foreligger.

En hurtig oppdatert terskelverdi, fastsatt på en pragmatisk måte, viser vilje til å investere i nye behandlinger og bidrar til å sikre konsistente prioriteringer.

LMI mener representantforslaget som nå behandles først og fremst er en anledning for Stortinget til å samles om å sikre at regjeringen følger opp deres tidligere vedtak.

Dagens terskelverdi bygger på upresise og utdaterte anslag

Terskelverdien som brukes i dag bygger på anslag av alternativkostnaden i norsk helsetjeneste som ble gjort i forbindelse med forrige Prioriteringsmelding (Meld. St. 34 (2015-2016)). Terskelverdien ble altså anslått til 275 000 kr tilbake i 2015 og har stått stille i over 10 år.

I denne perioden har vi sett kostnadsvekst, inflasjon og utvikling av helsetjenesten. Terskelverdien som grunnlag for prioriteringsbeslutninger kan ikke stå uendret over en så lang periode. Dette er det avgjørende argumentet for å vedta en økt terskelverdi nå.

At Norge ikke har justert betalingsviljen på 10 år, svekker prioriteringssystemet. Å ikke justere verdien er et politisk valg, som i praksis innebærer en årlig nedprioritering av pasienter som burde fått tilgang til kostnadseffektive legemidler.

LMI er derfor enig med forslagsstillerne i at terskelverdien bør heves umiddelbart. Forslaget om å speile pris- og kostnadsvekst fra 2015, da terskelverdien ble fastsatt, er et godt utgangspunkt.

Økonomiske konsekvenser er begrenset

LMI mener det er godt dokumentert at forslagets økonomiske konsekvenser innad i spesialisthelsetjenesten er begrenset, samt at det ikke har budsjettmessig effekt på ressursbehovet til spesialisthelsetjenesten. Stortinget kan derfor vedta dette i denne saken.

En justering av terskelverdi kun vil ha betydning for et begrenset antall nye behandlinger hvert år. Justeringen vil ikke påvirke priser på legemidler som allerede er tatt i bruk i helsetjenesten.  LMI har tidligere delt dokumentasjon om dette med Helse- og omsorgskomiteen.

Økt terskelverdi vil kun gi en begrenset økning i ressursbruken på legemidler. Som for alle nye metoder vil dette finansieres av helseforetakene, ved å omprioritere fra mindre effektiv behandling. Dette er også dagens praksis. OUS har pekt på at «om lag 20 prosent av behandlingene vi tilbyr pasientene våre er unødvendige», og viser til både de fire store medisinske tidsskriftene i verden, OECD og norske overleger som kilde.

Økt investeringsvilje i lys av geopolitisk situasjon

I 2025 annonserte den amerikanske administrasjonen at de innfører en såkalt Most-Favored Nation(MFN)-politikk for legemidler. I kort betyr dette at USA ønsker at deres legemiddelpriser skal baseres på hva andre land betaler. Lave priser i Norge og andre europeiske land kan derfor få direkte konsekvenser for legemiddelindustriens rammevilkår i sitt største marked globalt. Det gir en risiko for at nye og innovative legemidler blir forsinket, ikke lanseres eller i verste fall tilbakeholdes. Dette bildet forholder en rekke europeiske land seg til nå, og jobber aktivt med å håndtere. LMI mener at dersom Stortinget ikke støtter intensjonen i forslaget som foreligger, vil det sende et svært uheldig og alvorlig signal.

Økt terskelverdi understøtter gode prioriteringer og riktigere pasientbehandling

Det er svært positivt at et samlet Storting nå har anledning til å gjøre vedtak som vil styrke pasientenes tilgang til nye og innovative legemidler, og gi riktigere prioriteringsbeslutninger i helsetjenesten. LMI anbefaler Stortinget å gi sin støtte til forslagene om å sikre en umiddelbar økning i terskelverdien og innføre årlig justering i tråd med prisvekst.

Legemiddelindustrien (LMI) er bransjeforeningen for legemiddelindustrien i Norge. Våre 65 medlemmer er norske og utenlandske legemiddelselskaper som utvikler, produserer, selger eller mar­kedsfører legemidler i Norge. LMI er tilknyttet Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og NHO Geneo - landsforeningen for helsenæring, velferd og oppvekst.