I disse dager mottar folk skattemeldinga si. Titusenvis av norske arbeidsfolk vil dessverre få en kraftig skattesmell på grunn av regjeringens systematiske kutt i ulike pendlerfradrag. Hvorfor mener statsråden at det er riktig at arbeidsfolk som må reise langt på jobb, skal straffes med høyere skatt og økte avgifter?

Kultur utvikler identitet, kreativitet og demokrati og former og styrker fellesskap. Historisk har Norge brukt kulturpolitikk aktivt i nasjonsbygging. De siste tiårene konstaterer vi imidlertid at staten har prioritert milliardinvesteringer i bygging av kulturinstitusjoner i Oslo. Denne maktsentraliseringen splitter landet i et A- og B-lag og oppleves som arrogant. Er statsråden bekymret for legitimiteten til kulturpolitikken dersom det statlige ansvaret bare skal gjelde kulturinstitusjoner i Oslo?

I arbeidet med nye regler for drosjenæringa har mange uttrykt bekymring for at drosjetilbudet i distriktene vil bli dårligere. I høringsnotatet foreslår departementet at fylkeskommunene skal få adgang til å tildele lokale eneretter for drosjetransport i bestemte områder. Flere, blant annet drosjenæringen, mener at dette ikke er nok for å sikre et godt drosjetilbud i hele landet. Hvilke grep vil statsråden ta for å sikre at ordningen med enerett opprettholder et godt drosjetilbud for folk i hele landet?

Da jeg spurte utenriksministeren i Stortinget 10. oktober 2018 om den norske statsborgeren og trebarnsfaren som uten anklage, siktelse eller dom har vært fengslet i 10 år i Pakistan, viste hun til at "det er politiet som har ansvar for letearbeid og etterforskning". Familiens advokat fikk 2. september 2018 en e-post fra politiet om at "Vi har oppdaterte opplysninger om at din klient er død i Pakistan". Ifølge advokaten og trebarnsfarens bror har de hatt kontakt med en person som nylig har sittet i fengsel med trebarnsfaren for vel to måneder siden, og som har gitt konkrete opplysninger som bekrefter identiteten hans. Hvordan vil statsråden ta opp med politiet deres praksis for å melde en savnet person i utlandet død, og vil statsråden ta initiativ til et samarbeid med UD om en ny innsats for at trebarnsfaren skal løslates?

Oppsøkende sosialt- og helsefaglig arbeid i Norge feirer i 2019 50 år. Det oppsøkende arbeidet er tidlig innsats i praksis og når i rundt 100 kommuner ut til unge med hjelpebehov, til grupper og enkeltpersoner som hjelpeapparatet ellers ikke når. For å videreføre og styrke dette arbeidet er det blant annet behov for en plan for feltet, nasjonal fagutvikling, standarder og kvalitetskriterier. Hvordan vil statsråden sikre en nasjonal satsing på og koordinering av det oppsøkende feltet i kommunene (utekontakter)?

Ullevål sykehus har beredskapen vi er helt avhengig av hvis mange blir alvorlig skadet ved ulykker eller terror. Det er oppsiktsvekkende nok ikke gjort en risikovurdering av hva det vil bety for beredskapen i hovedstaden, regionen og Norge å splitte opp det samlede akuttmedisinske miljøet på Ullevål. Mener statsråden det er forsvarlig å vedta nedleggelse av Ullevål sykehus, som innebærer en oppsplitting av akuttmiljøet, uten å gjennomføre en risikovurdering av hva det vil bety for beredskapen?

Styret i Helse Møre og Romsdal har på styremøte 27. mars 2019 vedtatt å legge ned fødeavdelinga i Kristiansund allereie frå hausten og sende dei fødande til Molde. Auka transporttid til fødeavdeling veit vi aukar risikoen for uheldige hendingar. Helseminister Høie kan når som helst gripe inn og gjera om vedtaket, som alle ser er gjort ut ifrå økonomi, og ikkje ut ifrå fag. Er nedlegging av fødeavdelinga regjeringas politikk, og viss ikkje – vil statsråden snarast komme på banen og gjera om vedtaket frå føretaksstyret?

Styret i Helse Møre og Romsdal har på styremøte 27. mars 2019 vedtatt å legge ned fødeavdelinga i Kristiansund, på tross av at ein fagleg rapport har dokumentert høgt risikonivå ved samanslåing. Det gjeld særleg risiko for manglande rekruttering og bemanning, tap av nøkkelpersonell, lang reiseveg for fødande og for beredskap og følgjeteneste. Fødande på Smøla vil no få tre timars reiseveg til fødetilbod. Forsvarar statsråden Helse Møre og Romsdal sitt vedtak, og meiner han at fødande på Smøla overdriv avstandsulempene?

Styret i Helse Møre og Romsdal har vedtatt omfattande kuttforslag som går ut over pasienttilbodet. Ei fødeavdeling skal leggast ned, rehabiliteringstilbod skal om mogleg overtakast av private eller kommunane, psykiatrisengeplassar vert kutta, reinhald privatisert, liggetid korta ned og ambulansetenesta er trua. Ordførarar vel no å legge ned alle samarbeidsavtaler med helseføretaka. Meiner statsråden at dette er måten å drive sjukehuspolitikk på – å kutte i drifta på sjukehusa og lempe kostnadene over på kommunane?

EU og Island ble 22. mars enige om at gjeldende bestemmelser i tredje energipakke ikke påvirker Islands "fulle, suverene kontroll over Islands energiressurser og deres myndighet til å bestemme hvordan de skal bli benyttet og forvaltet. Beslutninger om strømforbindelser mellom Island og EUs elektrisitetsmarked ligger helt under de islandske myndigheters kompetanse". Norge har ikke fått noen tilsvarende erklæring fra EU. Vil regjeringen ta initiativ til at ACER-saken behandles på nytt av Stortinget?

Et velfungerende kapitalmarked er avgjørende for å utvikle lønnsomme bedrifter. Norge skårer høyt på kapitaltilgang, men lavt på investering. Vi trenger å utvikle ny aktivitet med potensial til gradvis å erstatte den høye verdiskapingen som petroleum står for. En god offentlig debatt om hvordan man kan få en mer effektiv kobling mellom innovative bedrifter og kapitaleiere er derfor viktig. Hvorfor velger regjeringen ikke å fremme en stortingsmelding basert på Kapitaltilgangsutvalget, de 50 høringsinnspillene og forslagene til tiltak?

Granavolden-plattformen lover en utredning med helhetlige forslag til tiltak og virkemidler for å oppfylle nye klimamål i 2030 og 2050 etter modell av "Klimakur". Utredningen bør bli faglig tung og politisk uavhengig, med virkemidler og tiltak for å nå nasjonale og kommunale klimamål. Vil "nye Klimakur" følge samme mønster som den forrige fra 2010, der Miljødirektoratet ledet det sektorvise arbeidet og alle grunnlags- og sluttrapporter ble offentlig tilgjengelige?

I oktober i fjor fikk fylkesmennene i oppdrag av Miljødirektoratet å identifisere mulige områder som kan være aktuelle for supplerende vern, med frist 1. februar i år. Fylkesmennene skal først foreslå konkrete områder, og Miljødirektoratet foretar deretter en samlet vurdering av fylkesmennenes forslag. Når vil man starte med å involvere andre parter enn fylkesmennene i prosessen?

25 organisasjoner, med NHO, LO og Zero i spissen, står sammen med en samlet opposisjon på Stortinget bak ønsket om et CO2-fond for næringstransport. Likevel kunne vi lese i Dagbladet den 25. mars at flere års arbeid med å få fondet på plass har strandet. Hvorfor har statsråden latt sjansen til å redusere utslippene fra transportsektoren på en effektiv og målrettet måte gått fra seg?

Prosessen med supplerende vern er en oppfølging av Meld. St. 14 (2015–2016). Som det er beskrevet i dokumentet, er det utarbeidet i et samarbeid med andre departement. I meldingen står det at arealbruk og omdisponering av areal til f.eks. veg, boligbygging, industri og næringsformål er viktig for samfunnet, men samtidig den faktoren som har størst innvirkning på naturmangfoldet. Hvilke andre departement har vært med å legge premisser og kriterier for denne prosessen, som allerede nå har identifisert potensielle verneområder?

På oppdrag fra Miljødirektoratet har Fylkesmannen i Innlandet laget en liste over aktuelle arealer med naturreservatkvaliteter og med nasjonalpark- og/eller landskapsvernkvaliteter. Lista bygger kun på rent naturfaglige kvaliteter, i tråd med oppdraget Fylkesmannen fikk. Departementet vil så vurdere om det skal utarbeides en ny nasjonalparkplan på bakgrunn av foreslåtte områder. Hvis departementet velger å gå videre med arealene direktoratet tilrår, når vil andre samfunnsmessige vurderinger komme med?

Kunnskapsdepartementet har i dag gitt tilskudd til å bygge 1 448 nye studentboliger. Dette er et nedslående tall, bare 40 pst. av det regjeringen selv sier de skal bygge i år. En rapport om tilskuddsordningen for studentboliger fra januar 2019 anbefaler en større endring i tilskuddsordningen for å forenkle arbeidet med studentboligbygging. Hva gjør statsråden konkret for å faktisk få bygget det antallet studentboliger som regjeringen sier de skal bygge, og vil statsråden vurdere endringer i tilskuddsordningen for å få fart på studentboligbyggingen?

Sjølv om talet på barneekteskap har gått ned globalt, så er barneekteskap framleis ein vanleg praksis. Difor er FNs berekraftsmål om å få slutt på alle barneekteskap innan 2030 svært viktig å støtte opp om. Arbeidet mot barneekteskap handlar om meir enn formelle ekteskap, det handlar òg om kunnskap om eigen kropp og rettar. Kan statsråden gjere greie for status på kor langt han har kome med å få på plass ein strategi mot barne- og tvangsekteskap i det internasjonale arbeidet?