I et intervju 2. september sier statsministeren at "vi skal krysse fingrene for at vi får en klimapolitikk som gjør at iskanten ikke flytter seg så raskt nordover. Vi håper vi når målene i Paris-avtalen. Da vil ikke iskanten flytte seg så langt nordover, men nå må vi forholde oss til den faktiske iskanten". Vil statsministeren sørge for at regjeringen legger iskanten der hun tror den skal gå om vi når våre klimamål, eller vil hun legge den der den kan komme til å gå om vi ikke når målene?

I 2018 gjorde et stortingsflertall, inkludert Kristelig Folkeparti, vedtak om at andelen ideelle aktører skal økes til om lag 40 pst. innen 2025. Fra januar til 1. oktober er antallet oppholdsdøgn i institusjoner på ca. 592 500, av disse er 32 pst. knyttet til enkeltkjøpplasser. Av disse igjen er ca. 85 pst. i regi av de kommersielle. Det er ingen spor i statsbudsjettet som tilsier at det skal satses på ideelle aktører. Hvordan vil statsråden følge opp anmodningsvedtak 762 (2017–2018), som hans eget parti var med på å vedta?

Statsråden mener barnevernet er styrket på bemanningssiden, mens blant annet Barneombudet, Fellesorganisasjonen og oppropet #heierna er tydelige på at det er underbemanning. Statsråden peker på kompetanseheving som tiltak, og videre kommunenes ansvar, der regjeringen skal legge til rette for at kommunene kan forvalte sitt ansvar på en god måte. Hva gjør at det er et så stort sprik mellom det statsråden erfarer og det de som jobber i tjenesten erfarer i hvordan bemanningssituasjonen er?

I 2018 brukte det statlege barnevernet 650 millionar kroner på kjøp av einetiltak hos private aktørar. Bruken er fordobla på fire år. 17. desember i fjor forsvarte dåverande statsråd Hofstad Helleland i Stortinget denne auken med at det offentlege aleine ikkje klarar å tilby ei teneste til kvart einskilt barn som barnevernet er sett til å hjelpe. Er statsråden einig med sin forgjengar i at det offentlege barnevernet i dag ikkje klarar å ta vare på barna med aller størst behov?

VG har publisert saka om guten som har budd isolert i einetiltak i barnevernet i over tre år, i periodar på umøblert rom, og der han har sove på ein luftmadrass. Statsråd Ropstad ba i VG "øvste myndigheit" gripe inn og viste til at den nye barnevernreforma med innføring av økonomiske incentiv vil vere eit viktig tiltak for å hindre at kommunar dyttar barnevernansvaret over på staten. Meiner statsråden at auka eigendel og meir økonomifokus vil gjere det kommunale barnevernet tryggare og betre, med meir helsehjelp?

Barn i barnevernet opplever mange flyttinger, unødig bruk av tvang, utstrakt bruk av enetiltak og manglende helsehjelp. Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har nå tatt inn 34 barnevernssaker mot Norge. Både Riksrevisjonen og FNs barnekomité har pekt på feil og mangler i norsk barnevern. Barnevernet står nå ved et veiskille. Hvilke systemendringer ser statsråden behov for å iverksette, slik at barnevernet kan fungere til barns beste?

Hva vil regjeringa foreta seg overfor ofrene for uretten i Nav-skandalen, ut over det som er varslet av beklagelse, Navs gjennomgang av sakene og ekstern gransking, også når det gjelder alle de som er rammet gjennom urettmessige avslag fra Nav, og de som indirekte er rammet gjennom selv å ha unnlatt å dra på ferie, møte familie eller liknende, i frykt for å miste støtte de hadde rett på?

Det må være et mål at store statlige investeringer skal føre til en styrking av norsk næringsliv. Dessverre har ikke regjeringen lyktes med det når det gjelder investeringer i infrastruktur. Sist når det ble kjent at fem utenlandske entreprenører, ingen norske, har meldt sin interesse for å bygge den nye Mjøsbrua. Veidekke har sagt at det var umulig å konkurrere på lovlig vis mot kinesiske selskaper. Hvilke grep vil statsråden gjøre for at norske aktører kan være med på de store infrastrukturprosjektene i årene framover?

I vedtak nr. 391 den 20. desember 2017 ber Stortinget regjeringen om å forhandle fram en miljøbonusordning for de som vant kystruteanbudet. I nesten to år har regjeringen ventet med å gjennomføre dette, før statsbudsjettet kommer med den oppsiktsvekkende nyheten at regjeringen fremmer et opphevingsvedtak for Stortingets gjeldende vedtak. Hvorfor?

Regjeringen Solberg besluttet i 2015 at lostjenesten ikke lenger skulle eie egne båter, men at båter og båtførere skulle anskaffes gjennom anbud. Privatiseringen var gjennomført i 2016. For losdistriktet Nordland var det anslått at losbåttjenesten ville bli vel 6 millioner kroner dyrere etter konkurranseutsettingen, mens det i andre losdistrikter ville bli billigere. Hvor mye har Kystverket spart på konkurranseutsettingen siden 2016?

I alle år har Forsvaret sørget for vask av militært tøy, slik at de vernepliktige har kunnet hente ut nytt tøy fra depot. Fra i høst har soldater måttet vaske militære klær selv. Nå må de vernepliktige dele på noen få vaskemaskiner. Resultatet er at soldatene må vaske klær på natten. Det er klart at dette går ut over hviletid og beredskap, og ikke minst utgjør smittefare. Det er uverdig, rett og slett skammelig, å tilby de vernepliktige dette. Synes statsråden dette er verdig behandling av de vernepliktige?

Iskantsonen er et sårbart og verdifullt område. Matproduksjonen som skjer her, er avgjørende for livet i Barentshavet. Vil statsråden legge en føre-var-holdning til grunn når han skal fastsette hvor iskanten går, og følge de miljøfaglige rådene?

Siden regjeringsskiftet i 2013 har ikke Solberg-regjeringen fulgt en eneste en av de faglige advarslene mot petroleumsvirksomhet i sårbare områder. I stedet har det vært tildelt rekordmange nye letetillatelser i den siste TFO-runden tidligere i år. Vil statsråden legge anbefalinger fra regjeringens egne fagetater til grunn ved senere vurderinger av oljeboring, og sørge for at det ikke gis tillatelse til petroleumsproduksjon i områder de miljøfaglige etatene fraråder dette?

Fremskrittspartiets Terje Halleland har uttalt at Fremskrittspartiet ønsker å sette en grense ved hvor iskanten til enhver tid er synlig, i tråd med oljeindustriens ønsker, uten noe faglig fundament. Granavolden-plattformen har tidligere blitt endret i tråd med Fremskrittspartiets ønsker, er det forhandlinger nå som tilsier at det kan skje også denne gangen?