Vil statsråden revurdere sitt nei til å komme til Stortinget for å gi en samlet og helhetlig redegjørelse for hele krisa i barnevernet?

Med Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO har regjeringa bidratt til store forventninger til inkludering, mestring og utvikling blant barn og unge. Spesialundervisning, spesialpedagogikk og læringsstøtte er viktige deler av dette. I stortingsmeldinga varsler regjeringa endringer av Statped kombinert med ambisjoner om at alle barnehager og skoler skal få tilstrekkelig tilgang til spesialpedagogisk kompetanse. Hvordan er omorganisering og økonomisk nedskjæring i 2020 hos Statped i tråd med økte ambisjoner for fagområdet?

I Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO kommer regjeringen med sine løsninger. Et forslag fra regjeringa er et ekspertutvalg som skal se på skolebidragsindikatorene, og et annet er økt testing og datainnsamling der statistikk og data om barnehage, skole og det enkelte individ skal bli samlet og systematisert. På hvilken måte svarer disse tiltakene på problematikken rundt press og stress i skolen, som elever, lærere og foreldre melder om?

Luftambulansetjenesten HF er nå i kontakt med Lufttransport for å få hjelp under den pågående krisen. Hva er status i disse forhandlingene, og når man kan forvente at flyambulansetjenesten er på kontraktsfestet nivå, uten eksterne, ekstra ressurser og krisetiltak?

Det har vært en svikt i luftambulanseberedskapen i hele høst, og det er åpenbart et behov for å styrke beredskapen, også etter at den akutte krisen med fly på bakken er løst. Ifølge statsråden vil det ta for lang tid å benytte seg av tilbudet fra tidligere velfungerende tilbyder om å stille med både fly som er tilpasset. Stemmer det, og hvorfo??r har i så fall ikke dette arbeidet startet for lenge siden?

Universitetssykehuset Nord-Norge, UNN, beskriver en svært tung høst, der halvparten av de 286 uønskede hendelsene skyldes en svikt i luftambulansens beredskap. Hvilke kompenserende tiltak får UNN som konsekvens av at de må sette kriseberedskap og har satt inn doble team på akuttsentralen?

Beredskapssvikten i luftambulansetjenesten har ført til at betydelige ekstraressurser er satt inn, blant annet fra Forsvaret. I tillegg har situasjonen krevd økt beredskap i helsetjenesten. Babcock har ikke levert på kontrakt når det gjelder beredskap i noen måneder siden 1. juli, da de tok over ansvaret. Kan statsråden gi en oversikt over kostnader for ekstraressurser som er satt inn fra juli og fram til i dag, for å sikre forsvarlig beredskap i luftambulansetjenesten, og hvem som skal betale?

Statsråden har en rekke ganger henvist til at det er over 100 pst. dekning i beredskapen, samtidig som leger og personell på bakken rapporterer om at syke personer ikke har fått hjelpen de trenger. Det er behov for en beregning som ikke bare viser antall fly, men også hvorvidt nødvendige oppdrag blir løst, og det lokale behovet. Vil vi få det?

Regjeringen har satt ned en ekspertgruppe som skal utrede framtidig drift av luftambulansetjenesten. I mandatet ligger at de skal utrede dagens organisering, offentlig drift eller ideell drift. Dette er et svært åpent mandat, som kan innebære at man ender opp med dagens organisering. Med bakgrunn i erfaringene fra beredskapssvikten vi ser nå, ser statsråden behovet for å endre mandatet slik at dette begrenses til å utrede offentlig drift og/eller ideell drift i framtiden?

Babcock Scandinavian AirAmbulance fikk tildelt anbudet for luftambulansetjenesten før de hadde etablert organisasjon med ledelse, fly, teknisk personell og piloter. Selskapet hadde ikke erfaring fra ambulanseflytransport i Norge. Hvordan kunne Luftambulansetjenesten HF (LAT HF) uten å gjennomføre en egen sårbarhets- og risikoanalyse konkludere med at Babcock kunne levere en tilfredsstillende kvalitet, og har statsråden etter dette tillit til ledelsen i LAT HF?

Luftambulansetjenesten i Nord-Norge er svekket. Operatøren leverer ikke i henhold til kontrakt. Fylkeslegen i Troms og Finnmark har høynet beredskapsnivået. Helse Nord har satt krisestab. Nordlys rapporterte nylig at de tekniske feilene som satte fire av operatørens fly på bakken, var kjent for Luftambulansetjenesten HF allerede i august. Hvordan vil statsråden sørge for at eventuelle andre tekniske, organisatoriske eller personellmessige mangler som kan svekke beredskapen denne vinteren, blir offentliggjort og håndtert?

Regjeringen har ansvar for å sikre Norges digitale kapasitet. Svenske myndigheter innhenter jevnlig kunnskapsgrunnlag om behovet for IT-sikkerhetkompetanse. Sveriges anslåtte behov for IT-studieplasser er langt høyere enn det Norge opererer med. IKT-bransjen i Norge mener at dimensjoneringa er for liten, og at Norge vil sakke akterut uten bedre beslutningsgrunnlag. Hvorfor vil ikke statsråden etablere et helhetlig og oppdatert kunnskapsgrunnlag om behovet for personer med IKT-sikkerhetskompetanse?

Hestenæringen er en stor næringsaktør som genererer ca. 16 500 årsverk i hele landet. Nå ringer alarmklokkene i næringen, og det varsles store kutt som vil ramme arbeidsplasser og sette utdanning og rekruttering innen næringen i fare. Om ikke rammevilkårene bedres, vil vi også få kutt i forskning på dyrevelferd, sikring av truede hesteraser og kutt i mulighetene for ulike terapibehandlinger, Hest i helse er et eksempel. Tilbudene på rideklubbene vil også bli påvirket. Hva vil statsråden gjøre for å trygge hestenæringen?

I 2017 hadde den daværende Høyre-Fremskrittsparti-regjeringen satt opp Politihøgskolen i Oslo på en liste over institusjoner det var planer om å flytte ut av Oslo. Vi opplevde det som en viktig seier da det i Jeløya-erklæringen fra den nye regjeringen med Venstre fra januar 2018 står at regjeringen vil "vurdere å plassere en ny politihøgskole utenfor Oslo sentrum" (side 16). Dette ble forklart og forstått slik at steder utenfor Oslo sentrum med billigere tomter og større plass, som f.eks. flere steder i Groruddalen, er i høy grad aktuelle. Men i NRK Debatten torsdag 5. desember sa justisministeren: "Men så handler egentlig den debatten her om én ting. Og det er regjeringas signal om at vi ønsker å flytte Politihøgskolen ut av Oslo." Betyr dette at regjeringen har gått bort fra formuleringen i Jeløya-erklæringen?