Det regjeringsoppnevnte utvalget som har sett på skattlegging av havbruksvirksomhet, leverte sin rapport til tidligere finansminister Siv Jensen 4. november 2019. NOU 2019: 18 ble sendt på 3 måneders høring uten politisk behandling, og høringen er nå avsluttet. Hvordan tenker statsråden å følge opp saken overfor Stortinget?

I dag er særnamsmannskompetansen knyttet direkte til skatteoppkreveren. Finansdepartementet foreslo i statsbudsjettet for 2020 at kommunene skal få beholde særnamsmannskompetansen. Hvordan skal dette løses når den kommunale skatteoppkreveren etter planen overføres til Skatteetaten 1. juni 2020, hvordan er spørsmålet utredet, og hvilken dialog har det vært med de berørte partene?

Ved statsrådens tiltredelse kunne vi høre at han heiet på fagorganisering i Norge. Hvilke deler av regjeringens fagforeningsfiendtlige politikk vil han endre for å følge ord med handling?

Tall fra Nav viser at 2,2 pst. av arbeidsstyrken var helt ledige i desember. På tross av en lav arbeidsledighet totalt i Norge er det i noen distriktskommuner vedvarende høy ledighet, og andelen sysselsatte er bekymringsfullt lav. Hva vil statsråden gjøre for å sikre lav arbeidsledighet og høy andel sysselsatte i hele landet?

Over éin million nordmenn er registrerte som pendlarar, og for mange er lang reiseveg eit nødvendig vonde for å kunne bu i distrikta. Under denne regjeringa har folk med langt å reise til jobb fått ein stadig dyrare og meir krevjande kvardag, anten dei må reise med bil, ferje, tog eller fly. Vil statsråden halde fram med å føre ein politikk som gjer det dyrare for folk i distrikta å kome seg til og frå jobb?

Når den statsråden som har fått ansvaret for distriktene i Norge, også har ansvaret for digitalisering, så erkjenner regjeringen endelig at distriktene ikke har fått den digitale utviklingen som er helt nødvendig. De områdene som fremdeles ikke har fått tilgang til bredbåndsfiber, er områder som ikke er kommersielt lønnsomme å bygge ut. Hva vil statsråden nå gjøre for å sikre at alle i Norge får tilgang til et effektivt og stabilt bredbånd, som vil sikre bosetting i hele landet?

Frivillighet er av de viktigste limene i lokalsamfunnene våre. Store avstander og manglende kollektivtilbud gjør det mer krevende og dyrere å drive frivillig arbeid i distriktene. Arbeiderpartiet vil at det skal bo folk i hele landet, og mener at regjeringens sentraliserende kommuneøkonomi undergraver distriktenes mulighet til å levere gode og likeverdige frivillige tjenester. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at for eksempel frivilligsentralene ikke må legges ned på grunn av regjeringens manglende vilje til rettferdig fordeling mellom bygd og by?

Mange distriktskommuner opplever en gledelig økning i besøkende turister. Flere av våre minste kommuner har noen uker i året der folketallet mangedobles, som Geiranger, som har 200 innbyggere og én million besøkende. De seks lofotkommunene har 24 000 innbyggere, og sommeren 2018 ble det registrert 30 000 turgåere hver dag på de mest populære fjellene. Hauklandstranda i Vestvågøy kommune har 300 000 besøkende, og kommunen har fått avslag på å kreve inn parkeringsavgift på 50 kroner pr. dag for å dekke utgiftene til tømming av toaletter og søppel. Høyre avviser at kommuner kan kreve besøksbidrag fra turister, uansett situasjon. Hvordan skal våre distrikter kunne utnytte mulighetene innen reiseliv når Høyre i regjering ikke sikrer at det er mulig å finansiere fellesgoder?

Høyreregjeringen har siden den tiltrådte systematisk bygget ned de regional- og distriktspolitiske virkemidlene i statsbudsjettet, særlig de regionale utviklingsmidlene som fylkeskommunene har kunnet bruke til å skape nye arbeidsplasser i hele landet. På hvilken måte vil statsråden styrke de nasjonale distriktspolitiske virkemidlene framover?

I statsbudsjettet for 2020 fikk regjeringen gjennomslag for å avvikle den kommunale skatteinnkrevingen. Med dette forsvinner det mange kompetansearbeidsplasser i mange distriktskommuner. Kommuner som vi vet ønsker seg flere arbeidsplasser av denne typen, ikke færre. I tillegg har regjeringen lagt opp til en svært stram kommuneøkonomi som vil legge press på tjenestetilbudet til innbyggerne, der resultatet kan bli nedbemanning og dårligere tilbud til folk. Hva vil statsråden konkret gjøre for å sørge for kompetansearbeidsplasser i hele landet?

Kva har statsråden tenkt å gjere for å sikre arbeidsplassar, kompetanse og verdiskaping i distrikta framover?

Domstolkommisjonen, som har sett på strukturen i domstolene, har kommet med et forslag som vil kunne føre til en storstilt sentralisering av landets domstoler. Nedleggelsene vil kunne føre til lengre reisevei for folk og lokalt næringsliv som trenger å få sine rettslige avklaringer. Hvordan vil statsråden ivareta distriktshensyn i den videre prosessen med domstolstrukturen?

For Distrikts-Norge er samferdsel og kommunikasjon avgjørende for bolyst og positiv næringsutvikling. Norge har et stort etterslep på vedlikehold av fylkesvegene, stipulert til over 60 milliarder kroner. Er statsråden enig i at oppgradering av fylkesvegene er avgjørende for en positiv utvikling av hele Norge?

Like rammevilkår er et viktig virkemiddel i distriktspolitikken. Naturressursene vi skal leve av, ligger i distriktet, og skal vi få produktene ut til markedet, er vi avhengig av god infrastruktur helt ut til bedriften. Nå varsler deler av anleggsbransjen i distriktet vårt en bekymring. De må si opp folk, fylkeskommunene har ikke midler til å bygge vei. Det blir stadig færre veiprosjekter de kan konkurrere på. Hvordan vil statsråden bidra til at fylkeskommunen igjen kan bidra til regional utvikling?

En kvalitet ved Norge er at det bor folk i hele landet. Men for at det skal bo folk i hele landet, må det også være boliger i hele landet. I mange distriktskommuner kan det være risiko forbundet med å bygge seg en ny bolig. Man kan risikere at byggekostnaden for en ny bolig langt overstiger det boligen vil være verdt dersom den må selges. Hva vil statsråden gjøre konkret for å redusere den økonomiske risikoen ved å bygge nye boliger i distriktene?

Det er store forskjeller i fordelingen av den statlige kultursatsingen mellom ulike deler av landet. Hvordan vil statsråden bidra til en jevnere fordeling, slik at hele Norge får et godt tilbud av kulturopplevelser og kulturaktiviteter?

Kva plan har statsråden for å sikre mobiltelefondekning og ladestasjonar for elbilar i heile landet?

Stortinget vedtok i oktober 2019 enstemmig følgende: "Stortinget ber regjeringen sørge for at høyere utdanningsinstitusjoner vektlegger sitt regionale ansvar og desentralisert utdanning i hele landet." Hvordan vil statsråden sørge for at dette vedtaket blir fulgt opp?

Det er kommet alvorlig kritikk mot barnevernet på flere områder: brudd på menneskerettigheter, manglende helseoppfølging, mangel på og stor turnover blant personale, og kvaliteten er variabel. Arbeiderpartiet vil ha mer øremerking av stillinger til kommunalt barnevern og har foreslått en bred og helhetlig reform. Høyreregjeringens svar er å slå sammen enda flere kommuner, slik Ørmen Johnsen har foreslått. Hva vil statsråden gjøre for å sikre barna i distriktene et likeverdig tilbud innen barnevern, uavhengig av hvor de bor?

I Øst-Finnmark går befolkningstallet ned, og offentlige arbeidsplasser forsvinner. Samtidig opplever folk at staten trekker seg tilbake. Et eksempel er tilbudet til barna. En oversikt over barnefaglig kompetanse i Finnmark, ut over det kommunale tilbudet, viser at nesten alt er lagt til Vest-Finnmark. Ett av få kompetansemiljøer i Øst-Finnmark, Vadsø ungdomssenter, legges nå ned. Hva vil statsråden gjøre for at barna i Øst-Finnmark skal sikres samme tilbud som barn i resten av landet, og for å snu befolkningsnedgangen?

Helgeland er blant regionene i landet som vil få størst økning i antall eldre, samtidig som andelen i yrkesaktiv alder faller. Hvordan skal vi rekruttere flere unge til regionen, og hvordan skal vi løse oppgaven med stadig flere eldre, når regjeringen kutter i desentraliserte utdanningstilbud for både sykepleiere og lærere på Helgeland?

Den nye samferdselsministeren har uttalt at han vil prioritera klimautfordringar og trafikksikkerheit og gjera samferdselssektoren meir berekraftig. Opprusting av Bergensbanen er eit slikt prosjekt. Med Ringeriksbanen og nytt dobbeltspor Bergen–Voss vil reisetida mellom Bergen og Oslo bli ned mot fire timar, noko som vil gjere tog til eit reelt miljøvenleg alternativ. No er begge prosjekta truga av utsettingar. Vil statsråden prioritera Bergensbanen med byggjestart av Ringerikstunnel og K5, slik regjeringa lova?

Ferjereisande i Hordaland og langs heile kysten står i ein uhaldbar situasjon. Frå nyttår har ferjebillettprisane auka i størrelsesorden 35–40 pst. Denne meirkostnaden er så stor at innbyggjarane i distrikta no anten må flytte eller bytte jobb for å få den økonomiske kabalen til å gå opp. På kva måte vil statsråden sikra at ferjereisande og fylkeskommunen ikkje står aleine med den store meirkostnaden som er påført med omlegginga til låg- og nullutsleppsteknologi?

Vestland fylke har ein vanskeleg økonomi etter samanslåinga. Dei har ikkje fått økonomisk overføring frå staten, slik regjeringa lova. Det mest akutte er ekstra kostnader ved overgang til nullutslepp frå ferje og hurtigbåt. 380 mill. kroner for ferjer i Hordaland, 100 mill. kroner for hurtigbåt mellom Sogn og Fjordane og Bergen. Snart står ferjene i Sogn og Fjordane for tur. Vil statsråden at Vestland skal reversere overgangen til nullutslepp, eller vil regjeringa løyve midlane som trengs for å få utsleppsfrie ferjer og hurtigbåtar?

Høye fergepriser har ført til opprør langs kysten, voldsomme prisøkninger kan føre til fraflytting. I enkelte områder er det mulig å kjøpe fergekort som fører til at en kan få halvert kostnaden for fergeturen. Disse rabattordningene er dyre, og siden jeg bor på ei øy, så vet jeg at mange syns det å bruke 3 500 kroner for å kunne få rabatt er vanvittig usosialt dyrt. Vil statsråden sørge for at prisen på ferger og hurtigbåter holdes på et slikt nivå at folk faktisk kan bruke tilbudet i stedet for å måtte flytte?

Det vert ofte tala om eit digitalt klasseskilje. No er det i ferd med å bli eit større transportmessig klasseskilje mellom folk som er avhengige av ferjer, og dei som ikkje er det. Verst er det for dei som er avhengige av fylkesvegferjer. Staten kompenserer ikkje fylka for dei reelle utgiftene dei har til ferjedrifta og til miljøferjer. Prisane veks, og tilbodet blir dårlegare somme plassar. Vil statsråden ta ansvar for å finne ordningar som sikrar at fylkeskommunane blir sett i stand til å gi eit godt ferjetilbod?

I 2018 konkluderte styret ved OsloMet med at studiestedet på Kjeller skulle opprettholdes. Nå lanserer rektor et forslag om å sentralisere virksomheten til Oslo. Mener statsråden en hastebeslutning allerede i mars tilfredsstiller kravene til forsvarlig utredning og medvirkning?