Senterparti og Arbeidarparti styrte Ålesund kommune planlegg å kutte 108 institusjonsplassar, som er blant dei lovpålagde tenester i ei kommunal drift. Samtidig planlegg Senterpartiet og Arbeidarpartiet å bruke 240 millionar kroner på ei ikkje lovpålagd bypakke mot folket sin vilje, og dei har planar om eit badeland i samarbeid med Høgre. Det vart hevda i valkampen at Senterpartiet var for tenester "nær folk", og for Arbeidarpartiet var det "vanlege folk sin tur". Eldre folk i Ålesund er vel vanlege. Vil statsråden gripe inn i Senterparti- og Arbeidarparti-styrte Ålesund, slik at dei eldre ikkje vert nedprioriterte til fordel for ikkje lovpålagde tenester?

Da landet stengte ned, og grensene til våre naboland ble lukket som følge av pandemien, opplevde dagligvarehandelen og næringsmiddelindustrien et oppsving både i antall ansatte og i omsetning. Dette oppsvinget er nærliggende å knytte til mindre grensehandel i våre naboland. Nå som grensene i all hovedsak er åpne igjen opplever de samme næringene, særlig langs grensen, at omsetningen svikter og at grunnlaget for mange arbeidsplasser forsvinner. Hvilke grep i statsbudsjettet for 2022 har regjeringen foreslått for å bøte på dette?

I mars uttalte parlamentarisk leder Marit Arnstad til VG på vegne av Senterpartiet at partiet ikke kunne sitte i en regjering med bensinpriser over 20 kroner literen. Nå har bensinprisen økt til over 20 kroner literen, og Senterpartiet foreslår å øke avgiftene på diesel og bensin ytterligere neste år. Hvorfor foreslår regjeringen å straffe bilistene enda hardere?

I forbindelse med integreringsstrategien fra 2019 slo Solberg-regjeringen fast at kommuner bør unngå bosetting av flyktninger i områder med en innvandrerandel på over 30 pst., samt områder med levekårsutfordringer, for å motvirke segregering, skape gode bomiljø og fremme god integrering. I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at de vil "unngå at nyankomne flyktninger bosettes i områder med store levekårsutfordringer". Innebærer dette en endring av oppfordringen til kommunene om å ikke bosette flyktninger i områder med en innvandrerandel på over 30 pst.?

I Oslo må en fagforening organisere minst 17,5 pst. av de ansatte på etatsnivå for å få rett til å forhandle om for eksempel arbeidstid, ansettelser og ferieavvikling. Nylig fremmet Høyre i Oslo bystyre et forslag om å likestille alle fagforeninger og gi dem samme rettigheter uavhengig av størrelse. Mener statsråden det er riktig å gi fagorganiserte like rettigheter uavhengig av størrelsen på fagforeningen de er medlemmer av, eller er hun enig med Oslo Arbeiderparti i denne saken?

I Hurdalsplattformen står det at det er viktig å styrke arbeidstakernes rettigheter i et arbeidsliv i endring. Hele og faste stillinger skal være hovedregelen i det norske arbeidslivet. Det står videre at en ønsker å fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser, jf. arbeidsmiljøloven § 14-9 f). Vil en slik fjerning også omfatte annonse-/abonnement-selgere?

Regjeringa har i Hurdalsplattformen og i utsegn tillyst ei kvotemelding 2.0. Kan statsråden seie noko om kor tid regjeringa planlegg å sette i gang arbeidet med meldinga og kor tid han ser for seg å legge meldinga fram for Stortinget?

I tillegget til statsbudsjettet foreslås hele kap. 164 post 73 Sårbare grupper, avviklet, og midlene på 299,4 mill. kroner flyttet til kap. 170 post 70 Sivilt samfunn, og benyttes “i dialog med sivilsamfunnet”. Den videre fordelingen av midlene er altså ikke avklart. Hva var begrunnelsen for denne omdisponeringen?

Heimevernet består av 41 000 soldater, herav 37 000 i områdestrukturen. For langtidsplanen for forsvarssektoren 2021–2024 anbefalte Forsvarssjefens fagmilitære råd i de to mest ambisiøse alternativene B og A en økning til totalt 42 000 soldater i Heimevernet. Hvilke militærfaglige begrunnelser tilsier en økning på 7 000 soldater i HV-områdestrukturen ut over forsvarssjefens anbefaling, slik Hurdalsplattformen legger opp til, og hvorfor prioriteres en så kraftig økning i Heimevernet foran en rekke andre strukturelementer som fagmilitært er gitt høyere prioritet?

Statsråden har hevda at auka drivstoffprisar, meir enn ei tredobling av CO2-avgifter, forbud mot bensin- og dieselbilar i enkeltsoner i byane, elektrifisering av sokkelen som medfører dyrare straum og nettleige til folk flest og næringslivet, og massiv bygging av vindmølleparkar mot folket sin vilje, slik som til dømes vindmøllene på Haramsøya i Møre og Romsdal, ikkje smertar folk flest og næringslivet sin kvardag. Kan statsråden forklare korleis dette er mogleg?

Det synes som Enova den siste perioden støtter flest store signalprosjekter, mens tiltak for boligeiere og tiltak i mindre skala ikke støttes i særlig grad. Kan statsråden avklare om det er slik å forstå at Enovas formål er endret, og at det nå er blitt slik at norske husholdninger via strømregningen er mer som en innkrevingsmodell fra private strømforbrukere, for hovedsakelig å støtte storskala industri og bedriftstiltak?

Det er nå ønske fra en liten gruppe innbyggere i gamle Forsand om å grensejustere hele den gamle kommunen. 4. januar 2021 svarte statsråd Astrup en av innbyggerne i Forsand at det er klokt å la nye Sandnes få virke og gi den tid det trengs for å utvikle den nye kommunen. Ser statsråden på dette som en grensejustering når Stortinget ved to anledninger har gitt Sandnes og Forsand ja til den frivillige sammenslåingen, og støtter statsråden dette eller oppdelingsideen?

Den viktigste årsaken til at staten kjøper konsulenttjenester er behovet for en spisskompetanse i en kortere periode. I Hurdalplattformen står det at regjeringen ønsker å kutte i konsulentbruken i staten ved å utvikle denne kompetansen selv. Kan statsråden svare på hvor mye dette vil koste og hvordan dette vil påvirke innovasjonen i offentlig sektor?

I 2006 lovet daværende kommunalminister Åslaug Haga å flytte 6 000 arbeidsplasser fra staten til kommunene. Utfallet kjenner vi. Solberg-regjeringen flyttet imidlertid 1 650 årsverk til fylkeskommunene og sams vegadministrasjon i tillegg til utflytting og nyetablering av over 1 200 arbeidsplasser utenfor Oslo. Hva er statsrådens ambisjoner for ytterligere nødvendig utflytting av oppgaver og arbeidsplasser til kommuner og fylker?

Regjeringa foreslår i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet å redusere løyvinga til Stad skipstunnel, det største infrastrukturtiltaket for sjøtransport nokon gong, med 365 mill. kroner i 2022. Kan statsråden forsikre om at prosjektet likevel vil bli gjennomført i tråd med tidsplanen, byggjestart i 2023 og ferdigstilling i 2026, og kva følgjer vil det få for prosjektet at ansvaret no blir flytta til eit departement utan røynsle med gjennomføring av store infrastrukturprosjekt?

Regjeringen Støre har kuttet bevilgningen til tilskuddsordningen for mindre byområder med 30 mill. kroner. Det vil si at det ikke er midler til denne ordningen i 2022. I stedet er det satt av 10 mill. kroner til en pilotordning for bygdevekstavtaler. Betyr det at en nå nedprioriterer byområdene?

I Hurdalsplattformen står det "at Avinor som hovedregel skal drive lufthavnene". Før valget skrev statsråden et leserbrev hvor det står at "Avinor bør kjøpe terminalbygget på Rygge sivile lufthavn", at "Rygge bør bli avlastningsflyplass for Gardermoen så snart som mulig", og at samfunnet kan "spare store utgifter ved at Avinor tar driftsansvar for Rygge og bruker Rygge som avlastningsflyplass". Hva er det som gjør at statsråden mener at Rygge er bedre egnet som kommersiell lufthavn i dag enn det har vist seg å være til nå?

Spørsmålsstiller har blitt gjort oppmerksom på at det er knyttet problemer til pasientreisetjenesten, og har fått høre skrekkhistorier fra blant annet Trøndelag, statsrådens hjemfylke. Det har vært folk som har blitt satt av på feil sted, bedt om å vente på en buss som ikke går, en 78 år gammel dame fikk ikke hjelp til å komme seg ut til bilen, og en dame på 84 år ble kjørt rundt i 8 timer, helt uten grunn. Synes statsråden at dette tilbudet er akseptabelt, og hva vil hun gjøre for å bedre pasientreisene?

I sitt første innlegg som helseminister på Stortinget sa statsråden at "Ulikhet er i seg selv en kilde til økte helseforskjeller. Vi skal være en regjering for vanlige folk, en regjering som utjevner forskjeller". Men økningen av egenandelstaket skaper tvert imot større helseforskjeller og rammer sosialt skeivt. Mennesker som har dårlig råd kan i verste fall utsette eller la være å oppsøke legehjelp. Hvis regjeringen ønsker å utjevne helseforskjeller, hvorfor velger regjeringen å beholde økning av egenandelstaket med 465 kroner?

Etter 2023 er Noreg saman med Papua Ny-Guinea og Tyrkia dei einaste landa i verda som opnar for dumping av gruveavfall i sjø, med dei skadeverknadene det fører med seg for sårbare fjord- og havmiljø. Ser statsråden det som aktuell politikk å gje nye løyve til dumping av gruveavfall i sjø (sjødeponi) i komande stortingsperiode?

I Klassekampen 2. november uttalte statsråden at det som står om næringspolitikk i Hurdalsplattformen er mer progressivt enn Solberg-regjeringens næringspolitikk, og at denne regjeringen skal føre en mer aktiv næringspolitikk. Hva mener statsråden er den mest vesentlige forskjellen på Solberg-regjeringens aktive næringspolitikk og Støre-regjeringens aktive næringspolitikk?

Jeg viser til artikkel i Avisa Oslo, 3. november, hvor det står at byrådet de siste årene har brukt nær 600 millioner kroner på oppkjøp av ti private barnehager for å gjøre dem kommunale. Synes statsråden at det er rett å bruke hundrevis av millioner på aktive oppkjøp av private barnehager?

Ifølge Hurdalsplattformen vil regjeringa “Forbetre bemanningsnorma slik at ho sikrar barna nok tilsette”. Nå øker sykefraværet i barnehagesektoren. Årsaken oppgis å være for mange arbeidsoppgaver på for få ansatte og et høyt press. Barnehagene har vært under stort press i hele pandemien. Nå øker smitten blant barn og unge. Til tross for lovnader nevnes ikke økt grunnbemanning i regjeringens forslag til statsbudsjett. Hvordan vil statsråden sikre barna nok ansatte i barnehagen i den situasjonen vi står i nå og på sikt?

Ved spørsmål om hvordan midler til politiet skal fordeles, har statsråden ved flere anledninger vist til at politireformen skal evalueres og arbeidet skal pågå i 2022. Når vil regjeringens evaluering av politireformen være ferdig?

Hva vil statsråden gjøre for å etterkomme ønske fra Marker kommunes ordfører om å gjenåpne det lokale lensmannskontoret?