Vil statsråden sørge for at norske banker får en likere praksis som sikrer at personer uten avklart identitet får tilgang på grunnleggende banktjenester, herunder digitale banktjenester?

Fremskrittspartiet fikk flertall i Stortinget i vår for å endre regelverket slik at entreprenører slipper å innbetale moms til staten, før omtvistet krav er avklart. Stortinget ba regjeringen komme tilbake med nødvendig budsjettmessig oppfølging snarest og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2022. Dette er en enkel sak for regjeringen å kvittere ut, men verken Solberg- eller Støre-regjeringen har ønsket å etterkomme bestillingen fra Stortinget. Når kan entreprenørene forvente at statsråden følger opp bestillingen fra Stortinget?

I valgkampen brukte Arbeiderpartiet ganske hard retorikk mot private bidrag i velferden, selv om vi vet at de gjør en viktig forskjell i manges liv, også for å supplere og hjelpe Nav med å få folk i jobb. I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil legge til rette for at mindre tiltaksleverandører kan levere tilbud til Nav. Vil statsråden her sikre at både private og ideelle tiltaksarrangører får bidra?

Studentenes helse- og trivselsundersøkelse viser en tydelig forverring i studenters psykiske helse i kjølvannet av pandemien. Likevel velger regjeringen å kutte i velferdsmidlene til studentene. Hvordan skal regjeringen oppfylle løftene fra Hurdalsplattformen om å styrke det psykiske helsetilbudet for studenter?

Koronapandemien har styrket utfordringene knyttet til psykisk helse blant studentene, noe både koronakommisjonens rapport og Studentenes helse- og trivselsundersøkelse 2021 bekrefter. Blant annet kan vi lese at over halvparten av studentene oppgir at de er ensomme, og andelen som sier de sliter med alvorlige psykiske plager, har økt til 45 pst. Hva er statsrådens oppfatning av situasjonen, og hva er statsrådens plan for å styrke det psykiske helsetilbudet til studentene på kort og lang sikt?

Den såkalla "Gamvik-modellen" har vist seg å vere ein populær, enkel og effektiv måte å rekruttere unge inn i fiskerinæringa på. I regjeringa Solberg sitt framlegg til statsbudsjett var det derfor sett av eit tilskot på 2 mill. kroner til ei nasjonal søknadsordning basert på "Gamvik-modellen". Regjeringa Støre har derimot vraka dette i sitt framlegg til budsjett. Kan statsråden forklare nærmare kvifor regjeringa ikkje ser verdien i at Gamvik-ordninga blir gjort tilgjengeleg for fleire ungdommar?

I den senere tid har det vært en del oppslag i media hvor det problematiseres at stadig flere fiskere også blir fiskekjøpere. Dette er en utvikling som har skjedd de siste årene, og det er ingen hindringer for en fisker som ønsker å kjøpe et fiskebruk og derved også bli kjøper av egen fangst. For en kjøper som ønsker å erverve et fartøy er det ikke like enkelt, noen ser eierskap av fartøy som en mulighet for råstofftilgang. Hva tenker statsråden rundt situasjon, og ser statsråden noen muligheter for endringer av regelverket?

I Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) foreslår regjeringen en reduksjon på post 161.70 i statsbudsjettet på 1,85 mrd. kroner til Det globale partnerskapet for utdanning (GPE) for perioden 2021–2025. Denne bevilgningen var vedtatt av et enstemmig storting i år. Hva har de internasjonale reaksjonene vært på dette kuttet?

I går skrev utenriksministeren i en pressemelding i forbindelse med giverlandsmøtet for Palestina at Den palestinske selvstyremyndigheten står overfor betydelige budsjettmessige utfordringer, blant annet store budsjettunderskudd. Samtidig publiserte Palestinian Media Watch en artikkel der det fremgår at Den palestinske selvstyremyndigheten har brukt enorme summer på å kjøpe over hundre ambassader og residenser over hele verden. Er dette en god prioritering av Den palestinske selvstyremyndigheten?

Heimevernet består av 41 000 soldater, herav 37 000 i områdestrukturen. For langtidsplanen for forsvarssektoren 2021–2024 anbefalte Forsvarssjefens fagmilitære råd i de to mest ambisiøse alternativene B og A en økning til totalt 42 000 soldater i Heimevernet. Hvilke militærfaglige begrunnelser tilsier en økning på 7 000 soldater i HV-områdestrukturen ut over forsvarssjefens anbefaling, slik Hurdalsplattformen legger opp til, og hvorfor prioriteres en så kraftig økning i Heimevernet foran en rekke andre strukturelementer som fagmilitært er gitt høyere prioritet?

En million plastflasker forbrukes globalt, hvert minutt, hele året, med årlige klimautslipp relatert til plastflaskeproduksjon estimert til å være i underkant av én milliard tonn CO2. En rapport fra stiftelsen Verdens økonomiske forum anslo i 2016 at plast i 2050 vil veie mer enn fisken i havet. Kan statsråden redegjøre for hvorfor man velger å avstå fra å regne eksisterende skog med i klimaregnskapet, og dernest begrunne hvorfor man ikke heller benytter klimamidler og ressurser til tiltak mot global plastforsøpling?

Hvilke konkrete fylkeskommunale tjenester til innbyggerne i Troms og Finnmark vil etter statsrådens mening bli bedre som følge av en oppsplitting av fylkeskommunen?

I brev fra statsråden 12. november gir han 10 kommuner og 4 fylkeskommuner anledning til å fremme søknad om grenseendring etter inndelingsloven. I brevet står det: "I henhold til regjeringserklæringen vil regjeringen sende en sak til Stortinget med forslag om å innvilge den innsendte søknaden fra fylkestinget i Troms og Finnmark." Men en slik søknad foreligger ikke, kun et vedtak om "å forberede en sak om søknad". Saken skal behandles i desember. Mener statsråden at det er god forvaltningsskikk å behandle en søknad som ikke foreligger?

Regjeringen har de siste ukene brukt krefter på å annonsere og promotere reversering av kommunereformen, istedenfor å presentere forslag som bidrar til vekst og utvikling i kommunene og hvordan man kan fortsette å levere gode tjenester til innbyggerne. Vil statsråden legge til rette for at kommunereformen kan fortsette, og støtte de kommunene som er inne i kommunesammenslåingsprosesser med gjennomføringen av disse?

"- Det er uanstendig av staten å opptre slik", seier ordføraren i Stjørdal, Ivar Vigdenes, Senterpartiet, til NRK. Bakgrunnen er at både den avgåtte og sittande regjeringa ynskjer å endre spelereglane for prøveprosjekt mellom stat og kommunene med kort varsel. Har ordførar Vigdenes eit poeng at dette kan bety at tilliten frå Kommune-Noreg når det gjeld å delta i prosjekt blir mindre?

Regjeringen har gått inn for en oppløsning av Troms og Finnmark fylkeskommune, både i Hurdalsplattformen og også i brev til fylkestinget i Troms og Finnmark fylkeskommune. Kan statsråden gi en beskrivelse av den konkrete planen regjeringen har for oppløsningen av Troms og Finnmark fylkeskommune, særlig på punkter som gjelder tidsperspektiv, utredning av konsekvenser og kostnadene for oppløsning, men også den økonomiske situasjonen som Troms og Finnmark vil være i etter oppløsning?

Statsråden ser ikkje at det er naudsynt med ei stortingsbehandling av E39 Stord – Os. Regjeringa føreset at Statens vegvesen jobbar vidare med statleg reguleringsplan basert på vedtatt kommunedelplan for midtre konsept. Likevel er det andre aspekt ved prosjektet som er interessante. Her tenkjer eg i første rekke på korleis Statens vegvesen skal arbeide innanfor forsøksordninga med «tidleg involvering», som dette, og E6 Fauske – Mørsvikbotn representerer. Korleis vil statsråden følge opp dette?

Representanten Frank Sve, Fremskrittspartiet, har i ulike medier hevdet følgende: No er det Arbeiderpartiet og Senterpartiet som styrer, og det dei no faktisk presterer er eit minimalt kutt i ferjeprisane på om lag 5 pst. reelt. Er denne påstanden feil, og hvordan blir den nominelle prisutviklinga på ferger med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering sammenlignet med Høyreregjeringa sitt forslag til statsbudsjett og da Fremskrittspartiet hadde samferdselsministeren?

Fremskrittspartiet har i mange år presset på for å få slipet og løst utfordringene med Svinesundsterskelene. Svenske myndigheter har vært lunkne tidligere, noe som gjør det ekstra viktig at Norge fortsetter å presse på. Solberg-regjeringen svarte meg på et spørsmål i januar i år at regjeringen ville komme tilbake til Stortinget i lys av Kystverkets gjennomgang. Når vil dagens regjering komme til Stortinget med dette, og hva er regjeringens plan for å få slipet Svinesundstersklene?

Straumprisane er no rekordhøge i dei folkerike områda på Aust-, Vest- og Sørlandet, og "vanlege folk" og hushaldningar opplever 3–4–5 gongar høgare straumrekningar enn normalt. Kva har statsråden tenkt å gjere med at "vanlege folk" får så høge straumrekningar at dette også raskt kan gå ut over moglegheita deira til å kunne få ei normal julefeiring med normal julehandel fram mot julehøgtida som er så viktig for oss alle?

Både psykisk helse og å få flere i jobb har blitt trukket frem som noe Arbeiderpartiet ville satse på dersom de kom i regjering. Kan statsråden fra Arbeiderpartiet forklare hvordan kuttet deres på 15 mill. kroner til Fontenehus passer inn i denne satsingen?

Kommunistregimet i Beijing begår systematiske menneskerettighetsbrudd mot minoriteter og demokratiforkjempere i eget land. Vil statsråden ta initiativ til norsk diplomatisk boikott av vinter-OL i Beijing i 2022 for å sabotere regimets forsøk på å sportsvaske egne menneskerettighetsbrudd?

I eit intervju med Finansavisen 18. november les eg at statsråden varslar at regjeringa vurderer å auke statleg eigarskap i einskilde selskap, men òg selje seg ned i andre. Kva for selskap er aktuelle for nedsalg, og kva for selskap er aktuelle for statleg oppkjøp?

Senterpartiet har vært tydelige på at de ønsker mindre konkurranse i deler av dagligvaremarkedet, og nå ligger det an til at melken blir dyrere for vanlige folk. Arbeidsplasser i distriktene står i fare for å bli sentralisert som en konsekvens av at Rørosmeieriet og Q-meieriene plutselig ikke lenger skal få distribusjonstilskudd. Iverksettelsen kom med svært kort varsel og får store konsekvenser. Siden klagen på vedtaket nå ligger på statsrådens bord, vil statsråden stanse iverksettelsen av vedtaket til klagesaken er behandlet?

I siste nummer av Politiforum kan vi lese at 34 av 104 ordførere uten polititjenestested i dag ønsker å opprette et tjenestested i sin kommune. Ettersom statsråden tidligere har sagt at kommunenes ønsker skal vektlegges ved etablering av nye polititjenestesteder, kan vi da legge til grunn at de 20 nye polititjenestestedene vil etableres blant de 34 kommunene som er omtalt på side 35 i Politiforum nr. 11 2021?