Spørretime

Onsdag 04. mai 2022kl. 10.00

Muntlig spørretime

Følgende regjeringsmedlemmer vil være til stede:
Bilde av Anniken Huitfeldt
Anniken Huitfeldt (A)
Bilde av Bjørnar Skjæran
Bjørnar Skjæran (A)
Bilde av Ingvild Kjerkol
Ingvild Kjerkol (A)

Ordinær spørretime

Ordinær spørretime holdes umiddelbart etter muntlig del
Innleverte spørsmål:
  • 1. Fra Fredrik Holm (H) til statsministeren

    Når vil regjeringen igangsette utredningen om EØS-samarbeidet de siste ti årene og utredningen om nærstående lands erfaringer med å ha andre avtaler med EU- enn EØS-avtalen?
  • 2. Fra Roy Steffensen (FrP) til finansministeren

    Til Dagbladet 26. mars uttalte finansministeren om de høye bensinprisene: "Vi ser på virkemidler hele tiden, og vi følger situasjonen tett." Hvor høy må bensin- og dieselprisen være før finansministeren går fra å følge situasjonen tett og se på virkemidler til faktisk å iverksette tiltak?
  • 3. Fra Frank Edvard Sve (FrP) til finansministeren

    Staten tar inn svimlande summar i avgifter på diesel og bensin og mva. med bakgrunn i dei skyhøge drivstoffprisane. Drivstoff har ein grunnpris før avgifter og mva. som sikkert er forholdsvis låg. Kan statsråden leggje fram kva staten har teke inn og fylt på pengebingen i statskassa pr. dato i 2022 i avgifter/mva. når det gjeld drivstoff?
  • 4. Fra Bård Ludvig Thorheim (H) til fiskeri- og havministeren

    Solberg-regjeringen la til rette for byggestart i 2023 for et test- og øvingssenter for oljevernberedskap i nordområdene. Senteret skulle etableres på Fiskebøl i Vesterålen. I et brev fra Nærings- og fiskeridepartementet datert 7. april bes Kystverket utrede en nedskalering av prosjektet og utbygging av testfasiliteter i Horten i stedet. Kan statsråden bekrefte at senteret vil bli realisert på Fiskebøl med samme innhold, omfang og tidsplan som Solberg-regjeringen vedtok, og som Stortinget har sluttet seg til?
  • 5. Fra Hårek Elvenes (H) til forsvarsministeren

    Den 20. mars utløp Forsvarets beredskapsavtale med WilNor. Forsvarssjefens kommunikasjonssjef uttalte da følgende til VG: "Når avtalen faller bort, kan det få den kortsiktige virkning at evnen til alliert mottak blir lavere." Regjeringen skriver i Meld. St. 10 (2021–2022) at den vil "se på hvordan både nasjonale og allierte logistikkbehov kan ivaretas gjennom videreutvikling av strategiske avtaler og optimalisering av det eksisterende logistikkapparatet". Hvorfor har regjeringen latt WilNor-avtalen utløpe uten en fullgod erstatning?
  • 6. Fra Guri Melby (V) til samferdselsministeren

    På bakgrunn av bortfall av koronakompensasjon og færre reisende etter pandemien må flere kollektivselskap nå kutte i rutetilbudet. Færre passasjerer har gitt lavere billettinntekter. Hvilke grep vil statsråden ta for å sikre at vi opprettholder et godt kollektivtilbud over hele landet?
  • 7. Fra Sveinung Rotevatn (V) til samferdselsministeren

    Kan Bane NOR eller Jernbanedirektoratet nå si noe om når vi kan vente dobbeltsporet på Østfoldbanen, inkludert Moss stasjon, ferdigstilt?
  • 8. Fra Ola Elvestuen (V) til samferdselsministeren

    I lys av den nye informasjonen om kostnadene på Fornebubanen – vil staten ta en større andel av denne kostnaden?
  • 9. Fra Emma Georgina Lind (V) til samferdselsministeren

    Hvorfor har ikke staten prioritert å igangsette prosessen med å få på plass en byvekstavtale for Kristiansandregionen, og når kan vi forvente at denne forhandlingen kommer i gang?
  • 10. Fra Erlend Svardal Bøe (H) til samferdselsministeren

    I Nasjonal transportplan er det satt av 10 milliarder kroner til forhandlinger om byvekstavtale i fem byområder, blant annet Tromsø. I et brev fra regjeringen til Tromsø kommer det frem at regjeringen ikke kan gi tilsagn om økonomiske rammer for en avtale nå. Det skaper usikkerhet om tidsperspektivet for en byvekstavtale for Tromsø, og hvor mye regjeringen skal bidra med. Vil en byvekstavtale med Tromsø være inngått i løpet av 2022, og er det slik at regjeringen med dette tar ned ambisjonsnivået for utbygging av samferdsel i Nord-Norges største by?
  • 11. Fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

    TV 2 har satt fokus på mange problemer knyttet til Norsk pasientskadeerstatning (NPE), en ordning som i en undersøkelse slaktes av et samlet korps advokater. De mener blant annet rettssikkerheten ikke er god nok. Pasienter som har blitt skadet i det offentlige helsevesenet, blir ikke utredet, og vi har sett at det blir satt en invaliditetsgrad som synes å være alt for lav. Hvordan rettferdiggjør statsråden at hun selv var tydelig på en full gjennomgang av NPE da hun satt i opposisjon, mens hun nå ikke mener dette er en prioritet?
  • 12. Fra Seher Aydar (R) til helse- og omsorgsministeren

    I Helsedirektoratets veileder for tannbehandling står følgende: Hva som er god klinisk praksis i tannhelsetjenesten, er uavhengig av om pasienten betaler selv eller en annen part bidrar økonomisk til behandlingen. Allikevel har det kommet fram at mennesker som får tannbehandling dekket av Nav, får behandling etter lavere faglige standarder. Vil statsråden gjøre noe for å sikre en mer likeverdig praksis?
  • 13. Fra Hege Bae Nyholt (R) til kunnskapsministeren

    Merknad: Utsatt til neste spørretime
    Regjeringen la nylig fram forslag til endringer i barnehageloven, jf. Prop. 82 L (2021–2022). Hvorfor gis ikke kommunene her mulighet til å prioritere ideelle barnehager, slik regjeringen har lovet de vil gjøre i Hurdalsplattformen, og som også Stortinget har bedt regjeringa utrede for flere år siden, jf. vedtak nr. 460 13. februar 2018?
  • 14. Fra Ingunn Foss (H) til justis- og beredskapsministeren

    Europakommisjonen skal etter planen legge frem lovforslaget "to fight child sexual abuse material (CSAM) online" den 11. mai. Det nye lovforslaget "will require companies to detect, report, and remove child sexual abuse". En slik rapporteringsplikt er viktig for å avdekke og stanse seksuelle overgrep på internett. Det er usikkert når forslaget eventuelt vil bli vedtatt, og om det vil bli merket som EØS-relevant. Vil statsråden på eget initiativ innføre en slik meldeplikt i Norge, eller vil statsråden følge etter EU?
  • 15. Fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

    Merknad: Utsatt til neste spørretime
    Flere analytikere melder om fare for kraftrasjonering og vedvarende ekstreme strømpriser framover. NVE med flere roper varsko om svært lav grunnvannstand. Magasinfyllingsgraden setter nye bunnrekorder, mens krafteksporten setter nye topprekorder, strømprisene likeså. Statsråden har tidligere uttalt at magasinfyllingsgraden er tilstrekkelig, og at det ikke er fare for kraftrasjonering. Kan statsråden klargjøre hva han baserer disse bastante påstandene på, når det kommer alarmrop fra så mange forskjellige hold, både private og statlige?