Finansministeren viser til at pengebruken må haldast låg på grunn av fare for inflasjon og auka renter. Dette er også grunngjevinga for at regjeringa no varslar stopp og forseinking i større veg- og anleggsprosjekt. Vidare ser vi at finansministeren ikkje vil kompensere transport-, bygg- og anleggsbransjen for dei ekstremt aukande kostnadane innan drivstoff og alt av byggevarer. Kan statsråden forklare kvifor dette prinsippet ikkje er gjort gjeldande for eit landbruksoppgjer på over 10 milliardar kroner?

I Prop. 90 S (2021–2022) Samtykke til inngåelse av tilleggsavtale mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid, fremgår det at USA kun vil forpliktes til å følge Norges regelverk og folkerettslige forpliktelser i Norge dersom det er forenelig med USAs tjenstlige behov. I innspill til Stortinget påpeker ICJ-Norge at informasjonen om myndighetsoverføring til USA i Prop. 90 S er «mangelfull og noe tilslørende». Hva er de juridiske vurderingene om suverenitetsavståelsen i avtalen fra Justis- og beredskapsdepartementet og fra Utenriksdepartementets lovavdeling?

I revidert nasjonalbudsjett reduserer regjeringen bevilgningene under kap. 160 Helse med samlet over 600 millioner kroner, blant annet et kutt i bevilgningen til Verdens helseorganisasjon (WHO) på 118 millioner. Hvordan vurderer statsråden at dette kan påvirke verdenssamfunnets evne til å bekjempe den stadig pågående covid-19-pandemien?

I Norge beskytter vi viktige naturområder gjennom vern. Vernet skal bidra til bevaring av både natur, arter og økosystemer. Noen områder vernes strengere, som naturreservater, og det er strenge regler for aktivitet i områdene. Imidlertid kan forvaltningsmyndighetene gjøre unntak fra vernebestemmelsene, blant annet dersom hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Hva mener statsråden er vesentlige samfunnsinteresser som kan tilsidesette lovens strenge vern?

I inneværende langtidsplan for forsvarssektoren vedtok Stortinget å utrede Haslemoen som supplement til Terningmoen. I statsbudsjettet for 2022 står det at det pågår flere parallelle utredninger i Forsvaret, og at regjeringen vil komme med et helhetlig forslag til hvordan dette bør ivaretas. Hva har siden blitt gjort for å utrede Haslemoen som supplement til Terningmoen, og vil statsråden sørge for at en utredning av Haslemoen er med i grunnlaget for vurderingene av hvilke investeringer som skal gjøres på Terningmoen?

Hvordan vurderer statsråden NATOs nye strategiske konsept, sett i lys av Russlands brutale og folkerettsstridige krigføring i Ukraina?

Riksvei 36 er hovedaksen mellom E18 og E134. Dette er vurdert som en viktig akse for næringslivet og beboerne i Grenlandsregionen og fylket. I Nasjonal transportplan 2022–2033, som ble vedtatt under Solberg-regjeringen, ble strekningen mellom Skjelsvikdalen og Skyggestein prioritert for utbygging. Formannskapet i Porsgrunn har fattet et vedtak som ser ut til å sette en stopper for planarbeidet med riksvei 36 gjennom Grenland, noe som kan medføre at hele prosjektet må utsettes eller avlyses. Hva er statsrådens vurderinger av denne situasjonen?

I revidert nasjonalbudsjett kutter regjeringen 264 mill. kroner til arbeidsmarkedstiltak fordi det forventes vekst i sysselsettingen i år. Kuttet innebærer i praksis 4 700 færre plasser i gjennomsnitt per måned i andre halvdel av 2022. For bare noen måneder siden kom regjeringen med en såkalt jobbpakke der det blant annet skulle opprettes 1 000 flere tiltaksplasser. Den forrige statsråden begrunnet dette med at det var et enormt behov for slike prioriteringer, og det skulle satses sterkt. Hvorfor snur regjeringen tvert om nå?

Vil statsråden foreta seg noe for å hindre nedleggelse av hjelpemiddelsentralen i Telemark?

I revidert nasjonalbudsjett bevilger ikke regjeringen mer midler for å sikre fastlegeordningen. Det er ingen sammenheng mellom helseministerens løfter om fastlegeordningen, før og rett etter valget, og det hun nå prioriterer. Etter at Solberg-regjeringen la frem sitt budsjett høsten 2021, har utfordringene knyttet til fastlegeordningen forverret seg. Dette understrekes av Helsedirektoratets oppfølgingsrapport om handlingsplanen for allmennlegetjenesten i februar 2022. Hvordan vil statsråden sikre fastlegeordningen uten å styrke den ytterligere i 2022?

Eldreombudet skal fremme eldres interesser og være en pådriver i arbeidet med hvordan vi skal klare å skape et mer aldersvennlig samfunn som i større grad anerkjenner eldre som en verdifull bidragsyter i samfunnet. I forslaget til revidert nasjonalbudsjett vil regjeringen avvikle Eldreombudet slik at landets eldre mister sitt viktigste talerør og sin vaktbikkje. Mener statsråden avviklingen av Eldreombudet styrker eller svekker arbeidet med å skape et mer aldersvennlig samfunn og ivaretakelsen av eldre sine rettigheter?

I Smaalenenes Avis kan man lese at fastlegen i Mysen er forsvunnet. Det betyr at mange pasienter ikke får fornyet resepter eller får den legehjelpen de trenger. Heldigvis er det noen nylig pensjonerte leger som sier de kan jobbe som vikar på dagen for legekontoret til fastlegen er tilbake, men for å få betalt må man ha avtale med Helfo. Ventetiden er lang, og byråkratiet setter en stopper for å tilby rask legehjelp. Vil statsråden ta initiativ til å få på plass en «fast track»-ordning, slik at folk får den legehjelpen de har krav på?

Korleis er tilfanget av søknader av høg kvalitet frå næringslivet om midlar frå ulike statlege ordningar for næringsretta forsking så langt i 2022 samanlikna med tidlegare år, og korleis vil regjeringa legge til rette for å auke statlege bidrag tilpassa ein eventuell auka pågang?

Regjeringa har i Hurdalsplattformen gått inn for å øke Norges sjølforsyningsgrad. Økt norsk sjølforsyningsgrad kan i dag best oppnås ved økt planteproduksjon og en overgang fra importavhengig kraftfôr til utmarksbeite og fôr på norske ressurser og areal. Hvordan vil statsråden gjennom jordbruksoppgjøret stimulere til at vi får opp sjølforsyningsgraden og får produsert mer norsk mat på norske ressurser?

Selv om rusreformen ble nedstemt i 2021, har det skjedd store endringer på feltet. Signaler fra Riksadvokaten og Høyesterett har ført til en usikkerhet i politiet og domstolene om hvordan mindre alvorlige narkotikasaker skal håndteres. I politiet er det usikkerhet om hvordan slike saker skal prioriteres, og i domstolene om hvor grensen mellom rusavhengige og andre brukere skal trekkes. Mener statsråden at rettstilstanden på området er klar nok, og hvis ikke, hvordan vil statsråden gjøre rettstilstanden klarere?

Det diskuteres i Europa å frikoble gass- og strømprisene. I tillegg stilles det krav om beredskap og høyere fyllingsgrad av gass. Kan statsråden redegjøre for hva regjeringen mener om forslagene om større frikobling av strøm- og gasspriser som diskuteres i Europa, hva tenker regjeringen om at Europa stiller høyere krav til fyllingsgrad og beredskap på gass, og hvordan kan den tankegangen påvirke kravene vi stiller til norsk vannkraft?